Jeg var heldig som overlevde hjerteinfarket

- Jeg tenkte aldri på at jeg - en relativt ung kvinne - kunne få hjerteinfarkt. Selv om jeg røkte og hadde pådratt meg diabetes, var det en helt fjernt for meg. Så feil kan man ta, sier Ingrid Larsen.
Vi møter henne hjemme i Svelvik utenfor Drammen. Når hun har sagt ja til å fortelle sin historie, er det for å rope et varsku til andre kvinner: Hjertesykdom rammer uavhengig av kjønn og alder. Ta derfor risikofaktorene på alvor, og legg om til en hjertevennlig livsstil, er hennes råd.
Det er et halvt år siden at Ingrids liv tok den dramatiske vendingen. Hun hadde lenge følt seg sliten, men satte det på kontoen for stress. Familien hadde nemlig kjøpt nytt hus og var midt oppi flytteprosessen. Så kom infarktet.
- Det var første august i fjor. Jeg var på legevakten i Drammen for noe helt annet, da jeg plutselig ble dårlig. Jeg hadde ikke vondt, men ble uvel, svimmel og begynte å kaldsvette. Jeg skjønte at noe var alvorlig galt, men forsto ikke hva. Noe særlig mer husker jeg ikke før jeg våknet opp på Ullevål sykehus. Da hadde hjertet mitt stanset seks ganger, jeg var blitt koblet til en utvendig pacemaker og fløyet i hui og hast med helikopter fra Drammen til Oslo hvor jeg var blitt operert. Jeg hadde hatt infarkt. En kransarterie hadde vært helt tett og var blitt blokket ut. Det var en sjokkartet og angstfylt opplevelse. For tenk om jeg ikke hadde vært på legevakten da infarktet kom! Da hadde jeg trolig ikke sittet her i dag, sier Ingrid.

 

Nytt infarkt

Hun ble på sykehus i fire døgn før hun fikk komme hjem igjen. Etter to dager hjemme ble hun på nytt dårlig. Hun fikk smerter i kjeven, utover i armen, ble svimmel og begynte å kaldsvette. Først trodde hun det var et angstanfall som hadde rammet henne, men da det ikke gikk over, bar det rett på sykehuset. Hun hadde hatt et nytt infarkt. Åren hadde tettet seg igjen, og måtte blokkes ut på nytt. 
- Det var en ny skrekkopplevelse. Jeg har fire barn, to av dem er mindreårige. Redselen for å dø fra ungene mine var ganske overveldende den første tiden etterpå, og det hjalp ikke særlig på angsten at jeg nærmest ble overlatt til meg selv da sykehusoppholdet var over, sier Ingrid. Hun etterlyser langt mer oppfølging av hjertepasienter.
- Heldigvis har jeg en venninne som har jobbet i helsevesenet. Hun ordnet opp for meg, og sørget for at jeg etter hvert fikk komme på et fire ukers rehabiliteringsopphold på Feiringklinikken. Det er et fantastisk tilbud, og ble begynnelsen til en mye bedre og tryggere hverdag for meg. Der fikk jeg komme ut med min uro, fikk svar på alle spørsmål, informasjon om rettigheter jeg ikke ante at jeg hadde, kunnskap om en hjertevennlig livsstil og fysisk opptrening. Det siste var beintøft, men lærerikt og har gitt meg trygghet til å trene hardt på egen hånd, sier Ingrid.

 

Stumpet røyken

Hun har dekket på til kaffe og serverer wienerbrød, men selv knasker hun bare på et eple og ser veldig fornøyd ut med det.
- Jeg tar kostholdet og livsstilen for øvrig på dønn alvor, noe annet er utenkelig etter å ha hatt flere infarkt, sier hun, og forteller at hun kuttet ut røyken på flekken etter det første infarktet.
- Jeg har røkt mye og lenge, men det gikk utrolig greit å slutte. Jeg har også tatt en del grep i matveien. Kostholdet mitt var ikke fullstendig galt før heller. Etter at jeg fikk diabetes type 2 for et år siden, var jeg nødt til å gjøre visse endringer, som å kutte ut sukker og spise lite mettet fett. Men jeg er likevel langt mer bevisst i dag. Nå har jeg også lært å lage mye godt av bønner og linser. Og så spiser jeg masse makrell i tomat. Svakheten min er nøtter. Det er sunt, men kaloririkt, og jeg bør helst få vekten litt mer ned, sier Ingrid, klapper familiens kjæledegge, den portugisiske vannhunden Kaja som er resultatet av en såkalt grønn resept.

 

Trener mye

"Finn noe som gjør deg glad, men ikke tjukk", rådet legen meg. Da jeg foreslo en valp, syntes han det var veldig positivt. Og Kaja er blitt en super turvenn og treningskamerat, sier Ingrid som har lagt opp til fire treningsøkter i uke n ved siden av turgåing.
- Jeg trener styrke to dager i uken og intervalltrening to dager. Intervalltreningen tar jeg ute i naturen. Jeg blir glad av å være ute, og har enda mer utbytte av treningen da, sier Ingrid.
Hun var vernepleierstudent med deltidsstilling da hjerteinfarktet kom.
- Jeg er sykmeldt, men håper å ta fatt på studiene igjen fra høsten. Hjerteinfarktene skal ikke få satt meg ute av spill, og jeg kjenner meg sterkere for hver dag som går, sier Ingrid. Også psykisk synes hun det går mye bedre nå, men helt uten angst og utrygghet er hverdagen ennå ikke .
- Jeg griner fortsatt lettere enn før og reagerer når ungene krangler. Jeg har kjent på at livet fort kan bli kort og synes at alle skal være snille mot hverandre, ler Ingrid, og legger til:
- Før jeg dro på rehabilitering hadde jeg en bag stående klar i tilfelle jeg skulle bli syk og innlagt igjen. Den har jeg pakket ut nå. Såpass trygg føler jeg meg på at dette skal gå bra.

Denne saken ble første gang publisert 10/04 2012, og sist oppdatert 01/05 2017.