Mordforsøket

</p> <p>Legenden er som følger: Omtrent 200 år før vår Herres sønn ble født, fant den greske matematikeren og oppfinneren Arkimedes opp et våpen som kunne antenne skip med kun sollys som ammunisjon. Ifølge myten laget Arkimedes en konstruksjon bestående av speil, og denne innretningen samlet solstråler til noe som må ha minnet om et kraftig laservåpen, og som klarte å antenne romerske skip ved Siracusa på Sicilia.</p> <p>Myten om Arkimedes sitt våpen ble testet ut og avkreftet av «Mythbusters» i 2005. Hvorfor i all verden de skal prøve den ut igjen, vites ikke. Men her står jeg nå da, på taket til Mythbusters' hovedkvarter i San Francisco, med et speil i hånda gjennom det som er et halvhjertet forsøk på å tenne på Jamie Hyneman.</p> <p>Hynemans makker - den lett sadistiske Adam Savage - instruerer og forteller, og når kamera går løfter vi (vi er tolv stykker) opp speilet og peiler strålene inn mot programlederen som står på et tak på andre siden av veien.</p> <p>Hva faen skal Discovery fylle sendetiden med nå, nå som vi er i ferd med å ta knekken på bustebarten, tenker jeg. «Mythbusters» er jo tross alt et av kanalens mest populære programmer.</p> <p>Jeg kjenner blodsmaken i munnen og lukten av brent kjøtt. Eventuelt er det svettelukten til min partner in crime ved siden av meg. Det er vanskelig å si.</p> <p>I flere minutter står vi der og dreper. Dette er mord i vitenskapens navn.</p> </div>

I LØPET AV åtte sesonger, og en hel haug av repriser, er vi blitt kjent med lettsvidde Jamie og lattermilde Adam. Vi har også stiftet bekjentskap med de tre sidekicksa Tory Belleci, Grant Imahara og vitenskapens mest sexy siden Albert Einstein; rødtoppen Kari Byron.

Denne gjengen utgjør Mythbusters - et knippe spesialeffektmakere med levebrød å bygge ting som de senere sprenger, til fjernsynsseernes store fornøyelse. Det er mulig det er litt mer komplisert enn som så, men ingenting banker deg ut av bakrusen som en god eksplosjon.

I korte trekk handler «Mythbusters» om myter, legender og sagn, og om hvorvidt man kan bekrefte eller avkrefte om det er noe hold i historiene. Kan man for eksempel splitte en pil med et perfekt bueskudd av en annen pil? Det hevder Robin Hood-myten, men svaret er nok «nei». Myten er «busted», som man sier her i gården. Gutta har testet det ut tre ganger, men fortsatt hevder flere TV-tittere at det går an.

Er virkelig elefanter redd for mus? Jo, visst faen er de det. Det har Mythbusters bevist, og myten er dermed «confirmed».

- Jeg tror den elefant-mus-myten er den som har vært mest overraskende for oss alle, sier Adam.

Myteknuserne har invitert den internasjonale pressen til en bråkete kafé i ytterkanten av San Francisco for å svare på (all verdens) spørsmål. For Jamies vedkommende kan det altså fort bli hans siste måltid.

- Er dere ofte overrasket over resultatet?

- Ja, det hender. Vi testet ut en myte som går på uttrykket «som en okse i en porselensbutikk». Det er jo det vi sier om en person som er veldig klønete og klarer å ødelegge alt, sier Tory.

Mythbusterne laget en provisorisk porselenssjappe og dyttet fem okser inn i butikken.

- Vi ble svært overrasket da de bare gikk pent mellom hyllene uten å ødelegge noe som helst.

IDEEN TIL «Mythbusters» kom fra en australsk TV-produsent som ønsket å gjøre noe annet enn bare å snakke om hvorvidt ting går an eller ikke. Året var 2003 og Jamie Hynemans verksted, «M5 Industries», hadde på den tiden jobbet med spesialeffekter til et tusentalls reklamefilmer og flere titalls spillefilmer, som 80-tallssviska «Top Gun» og «The Nightmare Before Christmas».

- M5 er det stedet dit folk drar når de ikke vet hvor de skal få laget det de er ute etter. Vi kan bygge stort sett alt, sier Jamie.

- Bruker dere fortsatt verkstedet til andre ting enn Mythbusters?

- Jeg ga opp til slutt. Showet er en fulltidsjobb, og Adam og jeg fant ut at jobbing med reklamer og filmproduksjoner alltid er hastearbeid. Produsentene trenger det «nå!», og da er det vanskelig å kombinere den delen med «Mythbusters».

- Dessuten er det ikke alltid like kompatibelt å jobbe med spesialeffekter samtidig som man er kjent. Dersom vi er på en utendørs reklamefilminnspilling, hender det seg at det kommer folk forbi og roper «Mythbusters», og dermed ødelegger hele scenen, skyter Adam inn.

- Ja. Det har skjedd, bekrefter Jamie.

- Men det er merkelig. Det som er med slike realityshow, er at vi kommer hjem til folk gjennom fjernsynet hele tiden, og folk tror de kjenner oss godt. Så vi får kanskje en litt annerledes reaksjon fra fans enn det mange andre kjendiser gjør. Det kan fort komme ut av kontroll, sier Jamie.

Han virker som en fyr som lett kan føle at verden brenner dersom han ikke har overblikk. I serien fremstår imidlertid Jamie som en rolig fyr. Kontrollert og intellektuell. Han er alltid den som prøver å tilnærme seg problemene med en less-is-more-metode. Den rake motsetningen til Jamie er Adam, hvis etternavn Savage passende nok betyr villmann.

Adam ble med i serien fordi Jamie ikke følte han klarte å bære programmet alene.

- Hva føler du er mest tilfredsstillende: Å bygge ting eller å sprenge ting?

Adam ler.

- Ingen av delene. Det å løse problemene før vi begynner å bygge, er det jeg liker best - når man må sette seg ned og tenke igjennom hvordan man skal få det til.

- Og hva slags kriterier legger du til grunn for en god myte?

- For meg begynner det med en god historie som vi synes er interessant, og så må vi være fysisk involvert i prosessen. Vi kan ikke bare snakke om det. Det handler mye om det eventyret vi går igjennom når vi løser det. Hvis det er noe som ikke nødvendigvis er morsomt, må vi finne morsomme måter å få det frem på, sier Adam.

- Finnes det myter dere ikke får lov til å gjøre av produsenten?

- Ja, avbryter Tory.

- Jeg vil for eksempel teste ut det å legge utfor Niagarafallene i en tønne. Det tror jeg hadde vært kult, men det er en av de tingene produsentene føler er for farlig.

- Finnes det myter dere ikke gjør fordi dere er redde for at folk vil teste det ut selv?

- Det skjer. Vi testet for eksempel en myte om det å varme visse sukkertøy i mikroen. Da fikk vi høre at noen hadde testet det ut etter oss, og at sukkertøyet hadde eksplodert i munnen på dem. Så vi må også huske at folk er nysgjerrige. Jeg, for eksempel, gjorde dette her som unge, og nå får jeg betalt for det, sier Tory.

OG VI, PÅ vår side, får betalt av vår arbeidsgiver for å ta livet av en amerikansk programleder. Vi har vært på en omvisningsrunde i M5 - et verksted som er mindre enn man får inntrykk av på TV - og vi har sett gamle modeller og konstruksjoner fra tidligere programmer. Vi har sett bokser, skrot og det som mest av alt kan minne om et utstillingsrom fullt av nips og gamle leker. Vi er blitt fortalt om sikkerhetsrutiner og gamle episoder, og vi har fått høre at vi overhodet ikke kan ta bilder av veggen på kontoret der planen for neste sesong henger.

Nå har vi tatt hanskene på og gått opp på taket, der vi skal begå et vitenskapelig drap.

- Ser dere på dere selv som vitenskapsmenn?

- Nei. Ikke i det hele tatt, sier Tory.

- Og det er nettopp det som er fint med showet; folk kan bedre relatere seg til oss som vanlige, nysgjerrige mennesker heller enn vitenskapsmenn.

Vanlige mennesker begår riktignok ikke drap, men skitt au.

- Man trenger ikke å være vitenskapsmann for å være interessert i vitenskap, skyter Kari Byron inn.

- Jeg har gjort dette i sju år, men det er først i det siste jeg har forstått at det virkelig er en jobb.

- Kjenner du til om vitenskapsmenn har tatt i bruk deres resultater?

- Det vet jeg ikke, men jeg har hørt at politiet nå har med seg pistoler om bord på fly. Før gjorde de ikke det fordi de trodde at dersom de avfyrte et skudd, og det ble hull i flyet, ville hele flyet rakne på grunn av trykkforskjellene. Men vi testet det, og det viste seg ikke å stemme. Derfor har de nå lov til å bære våpen på flyet. Det er i hvert fall det jeg har hørt, sier Tory.

PÅ TIDE Å drepe. Vi er blitt sendt opp på taket med streng beskjed om ikke å se i kameraet. Vi har fått solkrem, solbriller og hansker. Dette er det overbeskyttende Amerika, tross alt. En liten solbrent hudflekk kan bety søksmål i millionklassen.

Nå står vi på rekke og rad, og tar imot instruksjoner fra Adam. På hans kommando løfter vi speilet og peiler solstrålene inn mot Jamie. Vi prøver flere ganger, og jeg vurderer å fake en leddbåndsskade bare for å spe litt ekstra på MANN-lønna.

Etter tjue minutter er alt over. Opptaket er i boks, og Adam er happy.

Det er leit å si det, men ingenting skjedde. Etter forsøket dukket Jamie opp igjen med brillene og alpelua, og den monotone, i overkant avslappede stemmen sin. Ikke så mye som et hårstrå på den notorisk utrimmede barten var svidd.

Men siden vi i MANN liker både å underholde og overraske, kan vi si at han døde. Du vet... for the sake of journalism. Jamie var en god mann, og vil bli husket. RIP.

</p> </div>

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.