Reinsbukkene var litt for store for meg. Derfor la jeg ikke vekt på å komme på skikkelig skuddhold. Jeg ble liggende rolig og kikke på dyra fra en fjelltopp 500 meter unna. Dyra gikk fram og tilbake oppe mot toppen av fjellet jeg satt på, og det var tydelig at de likte seg dårlig. Først og fremst på grunn av varmen og den plagsomme bremsen som til stadighet svermet rundt dem. At det hadde vært jegere etter dem hele formiddagen gjorde heller ikke saken bedre. Her oppe hadde de imidlertid funnet et lite fristed.

Nedenfor hører jeg det rasler i stein. Jeg tenker at det er villrein, og vrir meg sakte rundt. Men nei - denne gangen er det to karer som i lange klyv kommer oppetter fjellkanten. Så oppdager de meg og kommer bort. De to karene er svette, men i kjempehumør etter å ha sett dyr, og ikke minst over å ha opplevd nok et herlig fjellområde i Norge.

De to slår seg raskt til ro når de ser dyra der fremme.

- Det er gjerne slik at når en har dyr i kikkerten yter en litt ekstra, sier den ene på spørsmål om dårlig kondis. I likhet med meg selv har de kun løyve på smådyr, og tar det derfor med ro. Snart kommer en termos og ei brødskive fram.

Terapi

- Dette er den beste terapi du kan få, både psykisk og fysisk, er Idar Nygård og Steinar Lunde enige om. De to utgjør halvparten av et jaktlag på fire fra Nordfjord i Hornindal som søker villreinjakt landet rundt. Den andre halvdelen bestående av Arild Seljeset og Ståle Raftevoll, reiste hjem dagen før med ei kjøttbør. Temperaturen ved lavvoen ble for høy til at de turte å vente lenger.

- Selv om det ikke er for kjøttets skyld at vi jakter, er vi jo nødt til å ta skikkelig vare på det. Dessuten har vi levd på reinskjøtt i fem dager og er foreløpig mer enn mett av det, sier Lunde.

Reinsjakt

HØSTFJELL: Fjellet på høsten er bare helt rått, synes Idar Nygård og Steinar Lunde. Her med resultatet av ei vellykket jakt. © Foto: Bjørn Brendbakken

Reinsjakt

PROVIANT: Med lavvo og forsyninger klarer en seg lenge i fjellet. © Foto: Bjørn Brendbakken

- Vi hadde håpet å fylle kvoten i løpet av helgen, men Knutshø-reinen er så langt den vanskeligste reinen vi har hatt med å gjøre, fortsetter Lunde, som får støtte av kameraten.

- Så lenge det er dyr i terrenget må vi nok bare henge i. Det er dette som gjør reinsjakta så fascinerende - særlig for oss som kommer fra et stykke unna. De som er så heldige at de nærmest bor i terrenget, kan ligge og følge med på været på en annen måte. Vi er nesten avhengige av å få gode tips om dyr som er på tur. I så måte er villreintelefonen i dette området grei nok, men vi synes de kunne spesifisert hvilke typer dyr som er hvor, sier Nygård, og fortsetter:

- Da kunne man styre bukkejegere dit det er bukker, og smådyrjegere dit det er simler og kalver. Kanskje kunne en da unngå at jegere gikk på feil flokker? Med færre jegere rundt flokken, ville sjansen for at dyra flokker seg bli mindre og flere jegere ville fått skutt sine dyr. Vi foretrekker derfor en dialog med oppsynet slik vi har i Hallingdal. Her treffer vi oppsynet dagstøtt og dermed blir det lettere å finne de riktige dyra, forteller Nygård.

Dusjer i bekken - blir tutet på

Lavvoen er satt opp ikke langt fra en frodig bekk. En nødvendighet når en skal tilbringe dager i fjellet uten dusjmuligheter.

- Ettersom dette er like ved en trafikkert vei inn i fjellet, blir det av og til litt tuting om kveldene når vi står nakne i bekken. Det er nok et litt uvant syn her som andre steder vi har jaktet i. Hvert år starter vi jaktsesongen med en tur til De nordiske jakt og fiskedagene på Elverum. Selvfølgelig har vi med lavvoen. Den er i det hele tatt et ypperlig boalternativ til både ferier og jakt. Den har god plass, og er lett å sette opp, forteller de to.

Også når jaktlaget har årsmøter i april settes lavvoen opp.

- Mest for moro selvfølgelig, samtidig som den skaper samhold i jaktlaget. Når en tetter døren for kvelden og fyrer i ovnen, er den varm på et øyeblikk. Med medbrakt feltseng, er dette et komfortabelt feltliv. Dessuten hører en godt ut hva som skjer utenfor, noe som er trivelig. Slik vi har plassert den nå, hører vi en bekk som pludrer like ved.

Reinsjakt

KOKKELERER: Gutta bytter på å lage mat, og de lekreste retter trylles fram under teltduken. © Foto: Bjørn Brendbakken

Jegerne er oppfostret med hjortejakt, men synes lurjakt på villrein overgår det meste.

- Nå har vi jaktet i tre dager etter Knutshø-reinen, og erfart at disse dyra ikke stiller langt bak hjorten når det gjelder skyhet. Dyra her ser godt, og klumper seg fort om de værer fare - merkbart raskere enn det vi har opplevd i andre villreinområder vi har jaktet i. Når det er sagt, skal det innrømmes at det er mye jegere ute disse første dagene i reinsjakta, noe som igjen gjør at det blir kamp om dyra. En skikkelig skuddsjanse har vi derfor måttet se langt etter, men vi har satt av tid, så det er fortsatt muligheter, fastslår de to.

Først og fremst naturopplevelse

Tidligere har jaktlaget jaktet villrein både i Skjåk, Lesja og Norefjell.

- Alle disse områdene er praktfulle villreinfjell. Vi er imidlertid på stadig søken etter å prøve oss på nye områder, så vi var glade da vi fikk muligheten her. Fire søknader ble sendt, men bare én av oss fikk kort.

Ingen av de tre andre henger imidlertid med nebbet selv om bare én fikk jakt i Knutshø.

- Pågangen etter jakt er så stor at man må regne med at ikke alle for tildelt dyr hvert år. Neste år kan det være en av oss andre som får jakt. For oss er villreinjakt først og fremst naturopplevelse. Det felte viltet er bonusen, og selv om vi har vært heldige tidligere, er det ikke sikkert vi får dyr her i år. Likeledes er det sosiale viktig for oss. Vi er en fin gjeng som trives godt sammen. Enkelte jegere synes det er OK å jakte alene, men vi synes det greit å ha gode kompiser når 40-50 kilo kjøtt skal bæres fram, sier Nygård.

Reinsjakt

TRIVES: Steinar Lunde og Idar Nygård stortrives i sitt omflakkende nomadeliv under reinsjakta. © Foto: Bjørn Brendbakken

Reinsdyrjakt er i det hele tatt en utrolig naturopplevelse, mener de to jegerne.

- Det å gå rundt på Norges tak og se denne utrolig flotte naturen, er en utrolig fin opplevelse. Du kjenner værskiftene på kroppen, og opplever at naturen forandrer seg fra dag til dag når høsten er i anmarsj. Du oppdager reinsflokken mange kilometer unna. Du får virkelig vise hva slags jeger du er, sier Lunde.

- Så må du naturligvis være glad i å gå, og glad i naturen. Hvis ikke kan en like godt være hjemme, er de to enige om.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!