Kjappkjeften

DE BESTE HISTORIENE Aksel Hennie forteller, er de historiene han ikke vil skal komme på trykk. Det er de historiene som understreker at Aksel er en real og sympatisk fyr med dybde og personlighet, fremfor et glissent glansbilde av en angrende synder.

Han er ærlig og rettferdig - to ord alle vi har snakket med i forkant av intervjuet bruker om skuespilleren. Regissør Joachim Rønning omtaler ham som en mann «som ikke er redd for å stå opp for andre, om det så koster en knyttneve». Hans mor kan fortelle at han pleide å ta seg av de litt svakere barna i barnehagen, og broren - Aksels beste venn - snakker om en varm, omsorgsfull fyr med en genuin interesse for andre mennesker. Så hvorfor vil ikke Aksel at vi skal skrive at han en gang klatret fem etasjer opp langs en takrenne for å vise seks rappkjefta gutter hvor David kjøpte ølet? Gudene vet, men vi håper den røde kulepennen hans er gått tom for blekk.

- Jeg snakker ikke om privatlivet mitt, og det er rett og slett fordi de som er nærmest meg ikke har valgt det livet jeg har valgt. Samtidig synes jeg den delen av media som heter «vi er ikke så interessert i hva du gjør, men hva du er» ikke er så interessant. I tillegg synes jeg fokuset på person ofte tar vekk fokuset på kunsten og meningene. Jeg er heller ikke så glad i å snakke om politikk, for eksempel, for det mener jeg politikerne skal gjøre. Jeg kan godt snakke om det gjennom de filmene og teaterstykkene jeg er med på, men jeg er av den oppfatning at det faktisk finnes folk som kan dette mye bedre enn meg, og da synes jeg man skal holde kjeften sin når det kommer til sånne ting. Jeg kommer heller aldri til å snakke om dattera mi. Hun har fått dette livet tredd over hodet sitt, og jeg skal gjøre alt for at hun ikke blir en del av det, sier Aksel.

LISTEN OVER LOKALE tabuer gjør imidlertid ikke skuespilleren stum. Langt derifra. Kjeften går som ei klokke - på inn- og utpust - kun avbrutt av sporadiske tics med rå latter. Øynene roterer som en tørketrommel og hendene tafser på stort sett alle elementene på et godt lunsjbord. Sikre kilder kan fortelle at skuespilleren aldri har rørt narkotika, men så tar man jo ikke med seg trær til skogen. Han er som en komprimert boks med Red Bull full av energi, noe han understreker senere på dagen ved å henge opp-ned fra en bjelke seks meter over bakken til ære for fotografen. Høyt hang'n og glad var'n, mannen som var å finne blant de øverste på rulleteksten i intet mindre enn tre spillefilmer i år. Den siste av dem, «Max Manus», har premiere 19. desember.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Resten av intervjuet kan du lese i desemberutgaven av MANN.

Denne saken ble første gang publisert 08/12 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.