Helena er mor til åtte

Jeg tror vi er mange nok nå

– Jeg håper ikke barna mine også får 8–9 barn hver. Da blir det litt mange barnebarn å passe, ler Helena Smedsrud (38)

Hele familien på et brett. De teller 10 stykker med store og små.
Hele familien på et brett. De teller 10 stykker med store og små. Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

Det hersker et sjarmerende kaos hjemme hos Helena Smedsrud i Krokstadelva utenfor Drammen. 10 små og store kommer hjem omtrent samtidig. Klær skal henges opp, mat skal på bordet. Noen skal gjøre lekser, andre vil bare ha litt oppmerksomhet etter en lang dag i barnehagen.

– Jeg tror ikke det er så mye mer arbeid med åtte enn med to, men så vet jo ikke vi noe om hvordan andre har det, ler Helena Smedsrud.

Hun kommer ikke fra noen stor familie selv. Ikke hadde hun og mannen Jan Frode tenkt å få så mange barn heller. Det bare ble sånn.

– Vi tilhører ingen sekt, om du tenkte på det, smiler Helena som for tiden er hjemmeværende og trives med det.

Å kombinere åtte barn med jobb og karriereambisjoner hadde vært vanskelig. Hun forteller at mange henvender seg til henne og lurer på hvordan det er å være så mange.

– Jeg vet ikke hvorfor folk velger færre barn når de ønsker flere — for det trenger ikke være så slitsomt. Vi har våre innarbeidede rutiner til daglig, og på mange måter går alt lettere nå når det er flere store barn som kan hjelpe til med de små. Jeg føler ikke at det er mer slitsomt nå enn da vi bare var fire.

Les om familien fra Halden som har 6 barn. 3 er adoptert.

Gjenbruk
Helena vokste opp i en systue. Det vil si, hun hadde eget rom hjemme i Hokksund, men da hun var barn, flyttet moren symaskin og syutstyr inn på rommet hennes.

Minstemann og storebror: De små får ofte hjelp og trøst av de store.
Minstemann og storebror: De små får ofte hjelp og trøst av de store. Foto: Jørn Grønlund

– Jeg var ikke spesielt glad for det, men det hjalp nok på kreativiteten min å vokse opp under en symaskin.

Helena lærte ikke så mye syferdigheter av moren. Selv om moren prøvde, mer enn en gang.

– Jeg kan huske at hun skulle lære meg å sy en hvit bluse da jeg var seks år. Men hun lærte meg alt feil. Alt ble gærne veien.

Men inspirert ble Helena i alle fall, for da hun begynte på videregående, valgte hun søm og tekstil. Og resultatene av det, er det lett å få øye på i familiens enebolig. Det kommer dessuten godt med at hun kan sy alle barneklær selv.

– Men de store ballkjolene tar moren min seg av. Alle jentene mine får ballkjoler som mormor har sydd.

Helena og Jan Frode har måttet lære seg å tenke nøkternt. De to voksne går aldri ut og spiser på restaurant, eller tar lange weekendturer for å "pleie" kjærligheten. Barna arver klær av hverandre, og feriene går sjelden eller aldri til utlandet.

– Vi var i Danmark en sommer hele familien. Det var å strekke seg langt økonomisk, en det var en viktig prioritering for familien, sier Helena.

Hun tror ikke de har vondt av å måtte tenke før de bruker penger. Om du vil ha mange barn, må du være villig til å droppe ferieturen.

– Vi tenker oss grundig om før vi handler. Vi slenger ikke dyre, unødvendige ting i matkurven. Vi må planlegge. Vi handler en dag i uka, og da blir det mye kjøttdeig og en god del billigprodukter.

Gode minner
Barna i familien Smedsrud vet at de ikke bare kan peke på noe, og få det. De forventer ikke mye, og har lært seg å sette pris på de tingene de får. Dette er en lærdom Helena er glad hun kan formidle til sine åtte barn.

Se video om Guri som åpnet hjemmet sitt for rumenske tiggere.

– Jeg har vært i lekebutikker og sett barn peke på leker til flere hundre kroner som foreldrene kjøper helt uten videre. Hva lærer barna av det, da? Jeg ville ikke ha byttet med andre som kan kjøpe hva som helst til barna sine. Minnene vi gir våre barn, er viktigere for oss.

I det store huset familien leier, har de største barna fått egne rom. De tre mellomste deler en stor stue, mens minsten ligger på foreldrenes soverom.

– Barna våre lærer seg å ikke være så kravstore. De har absolutt alt de trenger, men kanskje ikke alt de har lyst på. Vi ser andre barn som har så mange leker de aldri leker med. Barna våre må tenke seg om først: Er dette noe du virkelig har bruk for og kommer til å bruke, eller er det bare noe du har lyst på her og nå?

Alenetid på Kiwi
Det er mye kjærlighet i en familie på 10. Og selv om foreldrene ikke får så mye voksentid alene sammen, har de noen triks for å pleie forholdet likevel.

– Vi er ikke så opptatt av at vi må finne på noe. Jan Frode jobber skift, og det gjør at vi av og til får noen timer sammen på dagtid. Å kunne gå alene på Kiwi og handle mat, er nok tid for oss to. Vi trenger ingen kjærlighetstur til London eller noe spa. Da er det like fint med en tur på kino sammen.

Da Helena gikk gravid med yngstebarnet, skjedde det noe med henne. Vekten hadde passert 100 kilo etter sene kvelder med tv-titting, sofakos og masse sjokolade. Men under svangerskapet orket hun ikke mat, og gikk ned 10 kilo. Vekttapet ga mersmak, og da Dorotea ble født, begynte Helena på Grete Roede-kurs.

– Jan Frode fikk sin pappapermisjon, og jeg tok meg tid til å trene litt og tenke på meg selv. Etter tre Roede-kurs har jeg lært meg å spise mat i stedet for å putte alt mulig tilfeldig inn i munnen. Det var så lett å kjøpe sjokolade og potetgull for å kose seg. Brus er billig, og godteriet er altfor lett tilgjengelig.

Et lettere liv
I dag er Helena bevisst på hva hun putter i seg. Sjokolade er ikke hverdagskost lenger. Men pepperkakelandsbyen som ble laget før jul, fikk ikke stå i fred.

– Ingen av ungene rørte pynten på pepperkakelandsbyen, men jeg klarte ikke å la Non Stopen være i fred, ler Helena som har gått ned over 30 kilo.


Les om Even og Elin som slanket bort nesten 60 kg hver.

Foreldre til åtte barn: Frode og Helena tar vare på de små øyeblikkene sammen. Det er nok for dem.
Foreldre til åtte barn: Frode og Helena tar vare på de små øyeblikkene sammen. Det er nok for dem. Foto: Jørn Grønlund

– Det er min største seier. Å være overvektig plaget meg ikke, men de negative tankene var alltid der. Jeg sammenlignet meg med andre, og i sosiale lag spurte jeg alltid meg selv om jeg var den største i rommet, eller om det var noen der som var større enn meg. I dag føler jeg meg mer akseptert og respektert, sier Helena som har gått fra størrelse 48 til 40 det siste året.

 

Nok barn nå
Helena og Jan Frode er fornøyd nå. Åtte barn er nok. Tror de, i alle fall.

– Jeg føler meg mettet nå, sier Helena. – Men jeg kan jo ikke utelukke det helt. Jeg vet om familier med 17 barn — så vi er jo ikke halvveis i forhold til dem, ler hun.

Familien Smedsrud er sammen med 17-barnsfamilien og 200 andre, med i en Facebook-gruppe for storfamilier. Kriteriet for å bli med i gruppa, er at du må ha fem barn eller flere som bor hjemme. Og Helena anbefaler gjerne flere and-re familier å gjøre det som trengs for å kunne melde seg inn.

– Hvis du vil ha mange barn, hva hindrer deg? Det var stritt å ha to barn, og det er ikke så mye mer arbeid med åtte.

Og det er mulig Helena har rett. Hjemme i Krokstadelva ordner de to største barna seg selv om morgenen, og er ute av huset før de andre våkner i syvtida. Da har Helena funnet frem klær kvelden før, og kan komme ned til ferdig dekket frokostbord.

– Vi bor like ved skolen, og har ikke noe reisetid. Vi tusler bare bort like før skolen begynner. Egentlig synes jeg morgenene er rolige, uten noe stress.

Og når barna er ute av huset, kan Helena — og Jan Frode hvis han er hjemme — sette seg ned og nyte sin egen frokost. Da får de en stille stund før husarbeidet tar til.

– Det blir mye vask når 10 personer skal ha rene klær. Og jeg kan ikke skifte på alle sengene samtidig. Da blir det for mye tøy på vaskerommet. Jeg klarer fire på en dag — så får de andre vente en dag eller to, smiler åttebarnsmoren.

 

Denne saken ble første gang publisert 26/01 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også