Reise / Krakow
Et sjøslag under Gud
En gedigen fyllefest overvåket av Gud i romantiske omgivelser fulle av kulturelle minner og en fryktelig stygg historie: Velkommen til Krakow.
- Are you British?
Bartenderen gir meg et mistenksomt blikk, mens han nølende plasserer ølglasset under tappekrana.
- Norwegian, sier jeg.
- Good, sier bartenderen, og krever omtrentlig 12 kroner av meg for en halvliter av det polske ølet Zywiec.
Det er ikke for å være høflig at han lurer. Krakow er så overbesøkt av britiske utdrikningslag at flere barer har sett seg nødt til å plassere skilter på dørene der det står «No Brits Allowed». Bruken av slike apartheid-lignende metoder er ikke vanskelig å forsvare. Selv ikke for en fredselskende nordmann som har halvannen dag på seg til å lære Krakow å kjenne. Her blir den 800 år gamle brosteinen i gamlebyen nedspydd av fulle engelskmenn hver dag i sommerhalvåret, og for dem høres Auschwitz bare ut som en ny drink de ikke har prøvd.
Derfor holder vi oss unna briter denne gangen, og hever glasset i honnør for Krakow og polakkene. Vi skal utforske byen på en, om ikke helt edruelig, så i hvert fall en mer stilfull måte.
DET FØRSTE tegnet på at du nå har landet i et gammelt østblokkland, er veien fra flyplassen. Det slår aldri feil: Krakow, Praha, Budapest - ingen av disse store østeuropeiske byene har veier som tyder på at myndighetene har noen særlig interesse av at folk skal ferdes trygt mellom flyplass og by. Det finnes mer bedagelige ruter mellom gårder på Hedmarken, og taxisjåføren går virkelig inn for å treffe alle hull på vår vei. 60 polske zlotys senere ankommer jeg Hotel Cracovia, og finner ut at beskrivelsen «midt i sentrum» tydeligvis er relativ. Cracovia er et billig 3-stjerners som visstnok pleide å huse østblokkenes statsledere under kommunistperioden. Ingenting er forandret siden den gang, og siden vi alle vet hvor opptatt disse gamle kommunistene var av komfort, er det ikke rart denne journalisten blir nødt til å ta seg noen innsovningspils før morgensola står opp.
Betyr så dette at Krakow kun er et fyllehøl der det eneste man gjør er å oversvømme leveren? Nei, på ingen måte, men man kan trygt si at fest og moro setter et større preg på byen i dag enn det gjorde den gang da den mystiske hertugen Krak grunnla byen ved å drepe en drage i en hule under Wawel-høyden sør i gamlebyen. Et punkt krakowianerne selvfølgelig vet å utnytte; i dag ser du denne dragen overalt i byens mange suvenirsjapper. Du har også mulighet til å ta en tur ned i hula, eller sende en sms til rett nummer for å få den seksbeinte dragestatuen utenfor til å blåse ild.
TEORETISK SETT har Krakow noe for enhver. Byen er blitt omtalt så tidlig som i år 965, og guidebøkene vil kalle den for «romantisk». Kjærestepar oppfordres til å drikke vin på noen av de mange småkafeene i gamlebyen, men løper en risiko for å møte partygutta, og da altså hovedsakelig fra de britiske øyer. De, i sin tur, kan logge seg inn på nettet og ta kontakt med en av de mange stagparty-arrangørene som driver business i Krakow. Her finnes det mange operatører å velge i, og jeg er rimelig sikker på at jeg står trygt når jeg hevder at de overpriser moroa. Uansett kan de tilby skyting med blant annet Kalashnikov, paintballkrig, oljebryting med kvinnfolk, strippeklubber, go-kart og mye annet du sjelden eller aldri gjør i Norge. Alt servert på et brett av alkohol og med hodepinegaranti dagen derpå.
Så over til noe helt annet: Alle - ikke bare skoleklasser og krigsnostalgikere - bør få med seg Auschwitz halvannen biltime utenfor byen, men for andregangsbesøkende kan Fabrika Oskara Schindlera (du vet «Schindlers Liste») i bydelen Podgórze også være interessant. Store deler av Steven Spielbergs mesterverk ble spilt inn her i de originale fabrikklokalene, og selv om det å vandre rundt i dette området kanskje ikke spriter opp partystemningen, er det å anbefale.
Besøkende bør også få med seg saltgruvene i Wieliczka ti kilometer sørøst for Krakow. Her har folk utvunnet salt i stor skala siden 1200-tallet, og arbeiderne har laget flere store kapeller som mildt sagt er imponerende. For er det noe krakow-boerne, eller polakkene generelt, er opptatt av, er det Guds hus. Alle kirkene har noe spesielt ved seg, men skulle du velge å besøke én av dem, ville det naturlige valget falle på Mariakirken midt på torget i Gamlebyen.
Det er lett å anta at gjennomsnittsturisten bruker mesteparten av tiden sin i gamlebyen. Den er utrolig kompakt, med det snart 800 år gamle torget i midten og et parkanlegg som omkranser hele yttersiden. Arkitektonisk sett ser denne delen av Krakow ut omtrent som den så ut på 1200-tallet, og her finnes intet mindre enn 6000 historiske steder og omtrent to millioner kunstverk. Å bli kjent med denne byen på halvannen dag kan altså virke noe ambisiøst.
Rynek Glówny, en gang Europas største torg, er det naturlige midtpunktet. Her finner du blant annet overprisede restauranter og den velomtalte Tøyhallen, der du i dag kan kjøpe polsk håndverk i ulike former som presanger til mor og far. Av andre shoppingmuligheter finner du, som i alle andre østblokkland, rikelige mengder krystall. Ellers er Krakow, som andre moderne byer, fylt til randen av internasjonale merkevarer fra alle store konsern.
De gamle bruktmarkedene er langt mer interessante. Jeg hadde blitt tipset om «Det russiske markedet», der du angivelig skulle kunne kjøpe tyvegods og annet snacks, men siden intet turistkontor så seg villig til å peke meg i riktig retning, landet jeg i stedet på et lite marked rett ved torget Plac Nowy i bydelen Kazimierz. Her finnes ingen politisk korrekthet, så gamle hakekors og jødestjerner blir solgt om hverandre. Dette markedet er også stedet for å bli lurt på prisen, selvfølgelig, og det meste av det du tror er autentisk, er nok ikke det. Det kan også være lurt å passe på verdisakene, da man løper en risiko for å måtte kjøpe igjen sin egen telefon dagen etter.
NETTOPP KAZIMIERZ er den delen av byen, i tillegg til gamlebyen, som er verdt å besøke. Kazimierz ble grunnlagt som en egen by på 1300-tallet, før den omsider vokste sammen med gamlebyen i Krakow. 60 000 jøder bodde her da nazistene rykket inn i 1939, og da krigen var over sto det bare 2000 jøder igjen.
I dag er dette stedet for studenter, kunstnere og rastløse bohemer, og rester av den jødiske tradisjonen blander seg med et stadig voksende uteliv. Dette er med andre ord det mest interessante stedet å teste ut den polske drikkekulturen, og det er enkelt å trekke konklusjonen at Krakows borgere selv har valgt å trekke ned hit etter å ha blitt tråkket på skoene av de britiske utdrikningslagene i gamlebyen.
Det er ikke dermed sagt at ikke turistene finner veien hit også. Selv om den fastboende amerikaneren Jimmy Swift hevder at han og jeg antageligvis er de eneste ikke-polakkene i baren Alchemia, er de første damene jeg henvender meg til for videre innføring i den lokale kulturen, engelske backpackere. Alchemia er for øvrig en bar etter undertegnedes smak. Mørk - kun lyst opp av stearinlys - med god jazz over anlegget.
De små tingene som gjør utelivet unikt i Krakow ligger i de små og viktige detaljene. Ta for eksempel vodkaen. Polakkene hevder, i likhet med mange andre østblokkland, å ha oppfunnet dette blanke brennevinet, og derfor har de et rikelig utvalg ment å drikkes bart. Det er også helt vanlig å drikke pils som er tilsatt en liten klunk med bringebærjus under tappingen. Det smaker forfriskende, men kanskje også ørlitegrann gay.
Krakow
Land: Polen
Språk: Polsk, men engelsk er veldig utbredt.
Fly: Norwegian flyr direkte.
Penger: 100 Zloty = ca. 200 NOK
Prisnivå: En pubpils koster mellom 5 og 7 Zloty.
Hotell: Et rimelig tre-stjerners får du for 400 kroner, men det finnes både rimeligere og dyrere alternativer.
Mat: Overdreven bruk av kål i den tradisjonelle kosten. Ellers finner du den polske pizzaen som heter Zapiekanki, og all annen internasjonal mat.
Drikke: Vodka og pils. Test ut pils med bringebærjus.
Ellers: Folk er stort sett hyggelige så lenge du ikke gir deg ut for å være en engelskmann på guttetur.
En kan også fort bli overrasket over den store andelen av polske damer på utestedene. De fleste engelske partybloggene på nettet vil fortelle deg at de er vanskelige å ha med å gjøre, men det skyldes at erfaringene disse bloggerne har gjort seg, har vært som engelskmenn. Som nordmann kommer du langt med et smil og normal oppførsel. De polske gutta er derimot mer tilbaketrukne og minner om dem naboen din hadde hengende i husveggen tidligere i vår.
BAROMRÅDET i Kazimierz er sentrert rundt Plac Nowy. I midten av torget finnes flere små gatekjøkkenaktige boder der de selger Zapiekanki - en polsk pizzaaktig junkfoodvariant som polakkene visstnok fråtser etter som fluer på fersk bæsj. Ellers spiser polakkene kål i alle varianter. Det er for øvrig noe ekkelt med det å feste i et område der du vet at flere titusener er blitt sultefôret og drept. Men stygt nok er det lett å glemme når pilsen kommer på bordet.
I Kazimierz finner du en ølhage der lange døsige dager kan tilbringes, og den lille, mørke baren Propaganda er et fint sted å gjemme seg bort når du har fått for mye av den polske vodkaen Krupnik. I hjørnet på torget ligger Café 7, som fortjener en ekstra oppmerksomhet på grunn av den varme velkomsten og den gode sarkasmen fra eierinnen Magda.
Etter å ha testet ut disse mindre barene, havner vi på klubben Kitsch, som går over flere etasjer noe nærmere gamlebyen. I ettertid viser det seg at dette stedet i utgangspunktet - om ikke primært - henvender seg til homsemiljøet, men det var det ingen som la merke til. Fortsatt var det en større andel damer på dansegulvet, og da jeg snublet utpå, var det på ingen måte vanskelig å komme i kontakt med dem. Riktignok hadde jeg et kamera rundt halsen, og så ut som en million-dollarjournalist, men¿ poenget er at det ikke var en homseklubb, ok?!
Vi var også innom et par steder i selve gamlebyen: Et av dem var Lodz Kaliska; ei relativt pussig bule som til dels kunne minne om en ubåt (riktignok betyr navnet noe med tog eller noe sånn) stappet full med utstillingsdukker. Og så var vi på Cien, som er Krakows se-og-bli-sett-sted, der vi plutselig var flere fotografer som slåss om klientellets gunst.
SÅ HVA HAR jeg fått ut av dagen, tenker jeg idet jeg vandrer hjem med morgensolen stikkende i hvitøyet. Krakow, slik jeg ser det, er litt som hjemmealenefestene til de litt finere damene du gikk sammen med på ungdomsskolen. Alt ligger til rette for at det kan bli en vakker kveld, men av og til dukker de eldre bråkebøttene opp og lager kvalm. Når det skjer, gjelder det å ta med seg noen gode venner og finne den ene lille, urørte (øl)hageflekken.
Dagen derpå bråvåkner jeg med telefonen i hånda. Jeg har forsovet meg til en avtale med en Kalashnikov. Jeg er på ingen måte kjørbar. Jeg stinker som et bryggeri, og i Norge ville sjefen bedt meg gå hjem til sengs. Men ikke i Krakow. Dette var Europas kulturby i år 2000, og på grunn av de mange internasjonale konsernene som holder til her, er byen også blitt kalt Europas Silicon Valley. Like fullt vil jeg denne morgenen få muligheten til å kjenne restene av Sovjet i skulderbladet. Det er nemlig få ting som på godt og vondt sier «østblokkland» mer enn muligheten til å kunne fyre av en rekke gamle skytevåpen i bakrus. Dén historien får du i en senere utgave av MANN.
</p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 23/09 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.