Har en hel dyrehage hjemme

Etter at man tar av fra hovedveien og kjører mot Spydslaug gård, er alt bare idyll. Ingen trafikk, knasende grusvei, grønne jorder og masse markblomster. Geitebreking avslører at vi er fremme, men det er en stor og vakker schæferhund som er den første vi treffer på tunet. Han logrer og vimser litt usikkert hit og dit.

- Putz (3) er det nyeste medlemmet av familien vår, forklarer Glenn. - Han har ikke bodd her mer enn to uker, så han holder på å bli kjent med alle og lære seg reglene. Vi er kjempeglade over at vi fikk overta ham. Han er egentlig en høyt utdannet blindehund, men dessverre fungerte han ikke i jobben. Nå har han skjønt at her er det jeg som bestemmer, og at han skal være vennlig mot alle de andre. «På plass Putz», sier han til hunden, som gjerne vil hilse og leke - ikke med oss, men med lamaen Jonas, som kommer trippende bak Glenn. Hvordan skal vel Putz vite at en lama slett ikke gidder være lekekamerat med en hund?

Glenn forklarer at lamaen Jonas er et sindig dyr. Han spiser det meste, men lar seg veldig gjerne friste av gule blomster i grøftekanten og andre steder i hagen. Da er han ikke så flink til å gå pent i bånd, men stritter imot, slik at Glenn må godsnakke med ham for å få ham videre.

- Du lar ham vel ikke spise av blomsterbedet mitt? Jeg synes han er kommet seg veldig nær nå, sier Ida, som kommer for å hilse. Med henne følger den lille svarte grisen Lotta, som bor inne i gangen på varmekablene. Der har hun egen seng. Familiens to andre griser bor spredt. Hermann har gravd seg en god solgrop hos geitene, men Molly foretrekker å bo alene.

En dyreglad familie

- Lotta ligger gjerne i sofaen sammen med oss andre når det er TV-kos. Det er egentlig bare kattene og hunden som er innedyr, men vi er ganske avslappet når det gjelder å la dyrene få være inne, forklarer hun.

Lotta får ligge i sofaen så lenge hun ikke hyler. Det er nemlig sånn at små griser som henne ikke liker å bli løftet og båret. Da kan de si fra med et høyt skrik, selv om de er små.

Glenns to døtre, Charlotte (15) og Christina (12) er opptatt av å kose med hver sin katt. Christinas heter Whiskas (1) og kommer fra en venninne. Charlottes heter Rambo (1), men er både snill og kjælen.

Og når jentene er opptatt med katter, bryr de seg ikke om en innpåsliten gris. Døtrene til Glenn bor her annenhver uke. Resten av tiden bor de hos moren sin.

Denne uken er det kommet nye kyllinger. En høne har ruget ut hele 13 småtasser av helt forskjellig farge og størrelse. Noen gule, noen spettete, et par svarte og en helt lysebrun kylling. Hønemoren er kjempeopptatt av å passe på alle, og merker at vi låner et par for å klappe dem litt.

- Grunnen til at de er så forskjellige, er at vi har forskjellige hønseraser, og de kan formere seg på tvers av rasen, forklarer Glenn.

- Dette er kjæledyrene våre alle sammen, og vi er nøye på at det bare skal være tamme og menneskevennlige dyr på gården. Her kan man gå inn i innhegningen til geitene, sauene eller endene, klappe og godsnakke litt. Vi har jo etter hvert lyst til å kunne invitere barnehager og skoleklasser på besøk. Vi vil gjerne dele dyregleden med andre og vise hvor glad man blir av å være sammen med dyr. Alle disse er først og fremst kjæledyrene våre. Det er 11 forskjellige slag og nesten 41 dyr med stort og smått. Sånn kan vi ha det, vi som har valgt å bo på landet med god plass rundt oss, og ikke midt i en by, sier Glenn.

Fint å ha god plass

Det er syv år siden Glenn og Ida møttes. De fleste dyrene er kommet til etter at de flyttet sammen for to år siden. Ida er fra Harstad, og jobber som sykepleier i Sarpsborg. Hun hadde ikke særlig erfaring med dyr fra før, men ble fort smittet av engasjementet til dyrekjære Glenn.

- Det er jo så hyggelig med dyr, særlig liker jeg å bli bedre kjent med dyr som kanskje ikke er så vanlige, sier hun.

Han vokste opp på denne gården med dyr. Glenns foreldre er nærmeste nabo.

- Nå er det ikke så mye gårdsdrift her lenger, men da jeg vokste opp, hadde vi griser og levde av gårdsdriften. Senere er det blitt slik at både foreldrene mine og jeg har annet arbeid, sier Glenn, som til daglig arbeider i et entreprenørfirma.

Sauen Trulte kommer ruslende med det nye lammet sitt på slep. Hun ble flasket opp inne i fjor, og ble akkurat som en hund - helt tam, og vil helst være sammen med mennesker hele tiden.

- Hun rusler fritt på tunet og tar seg rett som det er en tur til naboen. I fjor høst utstyrte vi henne med refleksvest, forteller Ida, og finner frem en godbit, mens Glenn ser på:

- Jeg kan virkelig ikke tenke meg et liv uten dyr!

HER KAN DU LESE OM NOEN AV FAMILIENS DYR:

Lamaen Jonas

Lama er et dyr fra Sør Amerika, som er i slekt med kamelen. Den trives best i flokk, spiser det meste, og har fin og varm ull. Lamaen Jonas er tre år gammel og trives godt i innhegningen sammen med sauene, for han er minst like nysgjerrig og vennlig som dem. Samtidig er han en tanke reservert. Han stikker frem en silkemyk mule, men før man rekker å klappe, har han rygget et skritt. Han hilser og snuser gjerne på de andre dyrene når de møtes, men han er ikke særlig interessert i dem, overser dem glatt og leter heller etter godbiter. Derimot blir han gjerne med Glenn på tur i skogen, og rusler fornøyd etter ham som en annen båndhund.

Moskusanden Donald

Moskusand stammer opprinnelig fra Sør-Amerika. Den er blitt en populær selskapsand i hele verden fordi den er snill og fredelig og blir fort tam. Donald bor i dammen og har fire hunn-ender hos seg, så det er ikke rart han er fornøyd. Rett som det er hopper han over gjerdet og tar seg en tur rundt på gården. Han er hverken aggressiv eller engstelig. Kanskje det kommer av at han har vært TV-stjerne i NRKs program "Dyrevenn". Der ble han testet som "brukbart kjæledyr". Han gikk ikke av med seieren, men var absolutt brukbar til mye, selv om det var vanskelig å få ham med på å gå tur i bånd.

Denne saken ble første gang publisert 13/07 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.