Storviltprøven på første forsøk!

Storviltprøven

Sjekk rifla først. Dersom skuddene skal sitte der de skal - hver gang - må alle deler av rifla holde seg på plass. Det første som kontrolleres er skjefteskruene. De skal være skrudd helt til, og på rifler med mausermekanisme eller kopier av denne skal fremste skjefteskrue være hardt tiltrekt. Andre skurer bør sjekkes, for eksempel i kikkertmontasje og klakker. For å nå klakkeskruene må som regel kikkertsiktet tas av rifla.

Hva skjer?

Løse skjefteskruer fører (selvsagt) til at mekanismen ikke ligger likt i stokken for hvert skudd. Dermed vil treffpunket forandre seg. Løse skjefteskruer kan også være årsaken til at stokken sprekker. Dersom låskassa får ligge mer eller mindre løs i stokken vil dette føre til for stor belastning på treverket i rekylopptaket. Grunnen til at skjefteskruer løsner er at treverk som trekker fuktighet utvider seg, og trekker seg sammen når det tørker.

Dersom alt er skrudd godt til, men det likevel er problemer med å få rifla til å gå, må en se på andre ting. En rifle som treffer som den skal og samler de første skuddene greit, men som treffer et annet sted når den er skutt varm, mangler som regel bedding. Dersom stål og treverk ikke er godt tilpasset vil varmskyting føre til endret treffpunkt. Å bedde rifla vil gi et stabilt treffpunkt.

Innskyting

En utbredt misforståelse er at en jaktrifle som går dårlig har utslitt løp. Det er sjelden tilfelle. Dårlig vedlikehold av løpet kan ha negative følger for presisjonen, men det skal mye til om slikt har betydning for om en jeger klarer storviltprøven eller ikke.

For å treffe der en skal må nødvendigvis rifla gå rett på siktepunktet. Det er viktig å skyte rifla inn med treffpunkt midt i siktepunktet. Ikke forlegg siktepunktet for å klare prøven, du husker ikke å sikte 20 cm opp til venstre når en reell skuddsjanse kommer.

Kikkertsiktet biter ikke!

Enkelte liker ikke å justere kikkertsiktet, men kikkertsiktet er bare et optisk instrument som er ment å justeres på. Det er nettopp dette justeringsskruene er til. Det en bør vite er om en har et sikte med 0,7 cm treffpunktforflytting, eller om det er en eller to cm på kneppet. Vanligvis har amerikanske og japanske sikter justering med 0,7 cm og de dyre europeiske sikter har en og noen ganger to cm på kneppet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Innskytingen

Selve innskytingen bør skje med fast anlegg. Da tester en hvor rifla treffer, ikke hvor skytteren treffer. Man skal selvsagt skyte inn med de patronene man skal bruke på jakt. Enkelte rifler har samme treffpunkt omtrent uansett hva slags patroner man fôrer de med. Har du en slik rifle, så pass godt på den! De fleste har forskjellig treffpunkt med forskjellige patroner, også med forskjellige blyspisspatroner med lik kulevekt.

Hjelpemidler

Forskjellige ting kan tas i bruk for at det skal være lettere å skyte godt. Det er ikke uten grunn at konkurranseskyttere bruker reim. Husk å bruke samme reima som du gjør på jakt!

Det er alltid bedre å være godt kledd, enn å ligge på en hard standplass i bare t-skjorte. Godt med klær både støtter skytestillingen og demper rekylen. En god rekylkappe kan også gjøre det mer behagelig, og man kan konsentrere seg bedre om skytinga.

Jegeren

Så til skytteren selv? I de fleste tilfeller er det skytteren som har vanskeligst for å klare prøven, ikke rifla. Det er to ting som er avgjørende for resultatet: Om skytteren er teknisk god nok, og om vedkommende er mentalt i stand til å skyte "under press". Den enkleste måten å komme seg over den mentale kneika på er å være så mye som mulig på banen. Det hele er et spørsmål om nok trening.

Pappskjelven

Mange ville nok også klare prøven lettere om de ikke hadde så stor forstørring på kikkertsiktet. Det er ikke sjelden å se at det kommer fire greit plasserte skudd inne i sirkelen, og det femte havnet utenfor ringen. Dersom en stoler på innskytingen og skrur ned forstørringen slik at en ikke ser kulehullene i pappen, så ville nok mange flere klare storviltprøven på første forsøk.

Denne saken ble første gang publisert 22/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.