=

RÖYKSOPP, «Junior»

(EMI) - MMMMM

Når vi tenker tilbake på Röyksopps to første album, har de en litt umerkelig fellesnevner. Begge platene fikk mye oppmerksomhet da de ble sluppet, men det tok overraskende lang tid før spor som «Remind Me» fra «Melody AM» og «What Else Is There» fra «The Understanding» vokste seg ut av albumet og inn på hitlistene.

Slik blir det nok med «Junior» også, for etter ti-tolv gjennomlyttinger fremstår denne samlingen låter mest av alt som et helstøpt album. Lykke Li, Anneli Drecker, Karin Dreijer og Robyn er meritterte gjestevokalister, men som vanlig er det den organiske og sympatiske elektronikaen til Torbjørn Brundtland og Svein Berge som setter premissene for vokalprestasjonene.

Singelen «Happy Up Here» var som forventet bare en frekk liten forsmak. Albumet er dominert av mer åpne, episke spor som «Vision One», med en synth så knirkete at Roger Troutman hadde blitt sjøsyk, og «Röyksopp Forever», som ikke kan være annet enn en søknad til Hollywood om å få lage musikk til dyre blockbustere.

Om man ser Röyksopp fra et popperspektiv, har de alltid hatt en unik evne til å nå utover sitt trofaste og nerdete elektronikapublikum, og treffe et bredt streitingpublikum, ikke ulikt slik store rapprodusenter som Dr. Dre gjør. «Junior» legger seg perfekt på denne balansen mellom klubb og folkelig, og blir et av albumene som danner soundtracket til 2009. Passer meg helt fint.

ASBJØRN SLETTEMARK

=

CHIMAIRA, «The Infection»

(Nuclear Blast/Indie) - MMM

Chimaira kløner det altfor ofte til for seg selv. Etter oppturen med «Resurrection» og gnistrende konsert på Hovefestivalen, er «The Infection» nok et album med et par gode låter, men så altfor mange retningsløse metalspor som bare valser inn i tussmørket. Last heller ned «Frozen in Time», et av høydepunktene på «The Infection», og legg den på iPoden som bonusspor på forrige måneds Lamb Of God-album.

ASBJØRN SLETTEMARK

=

CHRIS CORNELL, «Scream»

(Interscope/Universal Music) - M

At kronisk skjorteløse Chris Cornell skulle slå seg sammen med superprodusent Timbaland var første overraskelse, men at resultatet skulle bli så ulidelig meningsløst som «Scream» tar kaka. Timbalands beats passer silkecrooneren Justin Timberlake, men grønsjoverlevningen Chris Cornell, som en gang var verdens beste rockevokalist, låter like fortapt som en kolibri på Svalbard. Server med Cornells tekster («You are the ocean that I will swallow»), og årets kalkun er på bordet lenge før Thanksgiving.

ASBJØRN SLETTEMARK

=

DIVERSE ARTISTER, «Ragga Ragga Ragga 2009»

(Greensleeves/Indie) - MMMM

I en sjanger så singelorientert som dancehall, er samlere den viktigste måten å oppdatere seg. «RRR» har vært selve fasiten lenge, men i år er de ikke helt der. Få av de virkelige store blockbusterne er viet plass, og der de tidligere har introdusert fremtidige hits, er de nå et par måneder på etterskudd. Det får kanskje mp3-revolusjonen ta skylda for, og det er fortsatt stort sett kremen av dancehallartister som får være med på leken. Dette er uansett lyden av et jamaicansk dansegulv anno 2009.

JØRGEN NORDENG

=

RYAN LESLIE, «Ryan Leslie»

(Motown/Universal Music) - MMMMM

Seks år etter at han fikk platekontrakt har Ryan Leslie endelig fått grønt lys for sin selvtitulerte debut. I mellomtiden har fans gjennom videodagbøker sett den Harvard-utdannede r&b-artisten spille alt fra bongotrommer til trompet i studio - som oftest ikledd dress - mens albumet tok form. Med sanger som «Addiction», «I-R-I-N-A», «Just Right» og førstesingelen «Diamond Girl», har resultatet blitt en av de beste utgivelsene i sjangeren på lenge.

EIRIK BASMO ELLINGSEN

THE LONELY ISLAND, «Incredibad»

(Interscope/Universal Music) - MMMMM

Amerikanerne kan dette med musikkbaserte komedieplater. Weird Al Yankovic, Spinal Tap og Tenacious D er stolte fanebærere, og The Lonely Island føyer seg inn i den stolte tradisjonen. The Lonely Island er trioen som står bak Saturday Night Live-klassikere som «Lazy Sunday» (Beastie Boys-låten om Narnia), penisanthemet «Dick In A Box» med Justin Timberlake og eurotechnoparodien «Jizz In My Pants». DVD med utvalg av videoer følger med.

ASBJØRN SLETTEMARK

=

MASTADON, «Crack The Skye»

(Warner Music) - MMMMM

2000-tallets kjærlighetsbarn av Metallica og Rush har - ikke overraskende - levert sitt mest ambisiøse album så langt. «Crack The Skye» følger historien om en kar som flyr rundt solen og møter Rasputin, men det er det sikkert bare bandet selv som skjønner noe av. Det du forstår, er at låter som «Oblivion», «Divinations» og «The Czar» består av de feteste riffene du har hørt i år, og at Mastodon med god grunn fremdeles er ditt favorittbands favorittband.

ASBJØRN SLETTEMARK

=

PETER BJORN & JOHN, «Living Thing»

(Tuba/Bonnier Amigo) - MM

Enten er dette bandet så svensk og nyskapende at man som nordmann ennå ikke evner å forstå trendyhetens høye nivå, eller så er dette en plate full av plingplongdrit. Mekaniske lyder blandet med den merkelige vokalen til Peter Morén er tøft å svelge, særlig siden dette er de samme gutta som hostet opp superhiten «Young folks» i 2006. Hvis det ikke hadde vært for låten «Lay it down», som har noe refreng og en tekst som viser baller, hadde man kanskje trodd at hele platen var laget på skoj¿ eller skjämt.

SUZANNE AABEL

=

© Picasa 3.0

THE WHITEST BOY ALIVE, «Rules»

(Smalltown Supersound/VME) - MMM

Erlend Øye fortsetter sitt prosjekt for å få tilbakelent, hvit popfunk inn i ordbøkene. «Rules» er det andre albumet til The Whitest Boy Alive, og med låter som «Courage» og «Gravity» fremstår den bebrillede bergenserens band som en blanding av lavmælt indie á la Belle & Sebastian og prøvende dansemusikk fra Phoenix på en veldig sen fest. Sjarmerende i små doser, langtekkelig når det foregår i en time.

ASBJØRN SLETTEMARK

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!