MANN MØTER KVINNE

Å temme en Vill-Kat

Tatovørbaben Kat Von D pleide å starte dagen med en flaske tequila. Nå har hun endelig funnet mannen som har roet henne ned – Nikki Sixx...

Kat von D
Kat von D Foto: Bjørn Opsahl
Sist oppdatert

- Jeg startet dagen med å drikke og var drita full når kvelden kom. Og jeg har alltid sagt til meg selv at jeg skulle slutte å drikke dersom det kom i veien for jobben min. Det gjorde det. Folk sier at jeg kanskje kan nøye meg med én drink, men jeg skjønner ikke hva det betyr. For meg er det flaske på flaske med tequila. Det er alt eller ingenting med meg.

KAT VON D LER. En hes, deilig latter, som ironisk nok kunne skyldes en whiskyflaske. Resten av henne, i hvert fall overflaten, skyldes et blekkhus. Fra en fillete singlet stikker blant annet hennes unge far, en søster, en halv mor, en shaky hodeskalle (signert Steve-O etter et tapt veddemål), pluss en rekke andre mer eller mindre vellykkede skriblerier. Inkludert det siste kunstverket; et femåringsaktig «I LOVE YOU» i versaler, ved siden av en tegning av Bill the Butcher. En hilsen skrevet av kjæreste og Mötley Crüe-bassist, Nikki Sixx, til minne om da den tidligere sjokkrockeren tok henne med på en romantisk overraskelsestur til yndlingshotellet hennes, The Bowery i New York.

Kat Von D (Katherine Von Drachenberg)

  • Født 8. mars 1982 i Nuevo Leon, Mexico
  • Flyttet til USA da hun var fire.
  • Spansk er morsmålet.
  • Har to søsken, Karoline og Michael.
  • Har vært sammen med Nikki Sixx siden mars 2008.
  • Elsker Beethoven.
  • Samler på plattformsko fra 70-tallet.

Klokken er to timer etter at vi hadde en avtale om å møtes. Men da man ankom den kjente tatoveringssjappa i krysset La Brea Avenue og Fountain Avenue i West Hollywood til avtalt tid, var det dødt som på en Kjartan Salvesen-konsert bak logoen til «LA Ink» - TV-programmet til verdens kanskje beste tatovør - og det egentlige navnet på sjappa; «High Voltage».

Vi blir stående og henge utenfor en god halvtime, banker på med jevne mellomrom, og stirrer inn i samtlige passerende biler i vagt håp om at Nikki selv kommer til å slippe henne av.

Til slutt er det endelig en dude (when in Rome og så videre ... ) som får slippe inn, og vi sniker en selgerfot i dørsprekken og tvinger oss etter. Her oppdager vi til vår forferdelse at rommet er fylt til randen, ja, det tyter av folk, blant annet hele TV-teamet. Men ikke en kjeft har giddi å slippe en stakkar inn. Faen til folk. Det viser seg også at vinduene som var svarte som natta utenfra har fullt utsyn innenfra, så vi puster diskré ut, takknemlig for at vi ikke skjemte oss helt bort i de speillignende flatene.

- Sorry, no civilians, sier en fyr med ørepropp og walkie i beltet.

Vi forklarer situasjonen og møter nettopp det tomme blikket vi hadde regnet med. Det ville ikke vært rock'n roll ellers. Ganske riktig; det viser seg kjapt at ingen har hørt et pip om at vi skal komme, og det er selvsagt ingen som aner hvor hovedpersonen er.

- Vi har full dag med Kat, vi, sier han, et dårlig skjult hint om at vi skal pakke pjanket og ta en helomvending ut i smogen.

Men når han i lett fistel får bekreftet at Norge slett ikke er en delstat i Mexico, og at vi faktisk har reist et godt stykke, blir vi henvist til en improvisert kafeteria på parkeringsplassen bak sjappa.

EN DRØY TIME senere kommer endelig den 26 år gamle hovedpersonen. Hun stopper bilen, snubler ut i det som stygt ser ut som i søvne, og lar bildøra stå åpen. Søster og assistent, Karoline, hopper straks inn og parkerer den på hedersplassen. Som de fleste kjendiser er Kat på høyde med en smurf, og håret er overraskende snaukort, på lengde med Victoria Beckhams, for dere som følger med på slikt.

- Hey, Kat, sier en av crewet.

Kat von D
Kat von D Foto: Bjørn Opsahl

- Hey, mumler hun.

Stemmene senker seg til et vi-prater-om-hun-som-sitter-der-som-ingen-egentlig-aner-hvem-er-men-som-vi-er-nødt-til-å-skvise-inn-så-hun-ikke-tilter-nivå.

- What a fuck-up!

Hører vi Kat si i et ikke helt vi-prater-om-hun-som-sitter-og-så-videre-nivå.

Det hele ser bekmørkt ut selv i kalifornisk solskinn, men ikke lenge etterpå blir vi faktisk kalt inn i det aller helligste, på Kats «kontor». Det er ikke uventet svart, med dus belysning og rotete på en ikke-skitten måte. «Pulten» hennes er dekket av en million smeltedryppende stearinlys på hver sin side av et speil med overdådig gullkant, og minner i overkant om et alternativt alter. Kat hilser pent og unnskylder seg voldsomt for forsinkelsen, mens hun selv maler på seg katteøyne og knæsj rød leppestift - og henger på seg løshåret. Aha.

Jeg påpeker at jeg føler meg naken, og hun kaster et blikk på armene sine og humrer hest:

- Haha, ja, her snakker vi good girl, bad girl.

Og så leter hun frem sin siste tatovering.

- Bill the Butcher er logoen til yndlingshotellet mitt. Og så ba jeg kjæresten min skrive en kjærlighetserklæring til minne om turen.

- Du har fortsatt dilla på å få folk som absolutt ikke kan tatovere til å tatovere deg?

- Jeg pleide å gjøre det oftere, spesielt når jeg var på fylla. Når broren min, som ikke kan tatovere, gjør det i grisefylla, så forventer jeg at det skal se ut som en toåring har gjort det. Men når jeg ser på den etterpå, husker jeg hvem og hvorfor, og så blir tatoveringen ekstra spesiell. Tatovering skal jo også være morsomt.

- Men du tar laserbehandling på venstrearmen? Jeg ville ikke tatt deg som typen til å angre på en tatovering.

- Jeg begynte å tatovere meg så innmari tidlig. Jeg var jo 14, så det var ulovlig, og de stedene som lot meg få lov, var ikke spesielt bra. Det betaler jeg for nå. Nå har jeg et fint portrett av søsteren min på den armen også, og da vil jeg at det skal være vakkert rundt det. Hvis jeg skulle gjort det igjen, ville jeg nok gjort hele armen romantisk barokk. Jeg elsker det mønsteret.

- Er du ikke bekymret for å slippe opp for plass?

- Nei, gud, jeg klarer nesten ikke å vente til jeg er ferdig, så slipper jeg å deale med smerten. Jeg kommer til å dekke resten av kroppen med tatoveringer, men jeg lar nok puppene være.

- Fordi?

- Pupper er distraherende nok uten noe på dem.

Ny whiskylatter.

KATS FØRSTE TATOVERING var en gammeldags «J» på leggen, en altfor tidlig evig kjærlighetserklæring til en svunnen James. Selv tatoverte hun for første gang som 14-åring - en Misfits-hodeskalle, tegnet med et hjemmelaget apparat gaffateipet sammen, bestående av walkmanbatterier og gitarstrenger. (I avdelingen «Ubrukelig informasjon, men litt festlig likevel»: Hun har siden tatovert et medlem av 70-tallsbandet The Misfits.)

Siden kan vi vel trygt si at det har gått stikk i stikk. Av yndlingstatoveringer pleier hun å nevne noe så infernalsk sært som et digert portrett av Beethoven på siden av høyre lår; hennes største kjærlighet ved siden av tatovering, familie og Nikki Sixx. Stiller man alle fordommer til, skulle man vel ikke tro at den på mange måter mørke damen foran oss har spilt klassisk piano siden hun var syv år. Eller at hun forguder komponisten ikke minst på grunn av hans romantiske sider. Hun er nemlig selv superromantisk.

Hun trekker også ofte frem de såkalte «vennetatoveringene». Spesielt venstreleggen regner hun som en kjær minnebok. Ofte nevner hun også stjernene i ansiktet, som hun flere ganger har forklart med at yndlingssangen hennes er «Starry Eyes», skrevet for et par-tre titalls år siden - av nettopp Nikki Sixx.

Odd Nerdrum har tydeligvis issues, og jeg liker det i folk. Jeg ønsker meg desperat et av bildene hans.

- Er det ikke utrolig at du fikk de stjernene lenge før du ble sammen med Nikki?

- Eh, tja, det med «Starry Eyes» var faktisk bare noe jeg sa under et intervju da noen spurte om dem. Egentlig tok jeg dem fordi en eks sa at jeg ikke måtte få flere tatoveringer i ansiktet. Og da blir jeg sånn: «Oh yeah? Da tar jeg dobbelt så mange!» Hehe.

- Tror du at du skremmer folk med utseendet ditt?

- Folk oppfører seg definitivt på en spesiell måte rundt meg. De ser på tatovering som en kjip greie, pluss at de tror jeg er en raring som liker selvpining. Men jeg liker jo ikke smerten. Jeg er helt klart et lett bytte. Det har jo vært sånn at har man tatoveringer, er man dophue, hore eller forbryter. Folk forventer at du skal gå på trynet, hvilket var en annen god grunn til å slutte å drikke. Fotografene tar bilder av deg når du er dritings, og folk får bekreftet fordommene sine.

- Men du må være utrolig selvsikker? Folk vil jo alltid glane.

- Jeg har aldri hatt dårlig selvtillit. Men jeg forventer heller ikke at folk skal respektere meg. Jeg er så vant til at folk stirrer, skuler eller følger etter meg fordi de tror jeg kommer til å stjele noe. Jeg er ikke født med ett bein, jeg gjorde dette selv. Noen skaffer seg tatoveringer for oppmerksomhetens skyld, men jeg gjør det for meg. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å møte en fyr som var like opptatt av det som meg.

- Skremmer du menn med tatoveringene?

- Nei, bare menn som er uinteressante for meg i utgangspunktet. Jeg er nødt til å være sammen med noen som i hvert fall delvis er interessert i tatoveringer, fordi det er en så viktig del av meg. Jeg tror normale menn kjeder seg sammen med meg, siden jeg snakker om tatoveringer hele tiden. Jeg tror også at den typen menn jeg er tiltrukket av er mer åpne for det enn andre.

- Hva slags menn tiltrekker du deg?

- Drittsekker. Haha. Nei, jeg tror egentlig ikke menn flest er så interessert i meg. De fleste forholdene jeg har hatt har vært basert på intelligens og humor. Alle har vært kunstnere på et eller annet nivå, menn med ambisjoner.

ENTER NIKKI SIXX, mannen som i årevis levde av heroin og å stappe diverse instrumenter og husholdningsartikler inn i en uendelig rekke groupies.

- Kremt. Har du lest «The Dirt» (den relativt sjokkerende selvbiografien til medlemmene av Mötley Crüe, red.anm.)?

- Nei, jeg har verken lest den eller «The Heroin Diaries». Nikki har prøvd å lese utdrag fra «The Heroin Diaries», men det var for vanskelig å høre på. Å høre ham snakke i egne ord om de vanskelige tidene - det er hjerteskjærende. «Det er jul, jeg sitter alene i et skap og vurderer å ta livet av meg.» Jeg vil bare legge armene rundt ham og trøste ham, skjønner du? Jeg driter i damene og alt det andre.

- Seriøst, bryr du deg ikke om damene?

Kat von D
Kat von D Foto: Bjørn Opsahl

- Hell, no. Jeg er ikke i posisjon til å dømme noen.

- Hva med aldersforskjellen?

- Jeg kunne ikke gjort det på noen annen måte - jeg trenger en mann som har funnet retningen. Jeg blir som regel tiltrukket av menn i 40-årene, jeg tror kanskje rynker tiltaler meg. Haha. Ikke at Nikki har særlig med rynker. Han ser jo yngre ut enn meg, og han blir 50 nå. Men han tar jo utrolig godt vare på seg selv.

- Øh, gjør han?

- Ja, han passer på å sove nok så han ikke får poser under øynene, holder seg borte fra solen, spiser sunt. Han må jo det etter å ha tatt så mye dop i alle de årene. Men han er fortsatt den samme utrolige musikeren og låtskriveren. Jeg tror aldri han har vært bedre. Han er på turné nå, men han ringer meg hele tiden: «Babe, hør på dette» - og det er utrolige ting.

- DU VAR FRA Norge?

- Ja.

- Jeg digger Turboneger. Og Immortal er norske, ikke sant?

- Det er de.

- Jeg er besatt av Norge om dagen. Det var noen som ga meg denne boka¿

Jeg kommer til å dekke resten av kroppen med tatoveringer, men jeg lar nok puppene være. Pupper er distraherende nok uten noe på dem.

Kat skritter over rommet til bokhyllen, og plukker frem en murstein med bildene til Odd Nerdrum.

- Jeg elsker ham! Hvor har jeg vært, lissom? Jeg liker kombinasjonen av kjærlighet og død. Han har tydeligvis issues, og jeg liker det i folk. Jeg ønsker meg desperat et av bildene hans. Jeg har utrolig lyst til å dra til Norge.

- Ja, du er en stor fan av hele Skandinavia, har jeg lest?

- Jeg elsker at dere er så reserverte og har respekt for folk. Det får deg virkelig til å se hvor motbydelige amerikanere kan være. Jeg elsker spesielt Finland.

- Hvorfor i all verden?

- Jeg tatoverte Villa i bandet HIM og ble gode venner med dem. Så dro jeg til Finland for å tatovere dem og henge med dem, og vi dro på rockefestival sammen med masse kule finske band. Jeg tror faktisk jeg var viking i et tidligere liv. Jeg er der en gang i året og ville bodd der fast hvis de hadde meksikanere der. Jeg er jo meksikansk, elsker meksikansk mat og kunne for så vidt åpnet en restaurant selv.

- Så du kan lage mat?

- Fuck, no! Men jeg er dritbra på å booke bord.

- ER DERE SNART ferdige, Kat?

- Jeg vet ikke, er vi?

Sier Kat i den dødelig sjarmerende hese stemmen og ser spørrende på meg, og man kan ikke annet enn å bli oppriktig rørt over at hun lar oss bestemme, til tross for at hun ble tatt på senga, og crewet som tripper rundt svetter klinkekuler og tygger av seg fingerspissene.

Selv før «Miami Ink» (Kat jobbet der først, men fikk på dramatisk vis sparken) og hennes egen serie «LA Ink», var Kat en av de travleste tatovørene i verden. På CV-en har hun blant andre Frank Iero (My Chemical Romance), Jason Freese (Green Day), Joey Castillo (Queens of the Stone Age), Steve-O, Bam Margera, Kerry King (Slayer), Sebastian Bach (Skid Row), Jenna Jameson og selvsagt Nikki Sixx.

- Kunne du gjort noe annet?

- Niks! Det er derfor jeg ikke skater eller står på snowboard. Jeg er livredd for at noe skal skje med hendene mine.

Kat von D
Kat von D Foto: Bjørn Opsahl

- Ja, hva hadde du gjort da?

- Da hadde jeg lært meg å tatovere med føttene.

Den nye sesongen av «LA Ink» har premiere fredag 9. januar kl. 22.00 på Discovery Channel.

Foto: BJØRN OPSAHL, produsent: JAMES COONEY, styling: CYNTHIA FREUND, make-up: RITA LASSEN-URDAHL, hår: MIRIAM STURIM, assistenter: JEFFREY CALDER & CHRIS HEIM. Location: Smashbox Studios, Hollywood

Denne saken ble første gang publisert 28/01 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også