Vinterjakt: Å holde kruttet tørt er en ting, og det kan være vanskelig nok. Å holde kruttet varmt, er lettere i Kina enn i nordisk vinterskog. Det beste rådet er å ha kruttet kaldt hele tiden!

Kulde gir lavere fart

I et våpen forbrennes kruttet i patronen under trykk i kammeret. Trykket setter fart på kule/haglsverm, som farer ut av løpet.

I Erik Wemes lærebok i våpen og ammunisjonslære står det at kruttemperaturen i avfyringsøyeblikket har innvirkning på forbrenningen. Variasjoner i temperaturen på ammunisjonen gir variasjoner (spredning) på treffpunktene. Det blir mindre effekt av kruttet jo kaldere det blir. Lavere effekt av kruttet, gir lavere utgangshastighet, som igjen gir lavere treffpunkt.

Våpenets temperatur under skyting har også betydning. Forbrenningsprosessen foregår raskere i et varmt våpen enn et kaldt. Begge disse faktorene begrenser utgangshastigheten, og gir lavere treffpunkt enn i varmere vær.

Skyt inn i kulda

Hvordan skal så vinterjegeren forholde seg til dette? Det enkleste er å skyte inn i tilsvarende temperatur som man skal jakte i. På jakt bør våpen og ammunisjon oppbevares ute - hvis mulig i forhold til sikkerhetsregler. Alternativet er å ta rede på, ved prøveskyting, hvor mye treffpunktet endrer seg ved ulike temperaturer, og justere siktet i forhold til dette under jakt.

Hvor mye treffpunktet endres avhenger ikke minst av hvor kaldt det er, og av våpen og kaliber. Hovedregelen er: jo kaldere, jo større hastighetstap. Jo "heftige" kaliber, jo mer krutt, jo større påvirkning av kulda - les treffpunktendring.

Moderat effekt

Praktiske forsøk ved Norma prosjektilfabrikk i Sverige viser at effekten av kulda er moderat for "normalkalibere".

- Med 6,5X55 på 300 meter skuddhold faller kula tre til fire centimeter ved temperaturfall fra pluss tyve til minus tyve grader, sier markedsansvarlig Kenneth Skoglund.

- Til de fleste jaktformer og på forsvarlige jaktavstander er effekten nærmest ubetydelig. Kulda gir neppe bom på elg. Men det finnes unntak, for eksempel toppjakt på skogsfugl. Her kan holdene bli lange, og viltet er lite, påpeker Skoglund.

- Kombinasjonen våpen og ammunisjon varierer individuelt, og må prøves. Derfor er innskyting i kulde det eneste fornuftige, sier Skoglund.

Norma har ikke gjort forsøk i temperaturer under 20 grader, men ballistikkeksperten tviler på at ytterlige ti eller femten kuldegrader vil gi dramatisk større utslag.

Frosset fast?

Kulda gir også mekaniske utfordringer. Våpen - både rifler og hagler - og optikk, består av mange deler som er satt sammen med små toleranser. Delene - nærmere bestemt oljen som dekker dem - kan fryse. Jo kaldere det er, jo større er sjansen for at olje fryser.

"Vanlige" oljer fryser ved 20-40 kuldegrader. Avtrekk og sikring er mest utsatt, siden disse inneholder mange smådeler. Men, en tennstiftsfjær innsatt med fett kan fryse, og hindre avfyring av våpenet, til og med i en M98!

I enkelte våpentyper kan selve mekanismen sette seg i kulda. Det som normalt vil virke lengst i streng kulde er våpen med få og grove deler.

Tørrpuss!

Det finnes spesielle oljer på markedet som lover å holde seg flytende i ekstrem kulde. Et godt råd er likevel å demontere våpenet, og tørrpusse alle bevegelige smådeler. Har våpenet frosset er det et par framgangsmåter, i begge tilfelle skal man ha en viss peiling på hva man driver med:

  • Demontere våpenet og helle over kokende vann, tørke og sette sammen igjen.
  • Legge de enkelte delene i et sterkt løsningsmiddel, som tri, lynol eller lignende, tørrpusse og montere igjen.

Optikk dugger og fryser når det tas inn og ut fra kulda og til varme rom. Samme tips er gjeldende: ha våpen og optikk ute. Beskytt kikkerten/kikkertsiktet med linsebeskyttere.

Under transport i bil får ofte våpenet tid til å tine. Er det sprengkaldt ute, kan dugg og vann fryse når våpenet tas ut av bilen og med på jakt. Vær oppmerksom på dette. Vær også spesielt oppmerksom på problemet når det jaktes nær sjøen. Her er det fuktig og ofte vann i lufta.

Tape eller dong

Med kulde kommer snø, og is. Snø og is på våpen, ikke minst i løpet/munningen kan i verste fall være farlig. Derfor er det et godt råd å tape eller på annen måte tette munningen på våpenet. Både tape og dong kan skytes igjennom! En hard propp av snø, derimot kan forårsake en løpssprengning.

Papp eller plast?

I kaldt vær kan det være greit å satse på haglpatroner med plasthylser, helt forseglete ved sveising i stjernebretten, slik mange amerikanske produsenter tilbyr. Årsaker relativt åpenbar; er ikke patronene helt tett kan fuktighet komme inn og fryse. Aller verst kan det gå med papphylser, som kan bli våre, så frosne. Frosne papphylser utvider seg, og i verste fall passer de ikke inn i kammeret på hagla. Uansett vil de fylle kammeret mer og skape høyere trykk i avfyringsøyeblikket.

Tennhetter?

Ekspertene Villmarksliv har spurt er alle enig om at tennhetter ikke påvirkes av kulde. Men, et godt råd når man lader patroner som skal brukes i kulda, er å bruke sterkere hetter enn til ladninger tenkt for varmere forhold. Rådet blir å gå opp en størrelse i tennhetter - for å sikre effektiv tenning på kaldt krutt.

Iskalde karer...

Tre iskalde karer som trives i kjølige strøk har krystallklare tanker om våpenstell og -bruk i kuldegrader. Alle tre har brukt våpenet i selvforsvar mot kongen av Arktis, og alle tre vant tvekampen. Samtlige velger enkle, velprøvde løsninger.

Stein P. Aasheim er journalist og eventyrer. Han overvintret 2002/03 som fangstmann på Austfjordneset på Svalbard sammen med familien. Med seg på fangstrutene i sprengkulda hadde han våpen til selvforsvar. Når polarnettene virkelig ble kalde sluttet våpnene å fungere. Sikringen på rifla frøs fast, og den ene (halvauto-) hagla feilfunksjonerte.

- Løsningen ble usikret våpen uten skudd i kammeret.

- Det kunne vært løst med tørrpuss og terpentin, men det lå en teknisk barriere i det å demontere et våpen, sier Aasheim.

- Vi byttet på å bruke hagle og rifle til selvforsvar. Når det gjaldt hagle stolte vi mest på pumpehagla og den tradisjonelle toløperen etter feilfunksjon med halvautomaten. I tillegg hadde jeg alltid en revolver på meg når jeg var ute, sier Stein P. Aasheim.

- At våpenet eventuelt ikke fungerer på villreinjakt er i verste fall ergerlig, men mot bjørn er konsekvensene verre!

Børge Ousland er grossist i turer både til Nordpolen og Sydpolen. På den første turen til Nordpolen måtte han avlive en svært nærgående isbjørn. Når man er på kloss hold av en lite vennligstemt kjøtteter på 800 kilo, er det viktig at våpenet funker. Ousland felte bjørnen med to skudd fra en revolver, kaliber. 44 Magnum.

- Våpen jeg skal ha med i kulda renser jeg med bensin (primusbensin) og tørrpusser. Dermed er det ingen olje som kan fryse. Likevel har jeg merket at det lugger litt når temperaturen kryper under 30 minus. Da jeg felte isbjørnen var det "bare" noe og tjue kuldegrader, sier Ousland.

- Jeg har våpenet bak på dragbeltet for å holde det unna svette, varme og fuktighet fra kroppen. Våpenet blir eksponert mot snø, og jeg må rense det for snø og rim jevnlig.

Polfaren velger våpen ut ifra funksjonskriteriet: til selvforsvar er en revolver i 44 magnum et selvsagt valg, på grunn av den enkle og oversiktlige konstruksjonen, det svært kraftige kaliberet og vekt/størrelse.

Lars Monsen har både under ekspedisjoner i Alaska og Canada, opplevd ekstrem kulde i bjørneland. Våpen for selvforsvar har vært en livsnødvendighet. Lars har ofte brukt pumpehagler - enkle og funksjonelle våpen med få og robuste deler.

- Jeg har samme forhold til våpen som til mat - jo enklere, jo bedre! Jeg foretrekker våpen med enkel utførelse, gjerne vedlikeholdsfrie våpen. Jeg passer på at våpnene har samme temperatur som utendørs. Våpen fryser ved temperatursvingninger. Derfor har jeg våpen i forteltet. Jeg tørrpusser våpenet fordi olje kan fryse, sier Lars.

Under Canada-turen avlivet Lars en nærgående isbjørn. Temperaturen var rundt tretti kuldegrader, så potensialet for at våpenet kunne feilfunksjonere var absolutt til stede.

- Både pumpehagla og rifla i 30-06 sto klare. Jeg valgte rifla, fordi jeg har opplevd kluss med tennstiften på hagler i kulde. Rifla fungerte prikkfritt, sier Lars.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!