Ikke pek!

Sikker pekeretning: "Som ganske fersk jeger var jeg på jakt sammen med en kamerat. Jeg var bevæpnet med en eldre hagle. Vi skulle over en bekk, og kompisen min hoppet først. Da det var min tur, skled jeg og falt. I fallet tok jeg meg for med den hånda jeg hadde børsa i. Børsa dunket nedi bakken. Dette var nok til at skuddet gikk av, ikke langt fra kameraten min, som sto noen meter foran meg."

Jegeren som opplevde dette, var svært heldig, og medgir at sjokkopplevelsen sitter for alltid. Ved vådeskudd er det ofte små marginer som skiller mellom liv og død, eller skader som offeret plages av resten av livet. De fleste kjenner eller har hørt om noen som har hatt en dramatisk opplevelse med skytevåpen. Mange har selv erfart hvor farlig det er å slurve med sikkerheten. Noen ganger ender det med tragedie, andre ganger har man flaks og slipper unna med skrekken.

I perioden 1989-1999 skjedde det ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå 38 dødsfall etter ulykker med skytevåpen i Norge. 37 av dem som døde, var menn. I tillegg kommer de som blir hardt eller lettere skadet.

Uansett: hvis et våpen alltid behandles som det er ladd, og aldri peker mot noen, men har løpet opp - altså i sikker pekeretning, reduseres sjansene for uhell!

Den enkeltes ansvar

Jegere er avhengige av hagla og rifla for å felle viltet. I undervisningen til jegerprøven vektlegges å formidle at våpenet skal behandles med respekt, og at sikkerhetsreglene må følges nøye.

- En viktig målsetting med jegerprøven er å lære folk sikker håndtering av våpen. Men til sjuende og sist henger ansvaret på den enkelte jeger. Det hjelper ikke om reglene er gode dersom ikke alle har tilstrekkelig med respekt for dem, sier viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Han understreker at jegerprøven må betraktes på samme måten som sertifikat for bil. Du er ikke ferdig utlært sjåfør etter å ha tatt lappen. Det kreves erfaring og sunne holdninger for å bli en god og trygg bilfører.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vær bevist

"Jeg har opplevd å se svært erfarne jegere ta våpenet sitt ned fra hytteveggen for pussing flere timer etter at jaktdagen var over. Når de har åpnet våpenet, har det noen ganger vært skudd i! Selv om dette ikke har resultert i vådeskudd, settes tankene i sving."

Heldigvis går det bra i de aller fleste tilfellene; det skal dobbelt uflaks og slendrian til hvis man både sikter mot folk og drar i avtrekkeren.

- Vi er klar over at folk behandler våpen feil med tanke på sikkerhet, til tross for det de har lært under jegerprøven. Under opplæringen drilles reglene for at jegerne skal foreta riktige valg når de kommer i faktiske situasjoner. Ved at nye jegere får bli med erfarne jegere, kan de få innarbeidet sunne holdninger til blant annet våpensikkerhet, sier Svendsen.

Han legger til at de erfarne jegerne må være svært bevisste sin egen håndtering av våpenet, og framstå som gode veiledere og rollefigurer. Svendsen mener at en god del av de garvede jegerne må gå i seg selv når det gjelder våpensikkerhet.

Stygt å peke

"Som jaktleder ble jeg oppmerksom på at et av medlemmene i jaktlaget sto og veivet med børsa mens han forklarte noe til de andre. Om våpenet var ladd eller ikke, er uinteressant. Han viste manglende respekt for våpensikkerheten, og fikk aldri mer være med på jaktlaget."

I dette tilfellet hadde for det første jaktlederen delt ut skriftlig jaktinstruks, der sikkerheten var vektlagt. Selv den mest innlysende kunnskapen om våpensikkerhet kan ikke repeteres for ofte.

Krøkes tidlig

Det frivillige Skyttervesen har eksistert i over 100 år, og i skytterlagene blir det lagt stor vekt på sikkerhetsopplæring. Det skjer få uhell innen den organiserte skytingen, så det følgende er mer en kuriositet:

"Tidligere formann i skytterlaget jeg er med i, gjorde "kontrollert avtrekk" etter endt serie på skytebanen. Et skudd gikk av, og resultatet ble hull i taket over standplass. Men løpet var etter innlæring ikke rettet mot folk."

- Jeg er av den oppfatning at det forekommer utrolig lite uforsvarlig våpenbruk blant skyttere, fordi vi har en helt annen holdning til våpenet enn folk flest. For oss er det et redskap som skal brukes til å oppnå resultater. Dermed lærer man seg å behandle våpenet med respekt og ikke å se på det som et spennende leketøy, sier ungdomskonsulent Toni Sveløkken Hovdedalen ved skytterkontoret i Det frivillige Skyttervesen (DFS).

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Hovdedalen forteller at det fokuseres på å innprente aspirantene sikkerhetsregler og kunnskap om forsvarlig våpenbruk.

- Jeg tror ikke det er riktig å skjerme barna fra våpen. Effekten blir ofte motsatt av hva man ønsker. Barna oppfatter da gjerne våpen som noe mystisk og skummelt som de bare må prøve, sier Hovdedalen.

Han understreker at det er viktig med informasjon om hvor farlig et våpen kan være dersom det ikke behandles på riktig måte.

- Sunne holdninger til behandling av våpen gjør at det er få ulykker i skytterkretser. Du ser aldri en skytter som peker med våpenet sitt mot andre mennesker, sier Hovdedalen.

DFS-aspirantenes bud

1. Gå ut fra at ethvert skytevåpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som det er ladd.
2. Ta eller overta aldri et våpen, ditt eget eller andres, uten fø rst å forsikre deg om at det ikke er ladd. Kontroller med pipa i en farefri retning og uten å komme nær avtrekkeren
3. Rett ikke våpenet mot noen.
4. Sett aldri fra deg et ladd våpen, selv ikke for et øyeblikk.
5. Gi aldri fra deg et ladd våpen.
6. Rør aldri en annens våpen uten tillatelse fra eieren.
7. Grip aldri om et våpen gjennom avtrekksbøylen.
8. Sikte- og avtrekksøvinger samt prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt.

Denne saken ble første gang publisert 04/12 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.