Tips til harejakt

Her er de beste postene

Ingen vet hvor haren hopper, heter det. Men noen vet mer enn andre.

JAKTTIPS: Her er våre beste tips til harejakta.
JAKTTIPS: Her er våre beste tips til harejakta. Foto: FOTO: Thor Olav Moen
Sist oppdatert
SKOGSBILVEI: En gammel skogsbilvei som dette skaper ikke samme trøbbel for bikkja som en velbrukt vei, mener Arve Løkken.
SKOGSBILVEI: En gammel skogsbilvei som dette skaper ikke samme trøbbel for bikkja som en velbrukt vei, mener Arve Løkken. Foto: FOTO: Bjørn Brendbakken

Arve Løkken fra Alvdal vet litt om klassiske hareposter.

- Under harejakt dreier det seg i det store og hele om deg, bikkja og haren. Ordtaket «ingen vet hvor haren hopper», er på mange måter et betegnende uttrykk. Det er imidlertid med harejakt som med annen jakt; å være godt kjent i et område er ofte avgjørende for resultatet, sier harejaktveteran Arve Løkken fra Alvdal. I 1991 var Arve Løkken med å starte Østerdalen Harehundklubb, hvor han har sittet i styret i flere år, også som formann. Her er hans beste tips til harejakta:

Ved veien, men ikke på veien

- De fleste harejegere slår seg ned på stolsekken i veikanten. Slik sett er heller ikke jeg noe unntak. En grusvei hvor det krysser inn en liten sti fra den ene eller den andre siden, er ofte den sikreste posten for å få et glimt av haren, men jeg vil på ingen måte anbefale å skyte en hare på veien. Skyte foretrekker jeg å gjøre inne i skogen et stykke borte fra veien. Bikkja skal ikke venne seg til at det ligger en død hare i veien, hvor det er mange andre lukter som ødelegger.

VED STIER: Stier som krysser hverandre, som her, er ofte gode hareposter.
VED STIER: Stier som krysser hverandre, som her, er ofte gode hareposter. Foto: FOTO: Bjørn Brendbakken

La bikkja lete selv

Rolig og billig jakt

Haren er utbredd over det ganske land. Fra havkanten til de høyeste fjelltopper. Harejakt betyr heller ikke så mye økonomisk, og fortsatt kan en skaffe seg billig jakt.

I og med at det ikke står så mye på spill, blir også harejakta mer avslappende enn annen jakt hvor en er avhengig av mer mannskap, organisering og mye tidsbruk for å fylle kvoten.

- Jeg har flere ganger opplevd at hvis en bråstøkker haren i losen, enten det er i grusvei eller ute i skogen, kan det fort bli tap for bikkja når den kommer dit haren ble støkt. Hvorfor dette skjer, vet jeg ikke, men enkelte hevder at hvis haren blir bråskremt slipper den ut mindre lukt, og følgelig blir det verre for bikkja å holde sporet. Når du først har vært uheldig og bråskremt haren, og du ser at bikkja mister sporet, vil du gjerne hjelpe til. Du reiser deg fra stolsekken og begynner å rope til bikkja for å styre den inn på riktig spor. La heller bikkja selv finne utgangen fra stedet - selv om dette tar lang tid. Bare ved egen erfaring kan bikkja bli bedre på dette senere.

Vent lenge på posten

- I tillegg til god hørsel, er harepus i likhet med de fleste andre av skogens dyr også utstyrt med godt syn. Enkelte jegere gjør den feilen at de skifter posisjon for tidlig når losen starter. Det vil si før losen har satt seg skikkelig. I den første halvtimen kan fort pus sette seg til å vente litt for å sondere den som kommer bak. Da er det fort gjort å støkke. Noe som naturligvis ikke er gunstig for bikkja.

Gode steder å finne hare

- En god harebiotop er blandingsskog med god undervegetasjon, gjerne ispedd litt eng. Eksempelvis setervoller. Her har det i årtier vært husdyr, og ettersom pus liker å hoppe etter stier, ender fort turen opp på eller i nærheten av setervoller.

Å være godt kjent i et område er ofte avgjørende for resultatet

Gjerder: Problemet med innmark er at de inngjerdet. Pus hopper elegant igjennom nettingen, noe som ofte skaper trøbbel for den som kommer bak. En post i nærheten av en setervoll er derfor et egnet sted å postere.

Myrer: - En myrstripe, bare den ikke er for bløt, kan være en fin harebiotop. Og da gjelder å se seg rundt etter egnede steder, som små stier hvor pus kan komme hoppende. Da sitter du sjelden lenge på stolsekken før det kommer et beskrik. Noen ganger kan det ta litt tid før uttaket kommer. Det eneste du hører er av og til noen korte støt. Noe som slettes ikke er uvanlig og heller ikke betyr all verden. Tvert imot vil jeg si at enkelte støt bare er positivt. Da vet du at bikkja jobber. Spenningen stiger når beskriket kommer og losen starter. Avstanden mellom hare og bikkje varierer og kan være alt fra to til mer enn ti minutter, men bikkja nyanserer losen. Kjenner du hunden din godt, kan du nesten på losen høre hvor langt bak den er. Noen ganger tar pus skikkelig ut. Kanskje helt til fjellet. Da er det ikke uvanlig at den legger kursen til høyeste topp med mindre den finner ei fin steinrøys den kan krype ned i.

Gjemmer seg under hytter

- I enkelte hytteområder har hytteeiere blitt arge og gått til anmeldelse av harejegere, fordi losen har gått rundt hyttene. Det er fordi at harer har søkt gjemsel under hyttene. Det er ikke så rart at de søker tilflukt der. De er trolig født der. Derfor er det også naturlig for disse å gjemme seg der.

PASS OPP FOR GJERDER: Setervoller kan være fine poster, men gjerder kan skape problemer for bikkja.
PASS OPP FOR GJERDER: Setervoller kan være fine poster, men gjerder kan skape problemer for bikkja. Foto: FOTO: Bjørn Brendbakken

Lang los er ikke dyreplageri

MYRETE: En myrstripe som ikke er for bløt, er også en fin harebiotop.
MYRETE: En myrstripe som ikke er for bløt, er også en fin harebiotop. Foto: FOTO: Bjørn Brendbakken

- Noen tror det er dyreplageri når bikkja loser slik over tid, men pus er en smart kar. Det å flykte fra fiender er normaltilstanden til en hare. Den gjør det hele tiden, og har som oftest full kontroll. Den kan like gjerne krype innunder en stein som den kan hoppe opp på en stein og bli liggende og trykke. Jeg har hørt historier hvor pus har ligget rolig på en stein, men røpet seg da jeger tok bilde av hund og hare i stedet for å skyte. Pus hørte klikket og lettet på et øre. Da røpet den seg og losen var i full gang igjen.

Denne saken ble første gang publisert 03/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også