Jeg har en stor, kul og varm familie

Om arbeid:

Navnet mitt, "Ida", betyr den flittige eller den virksomme, og det synes jeg er fint, for jeg er glad i å jobbe og elsker arbeidet mitt. Jeg finner hvile i det å være til nytte. Uten en jobb å gjøre, føles tilværelsen lett meningsløs, men det er viktig å finne en balanse. Jobben kan ikke bety alt og være alt. For meg er livet utenfor jobben en kilde til inspirasjon i livet som skuespiller.

Om vennskap:

Jeg er medlem i Occupy Wall Street på Facebook, og en dag kom spørsmålet: "Er vennskap døende?" Et rungende flertall sa ja, og det fikk meg til å tenke masse. For meg er vennskap den reneste og mest ekte formen for kjærlighet, og det skyldes at vi velger våre venner. Venner er "valgt familie". Hvis vennskap er døende, betyr det at vi mangler tillit til hverandre, har flere overfladiske relasjoner og en økende selvopptatthet. Det er i så fall skremmende. Jeg har noen få, nære venner som jeg søker inn i varmen til, i den ellers sporadiske og uhåndgripelige tilværelsen. I ekte vennskap støtter og løfter man hverandre - og det skal ikke finnes tvil. Men et vennskap, som andre ting, er like dødt eller levende som du selv tillater at det er, tenker jeg.

Om kjærlighet:

Dette er omfattende, har du nok blekk i pennen? Jeg synes kjærligheten er komplisert, og det skyldes blant annet at den er en av de to største kreftene i universet. Når jeg tenker på kjærlighet, kommer jeg ikke unna å tenke på den komplimenterende kraften; ondskapen, hatet eller likegyldigheten. Jeg synes det er flott sagt at hat ikke er kjærlighetens motsetning, men likegyldigheten. Ignoranse er verst av alt.

Når det gjelder kjærligheten, er det ikke rart den er skremmende, for den setter hele hjertet på spill om du har åpnet opp for det. Hjertesår leges ikke så lett, det er min erfaring. Jeg er redd for å høres pessimistisk ut om noe så vakkert, men vi ville ikke forstått konseptet uten dens motsetning. Det er vel bedre at ting er blått og rødt, enn grått og dødt. Det fine er at kjærligheten får oss til å strekke oss lenger. Som trærne mot sola.

Om lykke:

Jeg tenker umiddelbart på glede, men forbinder også lykke med hell og flaks. "Er du lykkelig?" er et vanskelig spørsmål å svare på. Sier jeg ja, formidler jeg at livet er fullkomment, og da er vel reisen slutt? Jeg håper at jeg er på en god, jevn stigning mot lykke og drømmene mine. I mellomtiden føler jeg takknemlighet for alle de små øyeblikkene og glimtene av lykke som kommer til meg. Folk som fremstår som lykkelige hele tiden, klarer jeg ikke helt å stole på.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Om motgang:

Motgang forbinder jeg med læring, nye faser og "egodød". Den starter allerede mens du fødes og fortsetter å være til stede, og derfor har jeg valgt å trekke lærdom av den. Jeg forsøker å la være å tape. Å stå i motgang er ikke gøy, men jeg har et godt overlevelsesinstinkt. Når jeg er utslått eller nedfor, prøver jeg å gjøre det romantisk. Da tenner jeg stearinlys og skriver dikt, slik at situasjonen snus til noe bra og konstruktivt. Akkurat denne kunsten har jeg lært av min mor, med innsikten: "Hvis det lukker seg en dør, åpner det seg et vindu". Jeg tror at motgang er nødvendig for å oppleve personlig vekst, når man overkommer nedturene. Livet er bølger og daler.

Om håp:

Jeg håper på mye fordi jeg tror på mye. Slik jeg ser det, må vi håpe, for hvis ikke, er alt håpløst. Tro og håp går hånd i hånd. Selv får jeg håp av gode erfaringer og gjennom å oppnå det jeg har ønsket og drømt om. Det er når jeg ser at jeg får til det jeg vil, at jeg kjenner at det er håp. Nå håper jeg at jeg klarer å håndtere mitt eget liv, og at jeg får styrke og mot til "å gutse". Det ligger mye frykt i å realisere seg selv. For å få mot, oppsøker jeg det jeg er redd for. For å motbevise frykten¿

Om humor:

Humor er noe av det mest menneskelige jeg vet om, og jeg får et bilde på netthinnen av orkesteret som står og spiller mens Titanic synker. Det som fremkaller latter, løser opp i stress og vanskelige ting. Jeg liker at humor er komplisert og intelligent, og liker ikke når det blir mobbing.

Jeg oppfattes som en alvorlig person, fordi jeg liker å snakke ordentlig med folk. Jeg er ofte seriøs, men jeg kan også være veldig useriøs. Heldigvis.

Om tilgivelse

Jeg tilgir kanskje litt for lett, men jeg synes det er kjempeviktig å tilgi. Finnes det for mye uoppgjort, kommer du deg ikke videre, da gnager ting på sjelen.

Alltid forsøker jeg å finne årsakene til at noe skjer eller noen gjør noe. Verden er full av misforståelser som kunne ha blitt ryddet opp i om vi hadde vært flinkere til å lytte.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Om familie:

Gaven til livet, er familien. Slik føler jeg det, i hvert fall, for jeg har en stor, kul og varm familie, med verdens flotteste overhode: Famo på 94 år. Hun er det sterkeste mennesket jeg har møtt. Hun er det lille, skjøre persillebladet som viste seg å være den sterkeste i jungelen. Det er et godt bilde på hvordan hun er.

Jeg ser opp til mine nærmeste, de er bra folk. Jeg har en flokk som er der for meg, uansett. Det fantastiske med familien, er at alle i den vil deg vel, alltid. Jeg er så stolt av min.

Om politikk:

Jeg er en globalt tenkende person, og derfor er politikk vanskelig. Politikk handler jo om hvordan verden fungerer. Umiddelbart tenker jeg at det er viktig ikke å glemme at det er folket, som skal ha makten. Dessverre blir verden i stor grad styrt av dem som sitter med pengene, og det får meg til å føle maktesløshet og sinne. Kapitalismen skaper for store forskjeller. Jeg har en grunnleggende mistillit til politikere og politiske systemer, fordi de ikke holder det de lover. Selv om jeg er et politisk menneske, har jeg lyst til å stemme blankt, med en stygg tegning på¿

Om fremtiden:

Fremtiden er miljøet. "Recycle or die" - resirkuler eller dø! For at verden skal ha en fremtid, bør Norge bli et foregangsland.

Fremtiden er nå! Når det gjelder min fremtid, så har jeg ennå ikke kommet dit at jeg ønsker meg barn. Det har jeg ikke tid til, for jeg har lyst til å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Og for den saken er jeg villig til å dø.

I min bransje er det vanskelig å planlegge fremtiden, den ligger mest i hendene på dem som kan gi meg jobb. Hadde ikke penger vært nødvendig eller funnes, hadde jeg vært poet. Jeg er en romantisk rebell.

Denne saken ble første gang publisert 10/03 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.