Lise Skjåk Bræks nye festdrakter

Et eventyr i farger og stoffer

– Jeg føler at jeg lager mine egne, små eventyr. Finner jeg et spesielt stykke stoff eller en nennsomt brodert bord, er det som begynnelsen på en historie, sier designer Lise Skjåk Bræk. Hun viser nye, vakre kunstverk på Bogstad Gård i Oslo.

Sist oppdatert

Utstilling til februar 2011

Frem til 1. februar vil de nye festdraktene til Lise Skjåk Bræk være å se på Bogstad Gård i Oslo. Der stiller hun ut sammen med billedkunstneren Anne Langsholt Apaydinli. I høst viser hun også nye festdrakter på Rød Herregård i Halden, og på en nordisk utstilling i Finland.

Klikk på bildet helt øverst for å få frem flere bilder. Når du holder musemarkøren over et bilde, får du frem bildeteksten med flere opplysninger om gjenstandene. Legg også merke til pauseknappen som kommer til syne til høyre under bildet.

Les også: Bli med Hjemmet og designer Lise Skjåk Bræk på lesertur til Kina!

Snøreliv i fløyel, blondebluser i silke og taft, vide skjørt med border, trykk og broderier. Heklede metalltråder besatt med perler og tradisjonsrike mønstre trykket på silke. I møtet med festdraktene til Lise Skjåk Bræk blir detaljene viktige. Hver drakt er så detaljrik at øyet aldri blir mett av å se.

- Jeg merker en økende interesse for antrekk, som er inspirert av folkedrakter. Festdraktene er ikke bunader, og har ingen regional tilknytning. I en tid da mange flytter rundt fra sted til sted, blir det flere og flere som ikke føler en sterk tilhørighet til et fylke eller en landsdel. De ønsker seg ofte en av mine drakter fordi de ikke har et lokalt tilknytningspunkt, sier tekstilkunstneren.

Vi er på Bogstad Gård i Bærum, der Lise stiller ut tretti nye arbeider fordelt på to økter frem til 1.februar. Den anerkjente designeren står og stryker på vide og lange skjørt, som får tankene til å gå tilbake i tid, til andre hundreår. Plagg for plagg tres på utstillingsdukkene. Når forkle, bolero og silkeskjerf er dandert riktig, og hele drakten er på plass, fremstår det som et flerdimensjonalt maleri.

- Jeg spør meg ofte hvem som er en typisk eier av en festdrakt, og det blir mer og mer vanskelig å gi et kort svar på det. De siste årene har jeg laget drakter til konfirmanter og bruder. En voksende gruppe er også mødre som har vokst ut av bunaden sin og gir den til datteren. Selv velger de en festdrakt, som ikke er så tung å bære, og som kjennes lettere og mer behagelig mot kroppen, sier Lise Skjåk Bræk.

Hun løfter et skjørt opp, for å vise materialets letthet.

Rene kunstverk - ingen plagg er like

Hvor mange drakter hun har laget, har ikke Lise oversikt over lenger. Hun vet bare at det er mange. Og ingen av de fargesprakende kunstverkene er like. Hvert plagg har noen detaljer som er unike for akkurat det plagget.

- Jeg blir spurt om jeg ikke går tom for idéer, men det rare er at det føles som om draktene kommer til meg gjennom små stykker tøy, en vakker bord eller et tradisjonsmønster. Har jeg den lille detaljen i hånden, begynner tankene mine å leve sitt eget liv, og fantasien kreerer resten. Jeg går aldri lei, smiler kunstneren.

Hun vet hva som bor i et stoff og ser for seg i bilder hvordan det kan skinne og begeistre.

- Én gang i året reiser jeg til Østerrike, der de har fantastiske bluser, hemper, knapper og skjerf. Da lar jeg meg inspirere og handler over evne, uten egentlig å vite hva jeg skal bruke ting til. Når jeg kommer hjem, går jeg inn i skapelsesprosessen, og det kjennes som om alt går av seg selv, forklarer hun.

Vår modell Ann Kristin har fått på seg en romantisk festdrakt med fiolett bunn, med et vidt og langt skjørt. Hun går barbent ut på gresset, og det kommer henrykte gisp fra besøkende på Bogstad. Tenk å eie en slik, sier flere. Jenta i drakten, mot det idylliske vannet, er som et nasjonalromantisk maleri.

- En festdrakt skal være vakker å se på, men det er også et bruksplagg. Du kan bruke den som en bunad; til høytider, galla og fest, sier Lise Skjåk Bræk.

Les også: Bli med Hjemmet og designer Lise Skjåk Bræk på lesertur til Kina!

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også