Skuddvinkel:

Skyting oppover og nedover

Skuddvinkel: Jordens tiltrekningskraft påvirker kula bare over den horisontale distansen, og får kulebanen til å krumme seg. Det kan enklest forklares med at skyting rett opp eller rett nedover ikke gir krum kulebane – kula går rett opp. Eller ned. Kaliber og rekylopptak spiller også inn...

Drilling
Drilling Foto: Lien, Jørund
Sist oppdatert

Kulebane og skyting i bratt vinkel: Feltskyttere som skyter på små figurer på lange hold må ta hensyn til jordens tiltrekningskraft. Skytes det i vinkel opp- eller nedover, må det stilles på den horisontale avstanden.

På jakt skytes det ikke på så ekstreme mål eller avstander, og med rifla innskutt på 150 eller 200 meter, er ikke kulebanen så mange centimeter fra siktepunktet på normale skyteavstand. Derfor har det heller ikke særlig betydning om man skyter opp eller ned på eksempelvis 150 meter, og skuddvinkelen gjør at den horisontale avstanden er 80 eller 120 meter - eller der omkring.

Men dette er teorien. Hvordan er det i praksis?

Rekylopptak og treffpunkt

Dårlig rekylopptak resulterer i skudd som ikke treffer der de skal. Jo raskere rekyl rifla har, jo viktigere er et korrekt rekylopptak for godt treff. Jeg har prøvd hvordan rifler med vidt forskjellig rekyl ville slå med hensyn til skyting og treffpunkt ved temmelig ekstreme skytevinkler.

Våpen

Tre velprøvde rifler av forskjellig kaliber og rekyl, men temmelig like i vekt og utføring, ble brukt. Sako 243 Winchesteren veier 3,25 kg med kikkert og har snill rekyl, Remington Seven KS i 308 Winchester veier kun 3 kg ferdig rigget, og Remington 700 Mountain KS 35 Whelen veier beskjedne 3,3 kg med kikkert. Lette rifler, med stort sprang i rekylen, med andre ord. Patronene var fabrikkladde 100 grs blyspiss i 243, nye 150 grs Norma Jaktmatch i 308 og 250 grs Remington CL i 35 Whelen.

Skytingen

150 meter er lang skyteavstand for de fleste. Jeg valgte derfor denne avstanden å prøve opp/ned skyting. Først var riflene skutt inn på 150 meter, så vart det skut på reinsdyrfiguren til storviltprøven både rett fram, oppover og nedover. Fem skudd med hver rifle på hver skyting. Skytestillingen var sittende uten reim eller andre hjelpemiddel.

Som sagt var første skyting rett fram, så skjøt vi opp og så ned med høydeforskjell på rundt seksti meter mellom skive og skytter. Avstanden til reinsskivene var 150 lasermålte meter.

Jeg hadde flaks nok til å få alle skuddene innenfor storviltprøveringen, og skuddene som jeg utførte et skikkelig konsentrert avtrekk på, satt der det skulle - temmelig greit i midten av ringen. Det var ingen forskjell på middeltreffpunktet om jeg skjøt rett fram, oppover eller nedover.

Knut Oddvar plasserte også skudd på samme sted i alle skytevinkler bortsett fra med 35 Whelen oppover - som han skjøt litt høyt med.

Skytestillinger

Skytingen oppover var mye vanskeligere enn nedover og rett fram.

Det var vondt å finne en god skytestilling i nedoverbakken når man skulle skyte oppover, og for å få vinkel nok på rifla måtte man dra venstre hånd langt inn på forskjeftet, noe som ga mer sving i rifla. I tillegg til at vi holdt mer urolig da vi skjøt oppover, gjorde skytestillingen rekylen fra 35 Whelenen atskillig mer ubehagelig. Jeg observerte at kikkertsiktet var nærmere panna til Knut da han skjøt oppover enn i de andre skytestillingene. Skyting oppover ga de dårligste samlingene, men etter hvor vanskelig det var, er vi faktisk forundret over at ikke resultatet ble enda dårligere. Uansett var middeltreffpunktet noenlunde i midten av sirkelen, bortsett fra serien med 35 Whelen.

Nedover lettast

Nedover var faktisk den stillingen rifla var roligst, der satt vi godt og fikk bedre rekylopptak. Skytingen var og best nedover. Seriene var faktisk stort sett bedre der enn da vi skjøt rett fram, Det kan skyldes at vi fant gode stillinger i steinrøysa.

Konklusjonen på denne skytingen er at da vi trakk av som vi skulle, så satt skuddene der de skulle. Det som overrasket meg, var at ikke økt rekyl ga annet treffpunkt da vi skjøt opp og ned enn ved skyting rett fram.

Jeg hadde trodd at med rekylen i 35 Whelen, ville særlig skytingen oppover resultere i høyere skudd. Middeltreffpunktet endte bare et par centimeter over midten. Med fem skudd på 25 cm og alle innenfor 30 cm sirkelen da jeg skjøt oppover med 35en, vil ikke jeg påstå at treffpunktet er høyt - kanskje heller dårlig.

Best samling med 243 Win

Det var ingen overraskelse at vi skjøt best med 243en. Rifla er da også bygget opp for å gi maks presisjon og være lett å skyte med. God stokk, topp avtrekk og et trestjerners Shilen-løp burde gi presisjon. Sånn sett er kanskje ikke samlingene med den heller så mye å skryte av?

Ærlig talt hadde jeg trodd at såpass forskjellige skytevinkler og så lette rifler ville gitt litt forskjell i treffpunktene. Men det var ikke slik at jeg kunne måle det, og med god samvittighet si at "skyting nedover resulterer i treff bortover"?

Ikke oppspinn

Da gjenstår erfaringer/påstander blant en del jegere om dårlige treff etter skudd oppover eller nedover. Er dette bare oppspinn? Nei, det tror jeg ikke. Både bratte skudd, oppover eller nedover, kan gi dårlige treff - både høye og lave.

Jeg tror ikke det kommer av skyting oppover eller nedover. De dårlige skuddene kommer nok heller av at skyting oppover eller nedover kan gi dårlige skytestillinger, dårlig holding i børsa og ikke minst dårlig rekylopptak.

Det er ikke sjelden skudd i bratte vinkler kan gi blodige panner. Kikkertsiktet i panna må vel sies å være dårlig rekylopptak?.

Har man en god stilling og holder rifla riktig, er dette viktigere enn skuddvinkelen er opp eller ned.

Denne saken ble første gang publisert 10/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også