Det var tidlig lørdag morgen 22. mai 2010. Solen skinte og himmelen var gnistrende over Sarpsborg; det var en praktfull dag. Nina Elisabeth Solheim fra Sarpsborg var tidlig på togstasjonen i hjembyen. Toget hun skulle med til Lillehammer gikk ti på halv syv. Hun hadde kjøpt billett på nettet og skulle bare hente den ut på billettautomaten.

Men det gikk ikke helt som planlagt, maskinen fusket og hun fikk ikke ut billetten. Hun hadde jo ikke lyst til å kjøpe en ny billett heller, og betale dobbelt pris for å besøke venninnen sin, så hun gikk bort til konduktøren for å forklare situasjonen, og belaget seg på problemer. Men konduktøren sa smilende at det kunne hun ordne når hun kom til Oslo, for der måtte hun uansett bytte tog.

- Jeg tenkte: «For en hyggelig fyr!» Og han svinset stadig frem og tilbake rundt meg, ler Nina.

Richard ler med. De to har akkurat flyttet inn i sitt nye hus på Grålum like utenfor Sarpsborg. Det er nyoppusset i hvitt, grått og litt rosa. På veggen henger bilder av de tre guttene Nina har fra sitt første ekteskap, og selvfølgelig den to år gamle sønnen de har sammen. Nina er utdannet legesekretær, men er blitt uføretrygdet.

- Jeg tenkte vel at jeg likte henne godt der hun sto på perrongen. Hun lo mye, hadde godt humør, det liker jeg, sier Richard. - Og så var hun kledd i hvitt. Helt i hvitt, sko og alt.

- Ja, jeg var en «white lady». Nina nikker. De ser det for seg.

I Oslo byttet Nina tog til Lillehammer, og Richard ble med toget tilbake til Sarpsborg - hvor han fire timer senere nok en gang entret Oslo-toget for å være konduktør. På dette toget møtte han en ny dame, også hun kledd i hvitt. Hun ble naturlig nok en smule overrasket da konduktøren plutselig sa til henne:

- Jaså, du skal til Lillehammer du også.

For damen var en av Ninas venninner, og hun var på vei til Lillehammer på samme fest.

Stevnemøte på sykkel

Vel fremme i Lillehammer fortalte hun venninnene at konduktøren visste at det var dit hun skulle.

- Da hadde jeg allerede fortalt om den snasne konduktøren jeg hadde møtt, forteller Nina. - Nå måtte vi finne ut av dette. Jeg har en venn som er konduktør, så jeg tenkte at de to kanskje kjente hverandre. Jeg gikk inn på Facebook-profilen hans for å se om ikke de to NSB-ansatte kanskje var venner der. Det var de, og jeg fant ut at min konduktør het Richard Normann.

- Det var jo rene skattejakten, det, sier Richard, og ler hjertelig.

De liker godt å fortelle denne historien begge to.

- Jeg sendte en melding på Facebook til Richard den lørdagen i Lillehammer, men jeg fikk ikke noe svar. Helt dødt. Jeg var nok litt skuffet. Men på fest neste lørdag snakket jeg fortsatt om denne konduktøren. Da fant vi frem til telefonnummeret hans, og jeg sendte en SMS. Og da ble liv! Det endte med at jeg inviterte ham på sykkeltur. Det var fint og avslappet, og ikke så «anstrengt» som en middag kanskje ville blitt. Vi møttes på andre måter, og dro faktisk på en sykkeltur til.

- Han sa til meg at han ikke var ute etter en kjæreste, forteller Nina. - Men den gikk jeg ikke på. Jeg så på mannen at han var forelsket. Så vi bestilte sydenreise sammen allerede etter 14 dager, ler Nina.

Men det var ikke bare plankekjøring. Like etter at de kom hjem fra ferien, ble det slutt. Det tar jo litt tid å bli kjent. Men det ble fort klart at de tenkte på hverandre og savnet hverandre. De ble sammen igjen, og denne gangen var det alvor.

Romantisk på Sørlandsbanen

Året etter, på selveste Valentinsdagen i 2011, var hun med Richard på jobb til Kristiansand.

BRYLLUP: Nina Elisabeth Solheim giftet seg med sin Richard Normann på Kypros i 2011, etter at han fridde til henne på valentinsdagen.=

BRYLLUP: Nina Elisabeth Solheim giftet seg med sin Richard Normann på Kypros i 2011, etter at han fridde til henne på valentinsdagen. © Privat bilde

- Vi tok toget dit, og på kvelden skulle vi spise på restaurant. Det var ganske tomt der midt i februar. Ikke tenkte jeg over hvilken dag det var heller, men plutselig tok Richard frem både blomster, smykker og en forlovelsesring, og fridde, sier Nina.

- Jeg ville at frieriet skulle være romantisk, og ikke bare noe man ble enige om, sier Richard.

Nina var ikke i tvil. Dette ville hun.

- Vi har begge vært gift før, så kirkebryllup eller noen store greier var ikke aktuelt for oss. Vi ville ha det avslappet. Vi tenkte på å gjøre det i utlandet, og valget falt på Kypros, for vi er veldig glad i de greske øyer begge to, sier Nina.

Men vielsen der var ikke juridisk bindende, så de giftet seg først på tinghuset i Sarpsborg. Samme dag ble det klart at Nina var gravid, og det var jo en hyggelig bryllupspresang til Richard. En uke senere dro de med familien til Kypros for en kirkelig velsignelse.

- Det var veldig koselig og romantisk, akkurat sånn som vi ville ha det, sier Nina.

- Hva er oppskriften for å få til et godt forhold?

- Det viktigste er at man sier det man føler. Kan man ikke det, har man ikke noe forhold. Noen dager er rosa, andre er sorte, og de dagene må man også tåle. Slik har Nina og jeg det, og derfor tror jeg på forholdet vårt, sier Richard.

Nina nikker.

- Det er jeg enig i!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!