Filmhelt:

30 år med Indiana Jones

En av de viktigste filmheltene noensinne fylte 30 år i sommer. Og vi er alle glade for at han ikke ble hetende Indiana Smith. Eller at Tom Selleck tok rollen.

Sist oppdatert

</p> <p>Heltedyrkelsen på 80-tallet splittet skolegården i to. Det var enkelte av gutta som ville være James Bond, og de som ville være Indiana Jones. Det var for så vidt de som ville være Rambo også, men de fleste av dem sitter inne i dag.</p> <p>Min helt var Indiana Jones. Han var en påståelig, smått arrogant eventyrer som helst opererte alene, og i motsetning til Agent 007 hadde han mange menneskelige feil og ble faktisk skadet når han slo seg. Han var en helt vanlig nerdete arkeologiprofessor som ledet oss til å tro at du med en god dose kunnskap, og litt dumdristig heltemot (samt en pisk, en bredbremmet fedora-hatt og ei skinnjakke), faktisk kunne bli som ham.</p> </div>

I SOMMER var det 30 år siden Henry Walton «Indiana» Jones Jr. dukket opp i «Raiders of the Lost Ark» fra 1981. Men rollefiguren ble unnfanget allerede i 1973, da George Lucas skrev konseptbeskrivelsen «The Adventures of Indiana Smith». Ideene ble diskutert litt frem og tilbake sammen med en regissør, og etter hvert kom de opp med en historie som omhandlet «Paktens ark». Ifølge den hebraiske bibel skulle dette være et skrin som oppbevarer de to steintavlene som De ti bud er skrevet på. Men det ble med praten, og da Lucas gikk i gang med å skape en romodyssé som skulle bli kjent som «Star Wars», havnet hele prosjektet på hylla.

Fire år senere fortalte imidlertid en kompis av Lucas - en ung og lovende regissør som het Steven Spielberg - at han drømte om å regissere en James Bond-film. Lucas på sin side hevdet at han hadde en rollefigur som var bedre enn James Bond. Dermed blåste de liv i den gamle eventyreren og døpte ham om til Indiana Jones. Filmen skulle bli, som Spielberg sa, «a James Bond film without the hardware».

ENTUSIASMEN for denne figuren vokste raskt hos Lucas og Spielberg. De hyret inn manusforfatteren Lawrence Kasdan, som skrev førsteutkastet etter noen lange uker med diskusjoner og idékasting. Lucas ville at Indiana Jones skulle være mer slick og like playboyaktig som James Bond, og Spielberg ville ha ham mer alkoholisert, som Humphrey Bogart i «Sierra Madres skatt». I tillegg ble en del gode actionideer forkastet, men disse dukket opp senere i oppfølgeren «Temple of Doom».

Da femteutkastet av manuset lå ferdig, var det kun finansieringen som manglet, men til Lucas' store frustrasjon ble filmen avvist av samtlige av de store filmselskapene i Hollywood. De følte historien var litt «over the top» og tilsvarende dyr å lage. Etter mye frem og tilbake ble Paramount omsider med på prosjektet, etter et løfte om at kostnadene skulle holdes på et minimum. Spesialeffektene ble til ved å bruke dukker, animasjon og minikonstruksjoner, og i stedet for på vanlig vis å sikre seg ved å bruke haugevis av takes, skjøt de hver scene toppen fire ganger.

Når det kom til rollebesetningen, var Lucas skeptisk til å bruke Harrison Ford, da Ford hadde spilt i de tre siste filmene han hadde laget. Lucas ville ikke at Ford skulle bli for ham hva Robert De Niro var for Martin Scorsese. Tom Selleck fikk dermed tilbudet, men han hadde (heldigvis) forpliktelser i forhold til TV-serien «Magnum P.I.». Rollen gikk omsider tilbake til Ford.

Filmingen av «Raiders of the Lost Ark» - eller «Jakten på den forsvunne skatten» på norsk - begynte i juni 1980 og foregikk i blant annet Frankrike, Tunis, England og Hawaii. Av mange morsomme fun facts kan vi nevne at nazi-ubåten er den samme som ble brukt i filmen «Das Boot», og at stedet der Indiana Jones truer med å sprenge arken, er det samme stedet som R2-D2 blir angrepet av Jawaene fra planeten Tatooine i «Star Wars Episode IV». Den legendariske scenen der Indiana Jones skyter en lokal «swordsman» (i stedet for å slåss med ham, slik det sto i manuset) skyldes at Harrison Ford hadde dysenteri under innspillingen, og syntes det var bedre og enklere å gjøre «kort prosess».

«RAIDERS OF the Lost Ark» (Reidar og det løse arket, ifølge en gammel Olos-melding) kostet 18 millioner dollar å lage, og spilte inn 384 millioner på kino verden over. I USA er den fortsatt en av de filmene som har spilt inn mest cash noensinne, og den ble nominert til åtte Oscars og vant fem. I kjølvannet av suksessen er det blitt laget tre oppfølgere, en TV-serie, en rekke dataspill og masse merchandise. Indiana Jones ble i 2010 kåret til den nest viktigste rollefiguren noensinne (bare overgått av Sherlock Holmes), og andre filmskapere har sett til ham når de har kreert karakterer som Lara Croft, Prince of Persia, Ben Franklin Gates i «National Treasure»-filmene og Robert Langdon fra filmene som er basert på Dan Browns bøker «Da Vinci-koden» og «Engler og demoner».

Og i år fyller altså gode, gamle Indy 30 år. Den eneste riktige måten å feire ham på er en filmmaraton på en fyllesjuk søndag.

Denne saken ble første gang publisert 15/08 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også