Det siste intervjuet

Dio er død - lenge leve Dio

I 2008 snakket MANN med rockelegenden Dio før han skulle spille det som ble blant hans siste konserter i Norge. 16. mai døde han av kreft, 67 år gammel. Her er intervjuet i sin helhet, under den i ettertid noe morbide tittelen "Dio var ikke død".

Sidemal, magasinet Mann
Sidemal, magasinet Mann Foto: Robin K. Lund
Sist oppdatert

65 år gamle og 163 cm høye Ronnie James Dio kan holdes ansvarlig for at Paris Hilton, så vel som den 12 år gamle nabogutten og faren hans, tidvis slenger høyrehånda ut i djeveltegnspositur - et internasjonalt tegnspråk som etter hvert er blitt like kjent som den gode gamle fuck off-fingeren. Med den karakteristiske kraftstemmen, og en fortid som vokalist i Elf, Rainbow, Black Sabbath og det selvtitulerte Dio, regnes han av mange som selve gudfaren innen klassisk heavy metal. I slutten av mai kommer han til Norge for å vise at de gamle er eldst og at tunge tønner ruller best. MANN snakket med ham i forkant av besøket.

- Jeg ser veldig frem til å spille i Norge igjen. Jeg har noen gode venner der, og har alltid likt Oslo. Dessuten er det vel varmere i været når jeg kommer.

- Hvordan er det å spille i Europa i forhold til i USA?

- Folk i Europa er mye mer dedikerte enn de er i USA. Liker du heavy metal i Europa, så liker du heavy metal, og en rockestjerne blir sett på som noe viktig. I USA blir du derimot sett på som noe møkkete og rart.

- Men rocken er ikke død for amerikanerne?

- Nei, for all del ikke. Men i USA har du mange som en dag kan like George Michael, og neste dag like metal. Man tenker bare på penger, og hva som selger. Dessuten er heavy metal veldig klassisk orientert, og det tror jeg virker forvirrende på amerikanerne. I Europa er folk mer åpne.

- Hvordan er musikkindustrien annerledes nå enn tidligere?

- Den største forskjellen er plateselskapene. Det er de som kontrollerer. Da jeg startet opp kunne et selskap gi deg en kontrakt på flere plater og backe deg opp uansett. På den tiden var selskapene drevet av fans og folk som elsket musikk. Nå er de kontrollert av advokater og folk som er ute etter å tjene penger. I dag kan du lage en skive som selger mange millioner, men dersom den neste skiva ikke selger, er du ute av gamet.

- Hva synes du teknologien og internett har gjort for musikken?

- Jeg synes for eksempel MySpace er en bra måte å promotere seg på, og det er fint at band kan lage musikk og spille den inn i kjelleren. Vi lever i en helt annen verden nå, og ting går fort. Folk kan lære mye, men det er ikke det samme som å lære på den gamle måten.

- Er du blant dem som tviholder på vinylskivene?

- Jeg har noen vinylskiver som jeg aldri spiller. Jeg ser ikke hvorfor man skal forholde seg til vinyl når det er mye enklere å spille cd-plater. Men på den annen side gir ikke cd-er den samme følelsen som det vinyl gjorde. Det var store covere, og det var på en måte en fin prosess å sette på en vinylplate. Men teknologi og utvikling er viktig.

- Hvordan føler du at musikken din blir satt pris på av den nyere generasjonen Dio-fans? Mange av dem var ikke engang født da «Holy Diver» (1983) kom ut.

- Jeg har laget den samme musikken som jeg alltid har gjort og noen ganger er ikke den musikken populær. Men det er viktig å være lojal mot seg selv og mot fansen, for de vil aldri at du skal selge deg for «easy dollars». Den nye generasjonen fans har sikkert hørt Dio gjennom eldre søsken, foreldrene eller kanskje til og med besteforeldrene, for slik musikk spilles ikke lenger på radio. Men de liker det likevel fordi det er god musikk, og god musikk vil alltid bli gjenoppdaget.

- Apropos besteforeldre; hva hører barnebarna dine på?

- Jeg har to barnebarn på fem år som er tvillinger, og de hører fortsatt på barnemusikk.

- Kommer du til å lede dem til deres gamle bestefars musikk?

- Du får meg til å føle meg eldre enn det jeg er. Det er ikke slik at jeg faller om hvert øyeblikk.

- Hører du på noen nye band?

- Man blir så influert av annen musikk når man skriver låter, og siden jeg og Tony (Iommi fra Black Sabbath, red. anm.) jobber med nytt materiale til Heaven and Hell (navnet de har gitt Black Sabbath under den perioden Dio var vokalist), har jeg ikke hørt på så mye nytt i det siste.

- Hvordan opplever du turnélivet nå i forhold til før?

- Før var vi mer som en familie på tur. Nå er det mer upersonlig. Vi har kanskje hver vår garderobe, og noen ganger har vi til og med forskjellig hotell. Men etter å ha turnert så mye, og gjort dette så mange ganger, føler man at man har gjort seg fortjent til det. Vi er eldre nå.

- Du har vært med i mange band opp gjennom tidene. Hva har du lært av de forskjellige periodene?

- Det første du lærer når du begynner å spille, er at alle er ute etter å utnytte deg. De eneste du kan stole på er bandmedlemmene dine, for alle er ute etter å ta dem også. I Elf lærte jeg å ta alle avgjørelser på bakgrunn av det. Med Rainbow og Ritchie Blackmore lærte jeg mye psykologi, og det å omgås dyktige, kreative og spontane mennesker. Det var den beste skolen. Med Dio var det annerledes, og enklere, for det var på en måte mitt prosjekt.

- Er det noe du angrer?

- Nei, absolutt ikke. Alt som har skjedd har formet meg til den jeg er nå. Hvis jeg kunne gått tilbake i tid, ville jeg sikkert ha gjort en del ting annerledes, men jeg angrer ikke.

- Du er ansvarlig for at en horde metallhuer går rundt og gjør djeveltegnet.

- Det er utrolig at jeg får æren for å ha innført det, siden det opprinnelig er et gammelt overtroisk tegn. Min bestemor gjorde det for å få vekk «the evil eye» hos folk hun ikke likte.

- Du har holdt på lenge. Når har du tenkt å gi deg?

- Så lenge jeg føler at jeg er god på det jeg gjør kommer jeg til å fortsette. Samtidig vil jeg ikke bli kjent som «den eldste mannen innen rock» - men den tittelen har vel Rolling Stones gjort krav på allerede. Jeg tror jeg kommer til å vite når tiden er inne for å gi seg.

Denne saken ble første gang publisert 18/05 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også