Jaktklar støver

Lyset og været gjorde jaktstarten på Vega til en flott opplevelse. To år gamle Frøy tok ut pus, men selve jakta gikk ikke helt som planlagt.

Første jaktdag

Det er fremdeles mørkt da vi går ut av bilen på årets første jaktdag. Lyset er imidlertid i ferd med å stige opp i horisonten, og alt tyder på at vi skal få en fin dag. I bilen står hunden Frøy, og hun er jaktlysten som bare det! Eier Sturla har egentlig kjøpt den store anglofranske støveren for å jakte rev og gaupe, men i dag er det hare hun skal hjelpe oss å finne.

Frøy er bare to år gammel og uerfaren, og Sturla er spent på å se hvordan hun takler jobben denne dagen. Selv om hunden har jaktet hare før, er det kun skutt én hare for henne tidligere.

Med Sturla på slep og snuten i bakken trekker Frøy oss rett inn i skauen. Torleif og jeg må bare følge etter. Bakken er helt tørr, og vi er spente på om vitringen er god nok til at Frøy lykkes. Men Frøy utreder foten, og i løpet av få minutter har hun dekket store deler av terrenget rundt oss. Torleif kommenterer at bikkja i løpet av kort tid har dekket et like stort område som hans beagle gjør i løpet av en halv time.

Les mer: Himmelblå på Vegaøyene

Bikkja får los

Tips til harejakta

Du bør lytte til erfarne jegere. Eller lese denne saken.

Vi tar en kopp kaffe og setter oss ned for å vente, og Sturla sjekker peileren med jevne mellomrom. Hunden støter med jevne mellomrom, og etter en stund hører vi målet forandre seg.

- Det er losmålet hennes, konstaterer Sturla, og vi lytter etter hvor lyden kommer fra. Så deler vi oss. Torleif går ned på jordet nedenfor oss i håp om å få skuddsjanse, mens Sturla og jeg blir sittende der vi er.

Det går en liten stund. Vi hører ikke lenger Frøy, og det virker som om hun har tap. Etter en stund kommer hun imidlertid i vår retning. Sturla prøver å oppnå kontakt med hunden, men den er fullstendig fokusert på å ta igjen strengen, og passerer oss som om vi ikke er der. Litt senere klarer han å få Frøy til å stoppe opp for å ta én av fire tørrfôrbiter som vi tilbyr henne, før hun løper videre.

Tar unghare

Hunden beveger seg fort i terrenget, og vi velger etter en stund å bevege oss opp på en ås for å se om vi kan se hunden. Da blir vi vitne til noe vi ikke ønsker å se. Frøy har nemlig funnet en liten unghare som hun tar innpå steg for steg. Og før vi vet ordet av det, er haren innhentet og det uunngåelige skjer...

Torleif har drevet mye med jakt på Vega, men forteller at han aldri har sett noe lignende tidligere. Eier Sturla rister trist på hodet, og konstaterer at man kanskje bør vente til haren blir større før man starter jakta med langbeint støver. Byttet ser vi imidlertid aldri noe til, for Frøy stikker til skogs med trofeet sitt.

Stemningen blir litt trykket, men Frøy er fremdeles i full vigør da Torleif må dra på jobb rundt klokka ni. Sturla og jeg vil fortsette, men bestemmer oss for å dra til et annet sted, av frykt for at det samme skal skje igjen.

Nær ved å gi opp

En halvtime senere har vi flyttet oss opp i en fjellskråning, og har perfekt utsikt mot et jorde, der Frøy jobber ivrig på fersk fot. Idet jeg ser en orrhøne lande i et tre foran oss, tar Frøy plutselig ut nok en hare. Denne er voksen, og hunden har heldigvis ikke sjans til å nå den igjen. Men hunden får dessverre tap ganske fort, og vi er nær ved å gi opp idet hunden kommer tilbake til oss.

Etter mange timers jakt merker vi at det begynner å tære på jaktlysta til Frøy. Hun er ikke lenger like frisk i avsparkene da vi slipper henne løs i nok et terreng. Denne gangen har vi satt oss på en høyde, og med god utsikt til terrenget under oss. Der er både små buskas, og partier med lyng og berg. Litt til venstre er det en grøft, og bortenfor det et jorde.

Les mer: Klikk Jakt

På´n igjen

Frøy leiter i jordekanten, og nok en gang får hun raskt fersk fot. Fra vår perfekt plasserte post ser vi at hunden jobber, og at hun nærmer seg haren som hopper rundt. Nok en gang er det en liten hare, og jeg blir et øyeblikk redd for at hunden skal få nok et trofé. Men det ser ut som om haren bare leker seg, og idet hunden nesten når haren, stikker den inn i et buskas.

Mens haren er kjapt ute igjen og hopper oppover mot høyre, ser vi Frøy utrede buskaset grundig. Det er irriterende å se haren stikke av gårde, mens hunden løper fram og tilbake for å utrede tapet. Sturla og jeg følger etter haren.

Idet vi sniker oss mot høyre langs kanten av høyden, støkker vi plutselig haren, som sitter og venter på hunden. Den hopper imidlertid ganske langt av gårde før Sturla når å komme til skudd, og det er bare å vente på en ny sjanse.

Endelig skudd

Frøy beveger seg etter hvert i vår retning. Hun leiter grundig fram og tilbake, men det ser ut som om hun sliter litt med å lokalisere haren. Og så - plutselig! Det er tydelig at hunden har skremt haren, for den kommer hoppende ned fra et sted til høyre for oss. Så legger den seg til ro nede i lyngen.

Det første skuddet lyder, og så ett til. Haren viser imidlertid tegn til liv, og Sturla brenner av et tredje skudd for å være sikker.

Fornøyde ser vi haren ligge stille i lyngen, og Frøy som nærmer seg. Hun tar haren pliktoppfyllende i munnen og løper noen skritt mot oss. Så ombestemmer hun seg, og løper i retning et buskas. Det er tydelig at hun vil ha trofeet for seg selv også denne gang!

Haren er vår!

Heftig jakt på fugl

Og Norges største jaktterreng er gratis.

Sturla roper på hunden, men det er nytteløst. Denne gang er vi imidlertid så nær at vi kan følge hunden, og mens jeg følger hundens bevegelser, løper Sturla etter for å få tak i haren. Han rekker akkurat å få tak i den idet Frøy er i ferd med å grave den ned midt blant buskene. Haren er vår!

Frøy virker litt misfornøyd med situasjonen, men slikker seg fornøyd om munnen da hun får servert noen av godbitene etter at Sturla har veidet ut haren. Dagen ble ikke helt som ønsket for vår del, men det ble da hare til slutt!

Les mer:

Test av ammo

De beste harepostene

Slik bygger du en jaktbu

Hjemmesnekret og klar til posteringsjakt.

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.