Årene med kreft har vært de beste i mitt liv

Journalist og forfatter Gregers Ottesen levde med to kreftdiagnoser i 14 år. Ottesen var opptatt av at kreft stjeler mye fra livet ditt, men åpner du for det, har sykdommen også mye positivt å tilføre deg.



 

Da intervjuet ble laget, visste Gregers at han ikke hadde lenge igjen. Likevel ønsket han at Hjemmet skulle publisere hans historie. Onsdag 4. september døde Gregers Ottesen, 62 år gammel. 

 

Under kan du lese utdrag fra intervjuet i Hjemmet nr. 38/2013, som er i salg fra mandag 16. september.

 

-?Kreft er noe dritt. Det vet alle. Det er også dette det fokuseres på i mediene. Men livet med kreft kan også bli rikt og godt, selv når sykdommen er langvarig og alvorlig. For mange er alle de positive sidene vanskelige å få øye på. Men de er der. Det håper jeg å kunne bidra til at flere vil erfare.
Vi sitter på en benk sammen med Gregers Ottesen i en frukthage utenfor Hospice Stabæk. Det er en tindrende klar og vakker sensommerdag. Mannen på benken nyter solstrålene. Han smiler. Har det fint. Synes ikke han har noe å klage over. Han skal dø her, i disse omgivelsene. Kanskje er han alt død når dette leses. For Gregers er ikke det noen tragedie. Han er klar til å gi slipp nå. Etter å ha levd på livsforlengende behandling i årevis, er det ikke mer å gjøre. Det finnes ikke lenger flere medikamenter eller behandlinger som kan forlenge livet hans. Hans egen kraft er også borte. Det er ok. Han ønsker å dø nå, vil helst at det tar slutt mens han ennå lever godt med kreften, mens livskvaliteten er like god som den har vært i alle årene siden sykdommen rammet ham så brutalt.

-?Selvfølgelig skulle jeg gjerne levd lenger, mye lenger, men når jeg først ble rammet som jeg ble, kunne jeg ikke hatt det bedre. Jeg kunne ikke fått en bedre avslutning enn her i disse omgivelsene, trygt og godt ivaretatt og med mine kjæreste rundt meg, sier han.

 

De beste årene


Gregers Ottesen var midt i det aktive livet da han ble rammet av to alvorlige krefttyper - samtidig. Han hadde en hektisk, men givende hverdag som journalist. Han var alenefar til to tenåringsjenter. Han var en lidenskapelig friluftsmann. Han hadde fremtidsdrømmer. Når jentene hans var ute av redet, ville han bli utenrikskorrespondent. Han ville også ta fri for å gå USA på langs. Slik skulle det ikke gå. I stedet har han de siste fjorten årene vært gjennom 24 cellegiftkurer. Han har fått stamcelle- og hormonbehandling og hele 79 stråledoser. Gang på gang har han stått ytterst på planken, med avgrunnen under seg. Likevel nøler han ikke med å si at disse årene har vært de beste av hans liv.
-?Dette må du forklare.
-?Livet var på ingen måte dårlig før jeg fikk kreft heller. Det er viktig å poengtere. Jeg nøt å være småbarnsfar og pappa til tenåringer. Jeg elsket jobben min, hele det hektiske, pulserende livet, og ville sikkert vært mer enn fornøyd om det hadde fortsatt sånn. Men så kom kreften og forandret det meste. Mye ble tatt fra meg, men jeg har fått minst like mye. Det mener jeg dønn ærlig, sier Gregers og forteller:
-?Jeg var bare 48 år da jeg fikk diagnosene. Jeg hadde både lymfekreft og langt fremskreden prostatakreft. Legen som formidlet «dommen» ga meg rundt tre år. Der og da stanset livet. Jeg husker at jeg kastet opp på plenen utenfor sykehuset. Jeg var knust, lamslått, vettskremt.

-?Men så skjedde det noe inni meg. Jeg er ingen religiøs mann, men nå ble jeg fylt av en slags kraft. Dette skulle jeg klare. Og på et finurlig vis fant jeg en måte å takle kreften på som har gjort det godt å leve med sykdommene. Ja, det har rett og slett beriket livet mitt. Tilbakemeldingene fra familie, venner og kollegaer forteller meg også at jeg har maktet å berike deres liv. Når jeg hører sånt, fryder jeg meg, sier Gregers og smiler med varmt blikk bak stålinnfattede brilleglass.


Den viktige åpenheten


-?Åpenhet. Det er stikkord nummer én, fortsetter han.
-?Jeg bestemte meg fra første stund for at jeg ville være åpen om sykdommen. Samme kveld som diagnosen var klar, satte jeg opp en liste over dem jeg ville ringe til og informere om sykdommen. Jeg gikk rett på sak og var bunn ærlig rundt min egen skjebne og sårbarhet. Det ga åpenhet og styrke tilbake, og trakk meg inn i en positiv spiral. For når jeg snakket åpent om det som hadde rammet meg, opplevde jeg at andre mennesker også senket guarden og kom ut med sitt. Nå fikk jeg høre hvordan folk egentlig hadde det med seg selv og livet sitt. Plutselig var det overfladiske borte, og vi var midt i kjernen av det som opptar oss alle. Slik bidro kreften til en nærhet, en ny dimensjon jeg ikke hadde hatt i livet mitt før. Det gjorde godt. Veldig godt. Og, sier Gregers, alle disse samtalene har også bidratt til at jeg ikke har sunket ned i en destruktiv selvopptatthet, noe som fort kunne slitt ut omgivelsene mine. I stedet har jeg fått ny, positiv energi og inspirasjon, noe mine nærmeste også har nytt godt av gjennom alle disse årene, sier han.

 

Dyrk livet, ikke sykdommen


-?Opplever du at mange blir provosert når du snakker om gleden ved kreft?
-?Selvfølgelig. For mange klarer kanskje ikke å se sammenhengen. Og det er ikke det minste rart. Kreft er jo noe dritt som gjør vondt både fysisk og psykisk, som skaper angst og tar liv. Men jeg er altså av den klare mening at om man åpner sinnet sitt, vrimler det også av glede i kreften, ting som kan bidra til å gjøre det sørgelige litt mindre sørgelig. Som det å mestre sin nye hverdag, klare å innfri de nye drømmene, målene man har satt seg. Selv har jeg knapt vært lykkeligere, stoltere enn da jeg, etter en lang vinter med cellegift og stråling, kunne legge meg på knærne og drikke vann av en fjellbekk som sildret iskald tvers over stien foran meg. Jeg klarte det! For en seier, for en takknemlighet jeg følte der og da.

 

(Saken fortsetter under bildet.)

DATTER: Gregers føler seg både priviligert og heldig som har familie, venner og kolleger som i alle år har vært der for ham. Her er han sammen med eldstedatteren Kirsten.

 

-?Noe annet som er viktig for å finne gleden selv om kroppen er rammet av kreft, er å unngå en livsstil der man dyrker sykdommen i stedet for livet, sier Gregers Ottesen. Selv har han aldri googlet kreftsykdommene sine. Han har heller aldri søkt informasjon om hvilken livslengde han kunne håpe på, og han har valgt å lukke ørene for omgivelsenes mange velmente råd. Når han har hatt behov for informasjon, har han spurt legene sine. Det har holdt.
-?Jeg har bevisst valgt å skygge unna alt som kunne stjele selv små biter av livskvaliteten min, sier han.
Ellers har han benyttet seg av en rekke mestringsstrategier, som for eksempel å tenke langsiktig. Som kreftpasient på livsforlengende behandling, kjøpte han en ny koffert med livstidsgaranti. -?Å kjøpe kvalitet, har bidratt til å holde optimismen oppe, kommenterer han.

 

Lettet over at det snart er slutt


Nå er det ingen optimisme igjen, hva livslengde angår. Men livskvaliteten er han fortsatt like opptatt av. Og den legges det godt til rette for på et hospice, forteller han.
-?Her serveres det vin til maten. Her har vi grillkvelder - og da er det ikke bare pølser som legges på grillen, humrer han og forteller at hver av de 11 rommene også er innredet slik at en pårørende kan overnatte.
-?Min eldste datter Kirsten, og min mangeårige kjæreste ved samme navn, veksler på å ligge hos meg. Det gjør usigelig godt å ha dem og alle de andre av mine kjære her hos meg. Jeg har aldri vært så nær mine som jeg er nå, sier Gregers.
-?Du har tilmålt tid igjen. Hvordan ønsker du å leve de siste dagene dine?
-?Jeg har vært forberedt på å dø så lenge og er litt lettet nå over at det snart er slutt. Jeg finnes ikke redd for å dø, er heller litt nysgjerrig. Det eneste jeg har vært redd for er smerter. Det har jeg fått løfte om at jeg skal slippe. Alt det praktiske er ordnet opp i. Også begravelsen min er planlagt. Jeg har fått tatt et skikkelig farvel med alle, noe som egentlig er et privilegium. Nå har jeg gode, avslappede dager uten en eneste bekymring. Jeg har levd 14 fantastiske år med kreften, sier Gregers.
-?Det er godt å kjenne at jeg forlater livet som en lykkelig mann. 

 

I Hjemmet nr. 38 kan du også lese hele saken, deriblant Gregers Ottesen råd til venner og pårørende til kreftsyke, samt mer om hvordan han selv har taklet sykdommen.

 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!