Viljestyrke, evnen til å ha fokus over tid, arbeidstalent og motivasjon er bare noen av de mange ferdighetene en idrettsutøver trenger for å lykkes. Fysiske ferdigheter er en selvfølgelighet. Men de kommer jo ikke akkurat rekende på en fjøl. Hva er det ved tankevirksomheten til en idrettsutøver som gjør at han vinner frem og faktisk blir den beste av de beste? Og hva kan du lære? Hvordan kan du la deg inspirere av en idrettsutøvers godt trente hjerne? Vi har ingen planer om å be deg grave frem din indre idrettsutøver. For all del, vi vet jo alle at han er der inne et sted, men du trenger kruttet til andre områder av livet ditt – som familie, venner, jobb… og trening. De ukentlige treningsøktene bør være en del av hverdagen din, enten du liker det eller ei. Det vet du selv også. Men det man i teorien vet er bra for en, og hvordan ting forløper seg i praksis, er ofte to ulike ting. Så, hvis du er en av dem som har et ønske om å få på plass treningsrutinene, men ennå ikke er helt i mål − du har noe å lære. Og du skal selvfølgelig få lære av de(n) beste.

For det er liten tvil om at alpinist Kjetil Jansrud har treningsrutinene på stell, i likhet med resten av det norske alpinlandslaget. Ifølge deres fysiske trener Lars Mæland trener disse gutta over 20 timer i uka, og har godt over 200 reisedøgn i året. Det er mye tid brukt på trening. Trening som skal gjøre dem bedre og forhåpentligvis best. Det kan jo ikke alltid være like gøy?

– Hvis alt er lett, og alt er gøy, kan jo alle gjøre det. Men hvis du da klarer å komme deg ut og gjøre noe som ikke nødvendigvis er så gøy, er det også større sannsynlighet for at du blir bedre enn konkurrenten. Det er sånn regnestykket fungerer i idrett.

Dette forteller Kjetil Jansrud meg over en kopp kaffe på Colonel Mustard i Oslo. Og i mitt stille sinn registrerer jeg at dette regnestykket kan lære oss mye om vår egen treningshverdag. Kjetil Jansrud synes mest sannsynlig det er superfett å stå på ski 99,9 prosent av tiden, men han har nok også sine tunge stunder. Fordelingen vil være hakket skjevere om vi kikker utenfor toppidrettsverdenen, og du kommer ikke til å synes det er like fett å prioritere treningsøkter på SATS fremfor øl med gutta, fotball på tv-en eller avslapning på sofaen, den dagen du bestemmer deg for at NÅ, nå gjelder det, nå skal treningsrutinene på plass. Det vil på ingen måte være lett, og det er ikke alltid gøy.

Det kan være tungt å komme i gang, men trening skal gjøre litt vondt. Resultatene kommer ikke gratis, men de kommer. Det vil komme dager der en sofapils lokker adskillig mer enn en tur på treningssenteret, men da må du dra frem din indre motivasjon og trøkke deg av gårde.

«Ytre motivasjon er ytre inspirasjon. Ekte, indre motivasjon kjenner du i kroppen.»

Christian Ytterbøl, coach

Så det må bli første bud – godta det faktum at du må gjøre noe du ikke nødvendigvis er blodfan av de første ukene. Trening gjør (litt) vondt. Resultater er ikke gratis.

 

Når det er sagt – med en god dose motivasjon vil du stille langt sterkere når du skal imponere på treningssenteret. Den motivasjonen du finner hos idrettsutøvere er et prakteksempel på hvordan riktig tankevirksomhet gjør det lettere å oppnå målene du setter deg. Vi har jo allerede lært at vi må lære å tvinge oss igjennom ting vi ikke nødvendigvis liker så godt. Men hvor skal du finne motivasjonen til å gjøre det? Christian Ytterbøl er profesjonell coach i Bravura AS, og peker på motivasjon som en følelse i kroppen.

– Ytre motivasjon er ytre inspirasjon. Ekte, indre motivasjon kjenner du i kroppen.

Christian Ytterbøl er profesjonell coach i Bravura AS, som jobber med prestasjonsutvikling ved hjelp av blant annet mental trening. Han coacher også Kristin Holte, Norges beste crossfitutøver.

Ifølge Christian drives vi alle av ulike typer motivasjon. Og det er ikke bare nivået av motivasjon som varierer, men også retningen. For at du skal finne frem til den gode, dype, indre motivasjonen, er du nødt til å kikke på hvilke holdninger, følelser og mål som gjør at du får lyst til å sette i gang en serie med handlinger. Hvorfor har du lyst til å begynne å trene? Hvorfor ønsker du gode treningsrutiner? Hvorfor er det viktig for deg? Ved å grave litt i din egen hodebark og prøve å svare på disse spørsmålene er du allerede godt i gang med å finne din indre motivasjon, som er ditt beste verktøy på veien mot mål. De fleste av oss har jo hørt, lest og sett det før – «indre motivasjon er det som funker i lengden!» og «ytre motivasjon er kortvarige krumspring som aldri vil få deg i mål».

Det får bli andre bud – bruk litt tid på hvorfor. Spør deg selv hvorfor du ønsker å bli en treningslaks, og bruk dette for alt det er verdt når du skal sette rutinene ut i live.

Vil du lese mer om motivasjon og mental trening hos noen av Norges beste idrettsutøvere gjennom tidene? Sjekk ut boka «Norske vinnerskaller»!

«Rutiner er veien til mestringsfølelse, og mestringsfølelse gir motivasjon.»

Kjetil Jansrud

Rutiner er et magisk ord, kan Jansrud fortelle meg.

– En god rutine kan fort ta 3-4 måneder å innarbeide seg. Hvis den først sitter i kroppen, gjør du det automatisk. Da sier kroppen brått ifra om du ikke gjør det du pleier. Slik jeg ser det er rutiner veien til mestringsfølelse, og mestringsfølelse gir motivasjon. I begynnelsen er det nødvendig å snøre på seg joggeskoa og legge ut på tur, selv om du ikke har lyst. Etter hvert kommer rutinene. Joggeturen blir en vane, som igjen gir en god flyt. Bare den ene, lille joggeturen gir deg mestringsfølelse, som jeg tror motiverer de fleste til å fortsette. Det er en grunn til at følelsen av å mestre er som dop for noen.

Jeg nikker anerkjennende, og tenker på mine egne vaner og rutiner. Handlinger jeg gjør mer eller mindre automatisk, uten å bruke nevneverdig med energi på hvor, hvordan, hvorfor og hva. Det må jo være et mål, som Jansrud sier, å komme til et punkt der kroppen reagerer om du ikke trener. Derfor blir neste punkt på agendaen − når du har akseptert det faktum at det kommer til å gjøre litt vondt, og du har gjort det klart for deg selv hvorfor du ønsker å trene − å etablere gode treningsrutiner. I idrettsverdenen er dette et ikke-tema for utøvere, da de for lengst har etablert rutiner som de vet får dem i mål. Men for deg og din nyoppstartede treningskarriere gjelder det å starte lett. Ikke begynn med fem treningsøkter i uka. Ikke begynn med en superdiett à la torsk og brokkoli. Dropp urealistiske forventninger. Start smått. Arbeid over tid er nemlig det som skal til for å nå et mål, også kjent som rutiner. Et hett tips er kun å implementere treningsrutiner du mener er gjennomførbare livet ut. Et par joggeturer i uka? Det klarer du. En styrkeøkt på SATS minst én gang i uka før jobb? Lett. Et par crossfitøkter i uka, fellestrening med jobben og oppkjøring til Birken, alt på samme tid? Not so much.

Det blir ditt tredje bud – go easy! Du blir ikke Jansrud over natta, selv om du kanskje kunne ønske det.

Du er herved advart – det vil komme dager der tennissokker, preppa grandis og pils kommer til å friste langt mer enn svette timer på SATS. Da er det viktig at du husker på følgende; å sette seg et mål er det samme som å godta hardt arbeid, med litt snubling på veien. Fra tid til annen kommer du til å ha en liten djevel på skulderen, som forteller deg 1) at du ikke klarer det, og 2) hvorfor du ikke klarer det. Det er når du kjenner på denne motviljen, snakker med djevelen, at motivasjon er viktig. Det er da den trengs! Når vi tviler på oss selv, målet og prosessen trenger vi en egen evne til å løfte blikket, og umiddelbart få slengt noen klinkende klare argumenter i trynet til hvorfor vi gjør som vi gjør, eller, i dette tilfellet, hvorfor du skal gjøre det du skal gjøre. Snøre på deg treningsskoa.

– Hvis du ser på veien din i livet, eller på trening, som en del av noe mer, da er det lettere å bryte ut av et negativt tankemønster. Her har vi mye å lære av idrettsut-øvere, som er supermennesker når det kommer til hensiktsmessig arbeid over tid, sier Ytterbøl.

Han kaller dette et «arbeidstalent». Idrettsutøvere har et talent for hardt arbeid.

– Ofte er gleden over å utøve idretten sin så stor, at de gjennom denne gleden har tilegnet seg evnen til å jobbe hardt over tid. Da er det lettere å jobbe seg igjennom de litt kjipere dagene, forteller Christian.

Du kommer altså til å kjenne på motgang på veien mot din nye treningskarriere, og du kommer til å spørre deg selv «er det verdt det?» Da kan du jo heller prøve å spørre deg selv «hva ville Kjetil Jansrud tenkt akkurat nå?» Og svaret er...

– Det er ekstremt destruktivt å tenke sånn. Jeg prøver å slå fra meg den tankegangen der ganske kjapt. Jeg kan ikke tillate meg selv å begynne å analysere det. Det er den kjappeste veien til å gi opp. Svaret er nok et soleklart ja fra de som driver med idrett på toppnivå. Det er jo ikke plass til alle, og mest sannsynlig er det de som stiller seg det spørsmålet og svarer nei, som logisk nok gir opp.

Vi advarer deg − som en av verdens beste alpinister er det nok hakket lettere for Jansrud å ta stilling til «er det verdt det»-problemstillingen enn for deg. Han er verdensmester. Det er ikke du. I hvert fall ikke sånn offisielt. Men la deg inspirere av tankegangen hans. Ikke gidd å bruke tid på det meningsløse spørsmålet «er det verdt det». Selvfølgelig er det det! Minn deg selv på hvorfor du ønsker å bli rutinert på trening i utgangspunktet. Husker du? Så, kom deg ut. Gode treningsrutiner skjer ikke på sofaen med pils, pizza og porno.

Fjerde bud: Ikke tenk! Knyt på deg de flunkende nye Nike-skoene og just do it!

I boka «Norske vinnerskaller», skrevet av blant andre Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, forteller norske idrettsutøvere som Petter Northug, Tarjei Bø og Siren Sundby om hvorfor de er nettopp det – vinnerskaller. Jeg tenker alltid positivt og offensivt, forteller Tarjei Bø. Evnen til å tenke positivt innebærer på mange måter evnen til å tenke konstruktivt. Det handler om å minne deg selv på alle de tingene du har lært nå. Samtidig er det en ting absolutt alle idrettsutøvere har til felles, som er en av de aller viktigste driverne til hvorfor man får seg selv til å gjøre mye av noe – det er lystbetont.

– Treningen min har aldri føltes som et offer, forteller Jansrud.

– Jeg tror det spiser deg opp innvendig hvis du alltid går og tenker på andre ting du egentlig har mer lyst til å gjøre. Hvis det er sånn, bør du gjøre noe annet.

Det gjelder å finne en treningsform som gir deg en eller annen form for glede. Mest sannsynlig vil det være tungt i begynnelsen uansett, det er det alltid når nye vaner skal implementeres, men det blir lettere når du faktisk har noe til overs for aktiviteten du skal bedrive. Meld deg inn på et bedriftslag i fotball, hvis det er det du digger. Kjør bicepscurls i styrkerommet, hvis du er typen som blir sjarmert av din egen biceps. Eller løp langturer i skog og mark, hvis det er det som gir deg energi. For de nye treningsrutinene, endringene du gjør, skal gi deg energi og glede. Det kjennes kanskje ikke sånn akkurat der og da, når du puster og peser med blodsmak i munnen. Men følelsen etterpå? Priceless!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!