Live var alvorlig ME-syk i fire år

Ble frisk på et tredagers kurs

Hun var kvinnen som hadde alt: Flott familie, god jobb, mange venner, bra økonomi og god helse. Så fikk Live Landmark (40) kronisk utmattelsessyndrom, ME. De neste fire årene handlet livet bare om én ting — å overleve.

Jeg gikk i grøfta da jeg var 34 år, og kom meg ikke opp igjen før jeg var 38. Nå akter jeg å leve livet mitt slik at det ikke skjer igjen, sier Live.
Jeg gikk i grøfta da jeg var 34 år, og kom meg ikke opp igjen før jeg var 38. Nå akter jeg å leve livet mitt slik at det ikke skjer igjen, sier Live. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

- Det er utrolig hvor raskt du flytter perspektivet, sier Live Landmark.

Frem til hun var 34 år, handlet livet om å leve det best mulig - jobbe masse, være en aktiv mor for de to guttene, trene, møte venninner, gå på fester, ha det moro. De neste fire årene hadde hun bare ett mål: å overleve.

- Jeg savnet ikke det pulserende livet i det hele tatt. Jeg var rett og slett for syk til å være lei meg for det jeg gikk glipp av. Jeg lå til sengs med bind for øynene og propper i ørene. Jeg var så lys- og lydsensitiv at jeg hverken tålte dagslys eller fuglekvitter. Å komme seg på do var som en dagsmarsj. Noen ganger måtte jeg ligge på badegulvet og samle krefter for å komme meg tilbake. Alt gjorde vondt. Alt var ekstremt slitsomt. Høydepunktene nå var å kunne sitte oppreist en liten stund, orke å si «natt'a» til barna mine. Og det jeg drømte om, var det jeg tidligere ikke reflekterte over engang, nemlig dagligdagse ting som å kunne lese en bok, gå en liten tur og sitte ved middagsbordet sammen med mann og barn.

Live snakker mye og fort. Hun har vært i helvete, men kommet seg tilbake igjen. Returbilletten til livet fikk hun på et tredagers kurs i London. Erfaringene hun har gjort seg fra å være totalt utmattet gjennom flere år til plutselig å bli frisk, er så voldsomme og så betydningsfulle at hun må få dem ut for å kunne bidra til at andre ikke havner i samme situasjon. Derfor har hun nå skrevet bok, og derfor sitter hun i stuen sin i Bærum og lar seg intervjue.

Destruktiv kvinneadferd

Marerittet begynte med en alvorlig infeksjon i 2002. Live ble så syk at hun havnet på sykehus. Hun ble behandlet en uke og skrevet ut igjen, men «noe» var fortsatt galt.

- Jeg var i full jobb som journalist, men opplevde stadig at jeg måtte hvile for å orke å henge med. Etter hvert fikk jeg muskel- og leddsmerter også. Jeg definerte meg likevel ikke som syk. Jeg var bare ute av form. Jeg fortsatte mitt vanlige liv i vanlig høyt tempo og prøvde den medisinen jeg alltid hadde foreskrevet til andre om de ikke var i form, nemlig å spise ordentlig, trene mer og legge seg i rimelig tid. Til min store frustrasjon virket det ikke.

Nå var hun også så påtagelig ute av form at sjefen sendte henne til legen.

- Det førte til runder med fysioterapi og akupunktur. Selv om jeg var så gåen etter jobb at jeg bare lå som et vrak under pleddet, fortsatte jeg imidlertid å jobbe. Noen kaller dette for «selvutslettende, destruktiv kvinneadferd», og i ettertid må jeg si meg enig, sier Live.

Forsøkte alt

Live er over bevist om at alle kan bli bra av ME. Felles for mange av dem 
som rammes, er blant annet mye stress og egne krav til perfeksjonisme, forteller hun.
Live er over bevist om at alle kan bli bra av ME. Felles for mange av dem som rammes, er blant annet mye stress og egne krav til perfeksjonisme, forteller hun. Foto: Foto: Jørn Grønlund

Nye legebesøk førte til sykemelding en periode og forsøk med antidepressiva. De store endringene uteble, men noen måneder senere følte Live seg litt bedre og begynte umiddelbart å jobbe igjen. Hun ga full gass som vanlig.

I mars 2004 - snaue to år etter at de første symptomene hadde meldt seg - kollapset hun brått og totalt. Hun ble sengeliggende, orket hverken å gjøre noe eller være sammen med noen.

Et halvt år og utallige legebesøk senere fikk hun diagnosen kronisk utmattelsessyndrom, myalgisk encefalopati (ME).

- Etter det hadde jeg ikke så mange gode dager, sier Live.

Hun visste i utgangspunktet svært lite om sykdommen. Informasjonen hun fikk fra ME-foreningen var så nedslående at hun begynte å lete etter kunnskap fra andre kanaler. Det gikk fra vondt til verre. Dette var tydeligvis ikke noe man ble bra av, og den eneste medisinen som fantes, var hvile.

- Da slo overlevelsesinstinktene mine til for fullt. Jeg kunne jo ikke bare ligge der og akseptere at livet nærmest var over. Dermed kastet jeg meg ut på den alternative galeien, forteller Live.

Fordi amalgam kunne forårsake helseproblemer, fikk hun fjernet hver eneste plombe fra tennene sine. Da en naturopat fortalte henne at hun hadde soppinfeksjonen candida, kuttet hun ut det meste fra kostholdet og levde på moset spinat og riskaker. Samtidig skulle ingen naturpille være uprøvd.

- Jeg hadde et pilleregime av en annen verden. 100 om dagen, sier Live. Hun oppsøkte også en healer og en psykiater. «Det er ingenting i veien med hodet ditt. Slapp av», sa han. Jeg gjorde jo ikke annet, likevel lå jeg parkert i en grøft og kom meg ingen steder.

350 000 kroner brukte Live på sin desperate leting etter noe som kunne hjelpe. Sykdommen ble livets fokus, og hun var hele tiden på jakt etter noe nytt å prøve.

Deltok ikke i barnas liv

- Samtidig var jeg mamma. Mine to sønner var bare seks og åtte år da jeg ble syk. Å følge livet deres på avstand var grusomt.

En periode hadde vi en praktikant. Hun sto opp med dem om morgenen, ga dem mat, fikk dem til skolen og hjalp dem med leksene. Jeg klarte så vidt å kare meg opp for å si «ha det». Innimellom presset jeg meg til ytterpunktet og la meg i sengen sammen med dem og leste for dem. Jeg ville jo så fryktelig gjerne være en god mor, understreker Live, og forteller at hun av samme grunn også har gjennomført flere feriereiser sammen med mann og barn.

- Selv om jeg bare lå der, var jeg i alle fall med på hytta, sier hun.

I to år var Live innesperret i sitt eget hjem. I andre perioder var hun så dårlig at hun måtte bo på en institusjon.

- En smertefri dag, det var alt jeg ba om i de verste periodene, sier hun, og legger til at sykdommen lærte henne å ikke frykte døden.

- Det er når vi er friske vi er redd for å dø, sier hun.

Vendepunktet

Det som skulle bli vendepunktet for Live, skjedde vinteren 2007. Da hørte hun for første gang om treningsprogrammet «The Phil Parker Lightning Process». Hun syntes opplegget oste religiøs hjernevasking. Men da hun kontaktet noen som hadde vært i London på kurs, og fikk høre at mange var blitt friske, var hun klar.

Vendepunktet kom i 2007, da Live fikk høre om Lightning Process-programmet. Snart var hun i London på kurs.
Vendepunktet kom i 2007, da Live fikk høre om Lightning Process-programmet. Snart var hun i London på kurs. Foto: Foto: Jørn Grønlund

- Jeg var villig til å tro på hva som helst, og gjøre hva som helst, om jeg bare kunne få livet mitt tilbake, sier hun.

Live reiste til London, tok et tredagers kurs, og siden har hun vært frisk.

- Jeg erklærte meg selv frisk på kursets første dag. Da skjønte jeg hva som egentlig hadde skjedd med meg, at ME ikke var en sykdom jeg var nødt til å leve med resten av livet, og at jeg selv kunne gjøre mye for å bli akkurat slik jeg var før.

Endelig fikk jeg svar på hvorfor jeg var så kvalm hele tiden, hvorfor jeg ikke fikk sove, hvorfor jeg klappet sammen etter den minste lille anstrengelse, hvorfor jeg hadde så store konsentrasjonsproblemer, hvorfor jeg hverken tålte dagslys eller normale lyder. Det handlet om en fysiologisk stressrespons, om at kroppen min hadde stått i konstant alarmberedskap. Jeg lærte hvordan hjernen påvirker kroppen og omvendt, og jeg fikk et verktøy jeg kunne bruke for å snu det tilvendte reaksjonsmønsteret, sier hun.

Live skjønte også at infeksjonen som det hele startet med, var den siste dråpen som fikk begeret til å flyte over. Begeret hadde hun selv sørget for å fylle til randen med sin hang til perfeksjonisme og et hode som hele tiden ville mer enn det kroppen egentlig tålte.

Livet tilbake

Hun reiste hjem, begynte å spise normalt, gå turer og trene på å leve et normalt liv med en sunnere balanse og mer kos. Hun var også så fascinert av det hun hadde erfart, og så redd for å havne i den destruktive spiralen igjen, at hun begynte å pendle til London for å utdanne seg i metoden som hadde fått henne opp av grøfta.

- I to år reiste jeg frem og tilbake. Etter hvert ble jeg kontaktet av mange ME-syke og fibromyalgipasienter, og dermed vokste det frem en tanke om å etablere kurs i Norge.

Dette er Lightning Process

Lightning Process er en treningsmetode satt sammen av den engelske osteopaten Phil Parker. Treningen innebærer at du lærer hvordan hjernen og kroppen din er blitt fanget i en rekke skadelige, ubevisste prosesser. Ved å benytte en kombinasjon av teknikker med basis i osteopati, Nevro Lingvistisk Programmering (NLP), selvhypnose og coaching, kan du bryte ut av disse skadelige reaksjonsmønstrene og erstatte disse med nye og mer nyttige prosesser. The Lightning Process (LP) regner myalgisk encefalopati, ME, og lignende tilstander som en genuin fysisk sykdom med forstyrrelser i det immunologiske, endokrine og nevrologiske system.

LP har en stor siling av kursdeltagere, og bare de som er motiverte nok får delta. Derfor har kurset også gode resultater.

Et kurs som går over tre dager koster 15000 kroner.

Vil du vite mer? Gå inn på www.aktivprosess.no eller www.lightningprocess.com

Sammen med en annen tidligere ME-pasient driver Live i dag Aktiv Prosess på Godthaab Helse og Rehabilitering i Bærum, og så langt er 600 nordmenn kurset.

- Det finnes mange veier inn i ME. Det finnes også ulike veier ut av sykdommen. Lightning Process kan ikke redde noens liv, men er man villig til en egeninnsats og til å gjøre noen endringer, kan metoden være det som skal til for å bli helt frisk igjen. Dette er et treningsprogram, og det er ikke alle som lykkes med metoden. Man må være motivert og dedikert og være villig til å stå på beinhardt. Belønningen er imidlertid formidabel. For meg har den betydd alt. Den har gitt meg livet tilbake, sier Live.

Selv om Live har fått tilbake energien, prøver hun nå å ikke sveve like høyt og fort hele tiden.
Selv om Live har fått tilbake energien, prøver hun nå å ikke sveve like høyt og fort hele tiden. Foto: Foto: Jørn Grønlund

Denne saken ble første gang publisert 09/10 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også