Diabetes-hunden som kan lukte unormalt blodsukker

Marco vokter Andrea døgnet rundt

16-åringen Andrea Aune har et hjelpemiddel mange diabetikere kan misunne henne: Blandingshunden Marco sier nemlig kraftig fra hvis blodsukkeret hennes blir for høyt eller lavt.

LEVENDE ALARM: Etter at Andrea oppdaget Marcos unike teft for når blodsukkeret hennes blir farlig lavt, lar hun ham ligge i sengen. Der ligger han rolig i fotenden, om blodsukkeret holder seg stabilt. Blir det for lavt, vekker han Andrea. - Det gir meg en enorm trygghet, sier 16-åringen som bor alene på hybel.
LEVENDE ALARM: Etter at Andrea oppdaget Marcos unike teft for når blodsukkeret hennes blir farlig lavt, lar hun ham ligge i sengen. Der ligger han rolig i fotenden, om blodsukkeret holder seg stabilt. Blir det for lavt, vekker han Andrea. - Det gir meg en enorm trygghet, sier 16-åringen som bor alene på hybel. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

Vinn hundefôr for et helt år!

Har du en firbent venn som betyr noe helt spesielt for deg, som hjelper deg i hverdagen, har unike egenskaper, som trøster og gleder eller som har utført en enestående bragd? Skriv og fortell historien om din hund. Da er du med i kåringen av "Norges beste hund".

Premiene er fra fôrleverandør Agripet, som leverer komplett fullsortiment av ferskt hundefôr. Fôret er tilpasset små, mellomstore og store hunderaser. Innholder riktig balanse mellom omega-3 og omega-6, samt de livsviktige fettsyrene EPA og DHA, og har god effekt på hud, pels og ledd. Les mer på www.agripet.no.

1. premie: Ett års forbruk av Apetitt hundefôr (inntil 150 kg). Verdi ca. kr 5400

2 premie: 4 sekker à 15 kg. Verdi ca. kr 2160 kr.

3 premie: 2 sekker à 15 kg. Verdi ca. kr 1080.

Skriv til oss og fortell din historie, og send gjerne inn et bilde av din dyrevenn, ved å klikke her: www.hjemmet.no/kupong. I feltet "Saken gjelder" skriver du "Norges beste hund".

Det er midt på natten. På en hybel over stallen ved Skjetlein videregående skole på Klett utenfor Trondheim sover ungjenta Andrea Aune. Ved fotenden hennes ligger hunden Marco, også han tilsynelatende i dyp søvn. Plutselig spretter han opp, legger seg over Andreas rygg, klynker og begynner å nappe i pysjen hennes. Andrea våkner, står opp og måler blodsukkeret sitt. Det er alt for lavt. Hun må spise. Marco følger etter henne og slipper henne ikke med blikket et eneste øyeblikk. Først når Andrea er ferdig med å spise, tusler han til sengen igjen og legger seg ned. Han har gjort jobben sin. Nok en gang har han avverget at mennesket i livet hans har fått føling, den farlige tilstanden en diabetiker kan havne i om blodsukkeret blir for lavt.

- Marco gir meg en enorm trygghet og har mange ganger hjulpet meg ut av det som kunne blitt kritiske situasjoner, forteller Andrea.

16-åringen er fra Røros, men flyttet til Klett sist høst for å gå på skole. Ved siden av Marco er hester den store lidenskapen, og det ungjenta ønsker å jobbe med. Derfor søkte hun seg til en videregående skole med naturbruk og hest på timeplanen. Målet er å utdanne seg til sosionom og drive en rehabiliteringsgård med hund og hest.

- Jeg måtte flytte hjemmefra for å følge drømmen min. At jeg har Marco gjorde nok det litt lettere å takle for mamma, tror Andrea.

Tøft å få diagnosen

HESTEJENTE: Marco er ikke den eneste firbente i Andreas liv. Hun har også sin egen hest, Chilie Star, og drømmer om en gang å drive en rehabiliteringsgård med både hund og hest.
HESTEJENTE: Marco er ikke den eneste firbente i Andreas liv. Hun har også sin egen hest, Chilie Star, og drømmer om en gang å drive en rehabiliteringsgård med både hund og hest. Foto: Foto: Jørn Grønlund

Andrea var 12-13 år da hun fikk den alvorlige diabetes-diagnosen.

- Jeg ble veldig syk. Jeg orket ingenting, lå bare til sengs og drakk vann. Mamma hadde bestilt legetime til meg, men dagen før jeg skulle dit, havnet jeg på sykehus med ambulanse. Blodsukkeret mitt var skyhøyt. Jeg hadde diabetes. Det var et sjokk og jeg var sikker på at jeg skulle dø, sier Andrea. Hun ble liggende på sykehuset en god stund for å lære seg å leve best mulig med sykdommen.

- Det verste var at jeg måtte sette sprøyter på meg selv. Første gang satt jeg med sprøyten i hånden i tre timer før jeg torde å stikke den inn. Jeg er fortsatt ikke fortrolig med sprøytene, sier Andrea og forteller at hun nylig har fått en insulinpumpe som gjør at hun ikke trenger å sette så mange sprøyter.

- Ettersom jeg er tenåring og full av hormoner er diabetes ekstra vanskelig å kontrollere. Insulinpumpen, som fordeler insulinet jevnt utover dagen, gjør det litt enklere, men fortsatt svinger blodsukkeret en god del og jeg er nok ikke alltid like grei å ha med å gjøre. Når blodsukkeret blir for høyt kan jeg nemlig bli ganske sint, sier Andrea.

Mens hun snakker, sitter Marco og ser hengivent på henne med store, brune øyne.

- Jeg vet ikke helt hvordan livet mitt ville vært uten ham. Jeg ville i alle fall ikke følt meg like trygg, sier ungjenta og belønner sin firbente venn med en skive servelat.

Utrolige egenskaper!

- Tenk om flere diabetikere kunne hatt en hund som Marco! Han er et unikt naturtalent, men med systematisk trening kunne mange hunder blitt like flinke. Det sier ekspert på hundeadferd, Turid Buvik, ved Trondheim Hundeskole.

- 70 prosent av hjernen til hundene er konsentrert om lukt og bearbeiding av luktinntrykk. Når de kjenner at noe ikke er i balanse hos en i flokken, sier de i fra, forteller Buvik.

Det finnes også hunder som kan forutsi når eierne får epileptiske anfall.

- Hundens nese er et fantastisk apparat, og når det til og med er montert på et lojalt og trivelig dyr, sier det seg selv at dette kunne være en hyggelig måte å redusere sykdomsrisiko på for mange flere enn Andrea, sier Buvik

Ble helt vill

Marco er halvt boarder-collie og halvt blanding av golden- og labrador retriever.

- Jeg hadde lenge ønsket meg hund, men hadde ikke råd til å kjøpe en renraset. Jeg lette derfor etter en boarder collie-blanding og en dag for rundt halvannet år siden kom jeg over Marco, sier Andrea.

Marco har aldri fått noen opplæring i å lukte blodsukkervariasjoner, og Andrea skjønte ingenting første gang Marco reagerte.

- Han var omtrent et år gammel da han en dag plutselig ble helt vill, hoppet rundt og krafset på meg. Det tok en stund før jeg skjønte at det var blodsukkernivået mitt han reagerte på, men da begynte jeg systematisk å måle blodsukkeret hver gang han fikk raptusene sine. Og han tok ikke feil en eneste gang. Nå har jeg ikke lenger telling på hvor mange ganger han har fått meg til å stå opp for å spise midt på natten. En gang jeg var ute og kjørte bil med venner, og Marco lå bak i bilen, kom han til og med kravlende i full fart over setene og plantet labbene hardt i brystet mitt. Og ganske riktig; blodsukkeret mitt var alt for høyt. Han er rett og slett en blodsukkermåler, sier Andrea. - En pålitelig varsler som passer på meg og gjør at jeg kan være alene uten å være redd.

Denne saken ble første gang publisert 31/03 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også