Hest er best

Forandringen var umiddelbar etter at «Sherlock» ble vist første gang i 2010, minnes Benedict Cumberbatch.

– Jeg ble plutselig gjenkjent overalt. Pressen beskrev meg som et nytt talent. Men jeg var ikke ny. Jeg hadde holdt på i åtte år!

 

Han var kanskje ikke ny, men det ville vært feil å si at Benedict Cumberbatch hadde satt fyr på underholdningsverdenen frem til suksessen med den oppdaterte tv-versjonen av «Sherlock». Han spilte fysiker Stephen Hawking i tv-filmen «Hawking» og hadde småroller i «Atonement» (mot Keira Knightley, hans motspiller i «The Imitation Game») og  «The Other Boleyn Girl» (som Scarlett Johanssons ektemann). Etter å ha spilt i Steven Spielbergs «War Horse» anbefalte Spielberg ham til J.J. Abrams, regissøren av «Star Trek Into Darkness». Cumberbatch fikk rollen som Khan ved å prøvespille i en video tatt opp på iPhone hos en venn. I løpet av det siste året har vi sett ham som WikiLeaks’ talsmann Julian Assange i «The Fifth Estate», som Meryl Streeps nevø i «August: Osage County» og halvt sympatisk slaveeier i «12 Years a Slave». Og nå hviskes det svært høyt om Oscar-nominasjon for Cumberbatch og «The Imitation Game», regissert av norske Morten Tyldum – ja, han som lagde «Hodejegerne».

− Verden må bli kjent med denne ekstraordinære historien, mener Cumberbatch.

38-åringen spiller matematikeren Alan Turing, som løste Enigma-koden – nazistenes kodede meldinger – og dermed hjalp de allierte til å vinne andre verdenskrig. Det sies at Turings innsats kortet ned krigen med to år og sparte livene til 18 millioner mennesker.

– Ikke mange vet at Turing oppfant pc-en og er far til den moderne dataen. Han var en stille helt og en briljant vitenskapsmann som må feires for det han oppnådde. Jeg håper filmen vår vil hjelpe med dette.

Cumberbatch er kjent for å spille smarte karer, men han synes ikke geniene Alan Turing og Sherlock Holmes har mye til felles.

– Begge er intelligente og begge løser oppgaver, men Sherlock er sosiopat og litt psykotisk, og en showmann når det gjelder å formidle sine kunnskaper. Alan sprader ikke rundt og demonstrerer hvor flink han er.

− Hva er hemmeligheten bak å spille intelligente menn?

− Jeg er heldig siden det ser ut som noe foregår bak øynene mine som gir inntrykk av at jeg er både skarp og har evnen til å konsentrere meg. Men jeg overbeviser også som dumskaller, det må jeg understreke.

For Cumberbatch var det vanskeligst å identifisere seg med Turings «briljante sinn som renspikket matematiker».

– Jeg var forferdelig dårlig i matte på skolen, og jeg er elendig til å løse kryssord, noe Turing var mester i. Jeg bruker fem dager på å løse et fem minutters kryssord.

MANN møter Cumberbatch på Londons elegante Corinthia Hotel, nær Themsen. Karen er 1,80 høy, og han er elegant antrukket i svart jakke over blå skjorte, med grå bukser. Hans tidligere samboer var motedesigner, og han lærte nok litt av henne. Fyren er veltalende, snakker fort og lavt, med en tiltalende humoristisk selvironi. Stemmen hans, som skuespilleren bruker så fortreffelig i rollen som Smaug i Hobbit-filmene, er dyp og myk og behagelig. Ikke rart stemmen har egen Facebook-side.

De som har hørt at jeg skal intervjue Cumberbatch, reagerer på to måter. For det første kan ingen uttale navnet hans riktig. Det kunne selvfølgelig heller ikke Matthew McConaughey og Woody Harrelson da de utropte ham til årets Emmy-vinner for «Sherlock» og kalte ham Cumberland. For det andre synes folk at karen ser merkelig ut. Og det er det mange som gjør. David Letterman kjørte innslaget «Otere som ser ut som Benedict Cumberbatch» i sitt show, noe skuespilleren synes var «utrolig briljant».

Cumberbatch tar såvisst ikke sitt utseende høytidelig. At filmmagasinet Empire kåret ham til verdens mest sexy filmstjerne, foran Ryan Gosling og Bradley Cooper, synes han derfor er «hysterisk morsomt».

− Selvfølgelig setter jeg pris på å bli kalt kjekk, selv om det er latterlig. Jeg har jo speil og vet hvordan jeg ser ut. Likevel går noen bananas over meg, noe som er ganske så merkverdig.

– Hva synes du om den kvinnelige fansen som kaller seg Cumberbitches på Twitter?

− Jeg ble litt bekymret da jeg hørte om dem, fordi jeg tror de setter feminismen tilbake noen år, ler Cumberbatch, som mottar en mengde portrettegninger av seg selv i posten.

− Jeg har beholdt noen, resten har jeg gitt bort. Det er rørende å motta dem, men hva skal jeg gjøre med dem? En masse portretter av seg selv i huset vil vel være litt rart?

 

Og «huset», det er den samme lille leiligheten i London som da han var ung skuespiller.

– Jeg lever ikke over evne og er veldig opptatt av ikke å være ødslete, hevder karen som i fritiden liker å spille fotball og være hjemme med «de jeg elsker» og «sitte i et stille hjørne og filosofere mens jeg beundrer landskapet».

Han har aldri snakket om sitt kjærlighetsliv, selv ikke om skuespiller Olivia Poulet, som han bodde sammen med i tolv år. De møttes i 1999, da begge studerte drama ved Manchester University. Forholdet tok slutt for tre år siden. I dag er han sammen med skuespiller Sophie Hunter. Britisk presse er fulle av stoff om deres forestående giftermål og Hunters påståtte graviditet. Cumberbatch besvarer private spørsmål kun med et høflig smil.

– Jeg svarer ikke på sånt. Jeg vet du må stille dem, men svarene tilhører ikke offentligheten.

Om den stigende interessen for hans privatliv fra tabloidene, som han refererer til som «dritt», sier han:

– Når de prøver å såre deg, trenger du tykk hud for å feie det bort. Men jeg har snakket med andre som er langt mer utsatt enn meg, og de sier «det der er bare champagneproblemer» – og har jo rett i det.

Det mest sårende han har lest om seg selv var en blogg som beskrev ham som «en talentløs, stivtspillende, ræva-oppkalt hestefjesfitte». Og han gjengir beskrivelsen ordrett, ord for ord.

Da føltes det adskillig bedre å stå på scenen under årets Oscarutdeling, etter at «12 Years a Slave» hadde vunnet prisen som beste film.

– Jeg hadde det vanvittig moro, selv om det føltes som om jeg hadde krasjet partyet da jeg satt ved siden av Brad og Angelina. Men å være der var bare helt utrolig.

Andre minneverdige øyeblikk i Hollywood inkluderer møter med Jack Nicholson og Harrison Ford, og da Meryl Streep og David Bowie fortalte at de var fans av «Sherlock».

– Nå kan jeg like godt pensjonere meg, tenkte jeg.

Selv om Cumberbatch hevder å være usikker i sosiale situasjoner og synes det er enda vanskeligere å gå bort til noen på en bar og si «hei» etter at han ble berømt, virker han som selvsikkerheten selv. Og kul og likandes er han. Bare ta en titt på den tominutters Ice Bucket Challenge-videoen han postet på YouTube der han får seks bøtter med isvann over hodet. Vel, teknisk sett fem bøtter og en motorsykkelhjelm.

 

Hjelm og mer til hadde han hatt bruk for under filmingen av miniserien «To the Ends of the Earth» i Sør-Afrika i 2005. På vei til jobben, etter mørkets frembrudd, punkterte bilen på en av landets mest beryktede strekninger, og han og to venner ble robbet av seks bevæpnede ransmenn.

– De forlangte penger, bandt oss og hev de to andre inn i bilen mens jeg endte opp i bagasjerommet. Jeg var virkelig redd for å bli voldtatt eller antastet eller torturert eller lekt med på en eller annen måte. Men plutselig ble vi satt fri. Opplevelsen lærte meg at du kommer alene til verden og du forlater den også alene. Etter dette ønsket jeg å leve livet mitt mindre ordinært.

Det ønsket kan man jo si at han er i ferd med å oppfylle selv.

– Hvordan takler du all denne suksessen?

– Som om den er et fantastisk eventyr. Men det kan føles overveldende hvis du begynner å tro på det folk skriver om deg, godt eller dårlig.

– De skriver blant annet at du er Oscar-favoritt for «The Imitation Game»?

– Alt Oscar-snakket er smigrende, men det er mange utrolige skuespillerprestasjoner i år, svarer han.

– Men så lenge omtalen får folk til å se filmen, er jeg godt fornøyd. Det er jo derfor vi laget den.

TYLDUM I HOLLYWOOD

Vår egen Morten Tyldum (47), nå bosatt i Hollywood, har regissert «The Imitation Game». Han forteller MANN at han ikke kjente til Alan Turings historie før han mottok filmens manus.

– Jeg visste lite om ham og ble helt besatt av historien. Jeg undret meg over hvorfor denne karen ikke var på forsiden av realfag- og historiebøkene. Jeg hadde akkurat flyttet til Hollywood og identifiserte meg veldig med Turing som en outsider. For meg ble filmen et lidenskapsprosjekt, og som filmskaper er det en velsignelse å finne et prosjekt som du bare må lage. Jeg ville hylle denne ukjente helten som så få kjenner til.

Benedict Cumberbatch lovpriser regissøren.

– Med «Hodejegerne» laget Morten en utrolig underholdende og mørk thriller, og han gjør det igjen med «The Imitation Game». Han skaper en spenningsfaktor i karakterstudiet. Og dette er viktig, siden en spenningsfilm er uinteressant hvis du ikke bryr deg om personene. Morten er også veldig presis i sine instruksjoner og har god oversikt over historiens mange krumspring. Og han er stinn av energi, som sikkert skyldes all kaffedrikkingen. Noe av stammingen min i filmen var faktisk en imitasjon av Mortens hektiske energi!

Denne saken ble første gang publisert 01/12 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.