Tips og triks

Slik bygger du en jaktbu

Etter mye fundering, hadde vi planene klare for den perfekte posteringsbua. Nå var det bare å la teori møte praksis – hytta måtte bygges!

FERDIG: Bua fungerer som den skal. Skitt jakt.
FERDIG: Bua fungerer som den skal. Skitt jakt. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
Sist oppdatert
UTSIKT: Planlegg oppsettingen slik at utsikten fra lukene er i retningen det er størst sjanse for å se dyr.
UTSIKT: Planlegg oppsettingen slik at utsikten fra lukene er i retningen det er størst sjanse for å se dyr. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

Hva sier plan- og bygningsloven?

I kommunens arealplan kan det være bestemmelser som legger begrensninger på hvilke tiltak og innretninger som tillates innenfor et gitt område. Dette må sjekkes med den enkelte kommune.

Når det gjelder det bygningsmessige, sier ikke selve loven så mye konkret om posteringsbuer, men i forskrift om saksbehandling i byggesaker blir det noe mer konkret. I forskriften paragraf 6 heter det fritt oversatt fra juristspråk: Midlertidige eller transportable tiltak som for eksempel mindre innretninger til fritidsbruk, krever ikke byggesaksbehandling forutsatt at de ikke plasseres slik at de hindrer allmennhetens ferdsel eller er til vesentlig ulempe for omgivelsene.

Hva hele herligheten kostet?

Av hensyn til aksjekursen og familiefreden, foreligger det ikke noe offisielt regnskap. Det kan vel oppsummeres så enkelt som at kostnadene avhenger av hvor mye du må betale for materialene. Får du tak i forskalings- eller rivningsmaterialer for en slikk og ingenting, blir bua billig. Kjøper du alt fra øverste hylle, blir det dyrt. Men uansett kostnad, med ei slik bu har du noe du kan ha glede av jaktmessig i årevis framover. Da er ikke kostnadene det du tenker på.

Kravene til bua var omfattende. Den må for det første være mobil. På villsvin i Sverige om sommeren, på rådyrjakt til høsten og på reveåte om vinteren. Isolert og trivelig å bo og overnatte i sommer som vinter. Det må være plass til to personer når det er aktuelt, og riktig komfortabelt når en er alene.

Bua må ha full ståhøyde og full liggelengde. Være tett for trekk, mygg og knott samt "luktfri" så viltet ikke får noe forvarsel. Rutene må holde seg duggfrie til alle årstider og det skal være lydløst å bevege seg samt å åpne skytegluggene. Skytegluggene må ligge i skygge slik at en ubemerket kan smyge ut et svart børseløp. Bua må også tåle røff behandling, være tett, tørr og vedlikeholdsfri i årevis fremover. Og sist men ikke minst, det må kunne regne på taket uten at en må ha på hørselsvern inne.

Mål og materialer

De grunnleggende beslutningene var ytre mål, byggmaterialer og hvordan bua skal kunne håndteres. Den aktuelle biltilhengeren har et lasteplan på 144 x 294 cm. Dermed var gulvarealet fastlagt. For å få litt fasong på bua, ble det saltak med en bærende takbjelke. En luftig og grei løsning. Innvendig høyde varierer fra ca. 180 ute ved langveggene til drøye 200 cm oppe i mønet.

For å komme greit inn og ut av bua med utstyr, ble det satt inn ei 70 cm bred dør som ble kappet i høyden. I og med at bua kun er 140 cm bred, medførte dette at takbjelken måtte plasseres litt asymmetrisk. Så det ene taket ble litt brattere og kortere enn det andre.

For å kunne håndtere bua, ble det montert fire løftetau, to på hver kortside. I tillegg ble bunnramma bygget som en XXL-europalle, slik at bua kan løftes og transporteres med en standard pallegaffel f eks på en traktor.

For å tåle røff behandling bør bua være så stiv som mulig. 11 millimeter fuktbestandig kryssfiner skrudd på stenderverk ble brukt både i gulv, vegger og tak. Det er ikke den billigste løsningen, men resultatet ble svært stivt og solid.

Slik bygger du bua

1: Bunnramme.
1: Bunnramme. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

Her er en trinnvis fremstilling av buas vekst, fra bunnramme til ferdig skyteglugg.

1. Bunnramma skrus sammen på plant underlag. Den utformes som en maxiutgave av en europall. 48x98 mm er passe dimensjon å bygge med. Bunnstokkene lages med skrå ender slik at bua glir som på meier når den dras bortover. Tverrstokkene settes på høykant slik at det blir ca. 10 cm åpning der pallegaffelen skal inn. Det trengs litt slingringsmonn her siden bua skal håndteres på ujevnt underlag. 12 mm tau festes solid i rammas fire hjørner. Tauene er nødvendige for å kunne løfte og trekke bua dit du skal ha den. De to lange stokkene i midten bør plasseres slik at pallegaffelen får løft på tre av dem. Vanlig lengde på en pallegaffel er rundt en meter. Det lønner seg å snu ramma og male eller beise undersiden nå. Det kan være vanskelig å komme til senere.

2. Den ferdigskrudde ramma plasseres i vater der du har plass til å bygge selve bua. Det er en fordel å ha tenkt ut hvordan du skal få den ferdige bua opp på tilhengeren. Jeg satset på å dra den oppå og plasserte ramma slik at det var greit å komme til med tilhenger, samt å få feste for kjettingtalje. Så monteres noen tynne bunnplater som skal holde gulvisolasjonen på plass og isopor tilpasses i gulvet.

3. Gulvplatene av 11 mm fuktbestandig kryssfiner, skrus fast. Både for disse og alle andre plater lønner det seg å bruke godt med solide skruer. Til rammeverk ble det brukt 48x98 mm der belastningene var størst og 36x68 mm ellers. For å få inn ei 70 cm bred dør uten at taket ble for usymmetrisk, ble dørbladet hengslet direkte på hjørnestender

2: Ferdig ramme plasseres der bua skal snekres sammen.
2: Ferdig ramme plasseres der bua skal snekres sammen. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

4. Døra tilpasses og monteres. Drageren settes opp og takbjelkene skjæres til slik at de hviler stabilt. Et solid bord skrus fast på enden av takbjelkene og stabiliserer disse. Bua ble bygd med 25-30 cm takutspring på alle kanter og dette ser ut til å fungere bra.

3: Gulvplater.
3: Gulvplater. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
4: Døra tilpasses.
4: Døra tilpasses. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

5. Takplater i 11 mm fuktbestandig kryssfiner skrus fast på takbjelkene. Stenderverket settes inn og tilpasses størrelse og plassering av vinduer og skyteluker. Det er viktig å tenke seg godt om når en plasserer disse. Jeg tok med jaktstolen og børsa og prøvde ut ulike møbleringer og skyteposisjoner både for høyre- og venstreskyting. Veggplater i 11 mm kryssfiner tilpasses og skrus fast. På langveggen ses utspørringene for panoramavindu og tilhørende skyteluke. Til sammenføyning av stenderverket, ble det stort sett brukt hullplater og hullplatevinkler og godt med skruer.

6. Veggene kles ferdig og males i en passende farge f eks en nøytral "panzergrå" farge. Den fungerer greit både sommer og vinter. Vindus/skyteåpninger dekkes av dekkluker i 11 mm kryssfiner, hengslet på oversiden. Platene dekker ca. 25 cm til begge sider og under vindu/skyteluke. Poenget med platene er å beskytte vinduene under transport og hindre innsyn i bua når den ikke er i bruk. Når bua brukes, slås dekklukene opp og kaster skygge over skyteluke og vindu i tillegg til at de holder vinduene tørre når det er nedbør. Taket kles med shingel. Dette veier noen kilo, men det blir brukbart solid, og det er rimelig stille i regnværer. Hvis en vil unngå regnlyd totalt, må taket dekkes med et bløtt materiale som torv eller mose. I tillegg må dekkplatene også dekkes med noe bløtt stoff.

7. Alle sprekker og småhull der vann eller småkryp kan trenge inn og vondlukt ut, fylles med silikon- eller polyuretanmasse.

5: Takplater skrus på plass.
5: Takplater skrus på plass. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

8. Fundament for pipe/utlufting monteres. Her blir det påkjenninger, så treklossen festes med gjennomgående bolter. Så skrus nedløpsklammene godt fast i denne og røret føres inn gjennom veggen. Den grønne slangen som kommer ut ved vinduet drenerer kondens- og regnvann fra pipa ut av hytta.

6: Veggene kles ferdig.
6: Veggene kles ferdig. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
8: Fundament for pipe og luft.
8: Fundament for pipe og luft. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

9. Slik ser pipe/avtrekk og drenering ut innenfra. Alt vann som kommer inn renner med i trakten og rett ut igjen. Vedlikeholdsfritt og sikkert. Veggene og taket innvendig isoleres med isopor eller lignende. NB!!!: Trakten er ikke for vannlating. Det vil spre "ligg-unna-lukt" over hele området. For dem som ønsker det, er det en mulighet for å lage et vannlatingssystem på ei slik bu. Da må trakten plasseres i en mer passe høyde og det må gå en slange ned til et dreneringsrom ca. 80-100 cm under bakken. Dette må dekkes med tette masser. Vinterstid kan et slikt system få frostproblemer og gå tett. Så det enkleste er en plastflaske med stor åpning. Her er en spylevæskedunk på 4 liter er en enkel og grei løsning. Eventuelt innhold tømmes godt unna postbua.

10. Innvendige plater som dekker skytegluggene hengsles slik at de kan åpnes helt opp på smurte, lydløse hengsler. En platebit på ei skrue monteres som innvendig lukking. Denne vris til side og luka kan åpnes. Noen gamle kir-stenger, litt mykt stoff og en godprat med symaskinen ordner gardiner. Disse deles i flere felt slik at det er mulig å velge hvor det skal være åpent og hvor det skal være avblendet. To ventiler monteres nede ved gulvet lengst unna luftingen. Disse bør settes så høyt at de ikke kommer i konflikt med karmene på tilhengeren.

11. For å kunne lukke dekklukene, monteres patentbånd nederst på luka. Dette brettes 90 grader og føres gjennom en liten åpning inn i bua. Der sperres det med en passe stor spiker som tres i ett av hullene i patentbåndet. For å kunne justere vinkelen på dekklukene når bua brukes, lages to løse støttebein av ca. 20 x 30 mm plank til hver luke. Nederst formes disse slik at de passer i en forsenkning på en kloss som er skrudd på veggen. I øvre del borres flere hull med ca. 6 cm avstand. På siden av dekkluka skrus en lang skrue inn slik at ca. 25 mm stikker ut. Så er det bare å velge det hullet som gir rett høyde på luka sett innenfra og tre støttebeinet inn på skruen.

7: Hull og sprekker fylles med silikon eller polyuretanmasse.
7: Hull og sprekker fylles med silikon eller polyuretanmasse. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

12. Som krone på verket bør du legge vegg til vegg teppe. I stupmørke er det lett å miste løsører, gebiss og andre småtterier på gulvet. Et teppe demper både disse lydene og lyden når du flytter på stol eller føtter for å komme i posisjon. Har du noen rester av kryssfiner til overs fra byggingen, kan andre krone på verket være å lage ei justerbar skytestøtte til gluggen. Bruk stikksag og lag dem slik at en 21 mm rundstokk kan flyttes fra trinn til trinn alt etter aktuell skytevinkel. Trer du litt rørisolasjon over rundpinnen, blir den en meget behagelig skytestøtte.

9. Pipe og drenering sett fra innsiden.
9. Pipe og drenering sett fra innsiden. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
10: Innvendige plater dekker skytegluggene.
10: Innvendige plater dekker skytegluggene. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

Tredje kronen på verket er å henge en stropp ned fra taket. Denne må være justerbar og ha ei løkke som du kan ha rundt kikkertsiktet. Da kan børsepipa hvile på skytestøtta og geværet henge i posisjon etter løkka rundt kikkerten. Hvis du vil dekke til åpningen mens geværet stikker, ut skjærer du til passe stykker av skumgummi, mørkfarger dem og setter disse forsiktig fast i gluggen. Hvis fronten av kikkerten kommer på utsida, trenger du ikke engang å lirke ut skumgummien, du kan bare finne målet og brenne løs.

13. Med garasjejekk og en del kubb å legge under, heves ene enden slik at tilhengeren med tipp kan smettes innunder.

11: Dekklukene må kunne lukkes.
11: Dekklukene må kunne lukkes. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

14. Så får de to trekktaua sin ilddåp når ei 500 kilos kjettingtalje kobles til og bua trekkes opp på tilhengeren. I tilhengeren er det skrudd fast to glatte bord som meiene på bua glir på. For å minske friksjonen, brukes rett og slett bananskall. Du får bare be inn alle apekattene i nabolaget på bananfest på den betingelse at du får skrellet.

15. Med bua trygt surret på hengeren går det i 80 km/t mot nye jaktmarker i villsvinlandet der øst. Og om turen blir lang, er det bare å ta en blund i campingavdelingen. Ei veivekt avslører at postbua veier i underkant av 500 kg. En enkel sak å håndtere for de fleste traktorer.

16. Siden hengeren ikke har nedfellbare sidelemmer må bua dras av hengeren før traktoren kan bruke gaffelen. Det går knirkefritt ned på to planker som meiene glir på.

17. Med litt lirking får pallegaffelen tak og bua kan stroppes fast. Så bærer det i slow motion ut i terrenget.

12: Et teppe kan være lurt inne.
12: Et teppe kan være lurt inne. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

18. Stativet fundamenteres nesten 1 meter dypt og det brukes solide bjelker i konstruksjonen. Når alt er skrudd fast i lodd og vater kommer selve ilddåpen: Å få plassert bua oppå rammeverket og få ut pallegaflene uten å rive ned hele greia. Men Jaktgudinnen Diana holder nok en hånd over sine og det går helt knirkefritt. Bua festes til rammeverket med hullplater og solide skruer.

13: Bua løftes med garasjejekk.
13: Bua løftes med garasjejekk. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
14: Bua trekkes opp på tilhengeren.
14: Bua trekkes opp på tilhengeren. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

19. Så må avtrekkspipa opp. For å stabilisere den, festes tre tynne plastbelagte stålvaiere i toppen. Disse strekkes ut og festes mot tau som er slått rundt solide trestammer i nærheten. Bakgrunnen for å bruke tau nederst, er at folk og dyr oppdager det og ikke går rett på en tynn stålvaier.

20. Så er stunden der. Børsene står klare, vi sitter ved hvert vårt vindu og kveldsmørket senker seg. Endelig er bua på plass!

Les mer: Våre tips til jakta

15: Så drar vi til jaktterrenget.
15: Så drar vi til jaktterrenget. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
16: Av hengeren med hjelp av to planker.
16: Av hengeren med hjelp av to planker. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
17: Bua løftes med pallegaffel.
17: Bua løftes med pallegaffel. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
18: Stativet fundamenteres.
18: Stativet fundamenteres. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
19: Avtrekkspipa festes med tre vaiere.
19: Avtrekkspipa festes med tre vaiere. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland
20: Ferdig.
20: Ferdig. Foto: Foto: Arne T. Hamarsland

Denne saken ble første gang publisert 22/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også