- I dag får vi ikke engang lov til å gi unga et rapp over fingra, sa norsklæreren min på barneskolen. Han hadde en sarkastisk tone og veivet linjalen frem og tilbake.

Og bra er det, tenkte vi, men dersom han hadde hatt lov, ville sikkert mange av oss lært den jævla preposisjonsrekka.

Tukt og avstraffelse var dog ikke uvanlig på Bastøy Skolehjem. Snarere motsatt. Bastøy utenfor Horten ble i 1898 kjøpt opp av staten for å anlegge et «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter», og i 70 år var det et sted som foreldre truet med å sende ungene sine til dersom de ikke oppførte seg. Her fikk unger helt ned i åtteårsalderen juling for den minste fis, og i nyere tid meldes det om seksuelt misbruk og tortur. Slik går det når man driver med « ... en kristelig Aand ledet Opdragelse.»

I år er det hundreogti år siden den første gutten ankom øya, og fredag har filmen «Kongen av Bastøy» - med Stellan Skarsgård og Benjamin Helstad i hovedrollene - premiere. Filmen tar utgangspunkt i et faktisk opprør som skjedde på øya i 1915, og ikke uten grunn - som vi skjønner av historiene.

=

© Filmweb

BASTØY SKOLEHJEM besto av fem internater hvor omtrent hundre gutter bodde frem til krigen. Etter krigen ble det budsjettert med 90 elever. Disse fikk opplæring i gårdsdrift og praktisk håndverk som snekring, blikkenslager og maling. Men det var langt fra noen koselig folkehøyskole. Det var snarere et fengsel, og allerede i 1907 utkom boka «Under loven», der forfatter og tidligere Bastøy-lærer Mikael Stolpe (psevdonym for Bjørn Evje) beskrev den brutale behandlingen guttene gjennomgikk. Senere beskriver Yngvar Ustvedts bok «Djeveløya i Oslofjorden - Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» noe av det samme. Frem til krigen var det opplest og vedtatt at fysisk avstraffelse, eller «Legemlig Refselse med Slag af Birkeris, indtil 12 Slag paa den blottede Bag» var en fornuftig måte å få skikk på rampungene på, men flere hevder at gamle vaner var vonde å vende på Bastøy og at det vanket juling for uskikkelige gutter helt til stedet ble lagt ned i 1970 (fra 1953 skiftet det navn til Foldin verneskole, og fra 1965 het det Foldin offentlige skole).

=

© Filmweb

ARNE KOM til Bastøy som åtteåring i 1943, og til Borreminne - Borre Historielags årsskrift - kan han fortelle om slag med bjørkeris for den minste lille ting. Gutta kunne også risikere å havne på isolat i opptil to uker dersom de gjorde noe virkelig galt, og Arne selv måtte stå oppreist en hel natt fordi han var med på en putekrig. Gutter (noen av dem var åtte år) som tisset på seg av frykt, fikk juling.

I 2000 kunne da 73 år gamle Leif Ingar fortelle til VG at han som sjuåring på 30-tallet fikk sju lange år på Bastøy med mishandling, seksuelle overgrep, sadisme og terror. Leif Ingar anslår at han ble seksuelt misbrukt mange hundre ganger.

«Jeg turde ikke å protestere, da hadde jeg blitt slått helseløs», sier han til VG.

Da moren hans døde, fikk han følgende beskjed: «Mora di er død, men du skal ikke hjem i begravelsen». Da var Leif Ingar ni år gammel.

I 1970 BLE skolehjemmet nedlagt, og i stedet ble det opprettet et vernehjem for arbeidsuføre og alkoholikere. I 1984 åpnet Bastøy Fengsel, som er et lavsikkerhetsfengsel og verdens første humanøkologiske med de tre grunnpilarene: Økologi, humanisme og ansvarsutvikling. Ironisk nok føler man nå altså for å gi tommelen opp for Bastøy som fengsel; med tanke på forhistorien. For nei ¿ alt var ikke bedre før.

«Kongen av Bastøy» har premiere 17. desember.



Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!