Storviltprøven - forbered deg i tide

For noen representerer oppskytingen til storviltprøven et hyggelig besøk på skytebanen, der det nærmest er en formalitet å få bekreftet at våpenet er innskutt. Andre sliter, og noen sliter tungt. Noen mener at de kan takke seg selv for at det gjerne blir et skudd eller to i serien som sitter utenfor ringen, eller at serien er skjev. Det som er helt sikkert, er at den som sliter med å klare prøven, kan gjøre det lettere for seg selv.

Et par år skjøt jaktkompisen og jeg med luftgevær minst én gang i uka hele året. Luftgeværblinker er som kjent "kjedelige" og runde, så vi slapp løs de kreative evnene. I diverse bøker fant vi fotografier av forskjellige typer vilt i skytbare stillinger, og ved hjelp av liming, kopiering og inntegning av godkjente treffområder lagde vi en bunke blinker.

Blant annet hadde vi en blink med elgfigurer, bestående av kalv, ungdyr, stangokse og stor okse. For å variere litt hadde vi også en blink med mus og andre artige figurer. Barnslig? Ja vel, men vi hadde det veldig artig mens vi trente.

For å gjøre skytingen mest mulig jaktmessig, skjøt vi med litt tunge luftgeværer, og stillingene var sittende og stående. Og - ja, vi ble betraktelig bedre til å skyte. Storviltprøven ble skutt stående, og vi følte en sikkerhet under jakta som var bedre enn på lenge.

Gode skyttere kjennetegnes ikke bare ved at de skyter mye. De tar også fram børsa jevnlig fra våpenskapet for å tørrtrene. Ikke minst gjelder det å kjenne avtrekket på våpenet. Altfor mange av oss rykker mer eller mindre til når vi trekker av, og det er nok også en av hovedårsakene til at en del jegere har problemer med storviltprøven. Bruk helst klikkpatroner under slik trening for å spare tennstempelet.

Til våpenstellet hører også sjekk av kikkertmontasjer og at våpenet er skrudd skikkelig sammen. Blant de par hundre jegerne som skyter opp til storviltprøven på banen i hjembygda mi, er det hvert år noen som har våpen med løse skruer. En annen kjent grunn til at samlingene blir dårlige med noen våpen, er at løpet ligger an mot stokken. Med en slik mistanke er det lurt å snakke med børsemaker eller noen andre kyndig; kanskje er det sandpapir som skal til.

Du kan fritt velge skytestilling når de fem tellende skuddene skal avfyres. Derfor blir de aller fleste liggende på magen i den tro at dette gir best resultat. Så enkelt er det ikke nødvendigvis, men den som skyter liggende, bør prøve å ligge litt skjevt med høyre kne noe bøyd ut til siden. Hensikten er at bare beinbygningen skal ligge an mot underlaget.

Tren også litt på sittende stilling der albuene støttes på kne og lår. Ofte holder det med en sittehøyde på rundt 30 centimeter. Fordelen med sittende er at du får mindre følelse av rekylen, som for noen er et problem de ikke helt vil innrømme.

I skogen tenker man ikke så mye på rekylen, men på skytebanen er det annerledes. Når du sitter er kolben lagt godt an i skuldergropa, og rekylen opptas ved at overkroppen tar imot ved å fjære bakover. Faren for å få en blåveis av kikkertsiktet er også langt mindre ved sittende enn liggende.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Uerfarne skyttere stresser gjerne under skytingen. Bruk heller god tid, og trekk bare i avtrekkeren når siktekorset er på vei inn mot midten eller holdes i ro der. Pust sakte ut idet pekefingeren krummes. Plutselig er fem skudd avfyrt - og godt innenfor ringen!

10 TIPS TIL STORVILTPRØVEN

Denne saken ble første gang publisert 26/06 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.