Ingun er Kari Simonsens søster - og bestevenninne

Ingun og hennes mer kjente skuespiller-søster Kari Simonsen er helt ulike - og uadskillelige bestevenninner.

MINNER: - Gøy med gamle bilder, fastslår Kari Simonsen og søster Ingun. Albumene er fulle av muntre svarthvitt-minner.
MINNER: - Gøy med gamle bilder, fastslår Kari Simonsen og søster Ingun. Albumene er fulle av muntre svarthvitt-minner. Foto: Svein Brimi
Sist oppdatert

Ingun er Kari Simonsens søster - og bestevenninne

 

Helt ulike - og helt uadskillelige

- Mens jeg stiller meg bakerst i køen, og venter på tur, har Kari begynt å snike, røper Ingun Leisner (73), lillesøster og bestevenninne til skuespiller Kari Simonsen (75).



 



- Kari er snill, humoristisk, litt i opposisjon, og litt kverulerende. Hun har alltid vært slik, så antagelig er hun født sånn. Kveruleringen resulterer for øvrig i en del diskusjoner, medgir Ingun Leisner.
- Ja, det hender for eksempel at bilkjøringen min blir gjenstand for debatt, innrømmer skuespiller Kari Simonsen.
- Ingun ville aldri finne på å feilparkere, for eksempel. Eller snegle seg forbi klesbutikken for å se om den lekre kjolen fremdeles henger i vinduet - med det resultat at det hoper seg opp en rekke irritable bilister bak, føyer hun til.
Ingun himler med øynene.
- Og ikke nok med at Kari skaper kø¿ Skulle noen ta seg den friheten å tute på henne, eller på annen måte gi uttrykk sin misnøye, svarer hun ikke med et unnskyldende nikk eller smil. Nei da, hun blir rasende på dem! forteller Ingun.
Så bryter de ut i latter begge to, og løfter hvert sitt hvitvinsglass til en skål på fornemme Feinschmecker i Oslo. De bor i nærheten, og de elsker å gå ut. De ses nesten hver dag.
Når blåholke eller andre hindringer skulle gjøre det vanskelig å møtes, prates de på telefonen. Minst en gang i døgnet. Som oftest mer. Og de trenger ingen unnskyldning for å slå på tråden til hverandre.

Gøyal og utadvendt


Mens Kari har tilbrakt et langt liv på de skrå bredder, har Ingun valgt en vesentlig mer anonym tilværelse: I mange år jobbet hun i vevstue. De siste 20 årene var hun bokhandler. Nå er hun pensjonist, og fyller dagene med det hun selv ønsker. Hun kan ikke tenke seg noe bedre.
Kari, derimot, er i fullt driv fremdeles. Denne vinteren og våren har hun spilt i «Onkel Vanja» på Nationaltheatret, et stykke som søstrenes nære venninne, Liv Ullmann, har regien på.
Selv har Ingun aldri vurdert å gå i Karis fotspor.
- Visst er jeg stolt av henne, og alt hun har fått til. Men misunnelig har jeg aldri vært. Ikke et sekund! Jeg husker med skrekk foreldremøtene på skolen til sønnen min, når vi foresatte skulle presentere oss. Jeg fikk hjerteklapp og ble svett hendene når det nærmet seg min tur, og jeg skulle si: «Jeg heter Ingun, og er moren til Marius». Jeg kunne aldri hatt en lyskaster rettet mot meg - aldri, aldri, aldri - gjør Ingun klart.
At Kari skulle bli den gøyale og småville, og Ingun den nøkterne og ordentlige, kom ikke overraskende på noen. Blant de fire søsknene i eneboligen på Røa i Oslo, var Kari uten sammenligning den mest utadvendte.

Far på nachspiel


Far Jon Simonsen var høyesterettsadvokat, mor Marie Louise var hjemmeværende. Ekteparet var alternative. Bryllupsbilder? Nei, fy og fy¿ Gifteringer? Nei, ellers takk¿ Døpe ungene? Nei, vet du hva¿ Regler og oppdragelse? Du, det dropper vi¿
Men de fire barna vokste opp i et raust og inkluderende hjem. Da Kari begynte å vanke på Theatercaféen og dro venner med hjem på nachspiel, våknet far, hentet rødvin og ble med på festen.
- Far var uendelig snill - tross ufin oppførsel fra enkelte av barna, føyer Ingun til og gløtter ertende bort på storesøster.
-Tror du ikke at et av oss barna - en første juledag under krigen - fant en flaske med dram, som far på mirakuløst vis hadde fått tak i, og som skulle nytes under julefrokosten. Hva gjorde så barnet, som vel kunne være 5-6 år gammel? Jo, skrudde av korken, åpnet vinduet, og tømte innholdet ut.
- Jeg hadde vel hørt at brennevin er styggedom, forsvarer Kari seg.
- Men far ble ikke sint på deg? spør Ingun.
- Nei, selv ikke da ble han sint, erindrer Kari, før begge to ler høyt og lenge av minnene som strømmer på.

Betyr alt for hverandre


På midten av 1990-tallet ble både Kari og Ingun enker. I en slik tung fase av livet var vennskapet og søsterkjærligheten av største betydning. Mens Kari var gift med forfatteren og forlagsmannen Peder W. Cappelen, var Ingun gift med Birger Leisner, som arbeidet i Det Norske Veritas. Kari har tre sønner og tre barnebarn. Ingun er mor til to gutter, og farmor til én.
Jo eldre Kari og Ingun blir, jo sterkere blir båndene. De tør ikke tenke tanken på at en av dem skulle bli borte. De er uadskillelige, og de betyr alt for hverandre. De besøker hverandre og snakker sammen hver dag. De lager mat sammen, ser på tv sammen - og de reiser på ferier sammen. Som oftest til Florida, der de besøker Liv Ullmann.
- Når Kari er på turné, blir jeg rastløs. Det er kjedelig uten henne. Det betyr enormt mye å ha et menneske - søster eller venninne - som man kan prate med alt om. Som vet alt, og kan alt, mener Ingun.
- Vi henger så mye sammen at det nesten går på bekostning av andre venninner, føyer Kari til.
Ingun nikker, og legger til at alderen ikke har gjort ulikhetene mindre. Ingun er akkurat så ordentlig og lovlydig som hun alltid har vært - og Kari er det stikk motsatte.
- Nå har hun også begynt å snike i køer. Plutselig står hun først, og sier helt tilforlatelig: "Å, unnskyld, jeg skal bare ha Dagbladet, jeg". Hun er nok mye mer Pippi enn det jeg er, medgir Ingun Leisner.

 

13hj25SimonsenTrappa.jpg

Denne saken ble første gang publisert 17/06 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også