Herborg Kråkevik: Jeg tør ikke ta ting for gitt

Herborg Kråkevik er til stede i hjemlandet sitt igjen, etter at hun nylig flyttet tilbake fra Danmark.

Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

HEKTISK: - Det skjer vel mye rundt meg for tiden. Det er lite tid igjen til venner og trening, innrømmer Herborg.

Akkurat nå: Herborg Kråkevik



Jeg tør ikke ta ting for gitt

Herborg Kråkevik er til stede i hjemlandet sitt igjen, etter at hun nylig flyttet tilbake fra Danmark. Men å være til stede i livet sitt er ikke like lett, sier hun. 



 



Hva er viktigst for deg akkurat nå?


Jeg prøver å være til stede i mitt eget liv, selv om det er hektisk. Noen ganger opplever jeg det som vanskelig fordi det skjer så altfor mye rundt meg. Det gode er at mannen min, døtrene mine og jeg bor i Oslo. Det er godt å være hjemme i Norge igjen.


Din største drøm?


Min aller største drøm er å flytte til fjells - høyt, høyt opp på snaufjellet i nærhet til naturen og naturkreftene.


Hvilken bok vil du anbefale andre?


Uten tvil "Udødeligheten" av Milan Kundera, og det er fordi den setter ord på moderne menneskers problemstillinger. Den handler om søstrene Agnes og Laura, som er to motpoler av kvinnelighet, den ene rolig og reflektert, den andre ustabil og dramatisk. I grunnen vil jeg ikke si så mye mer. Les den!


Hvilken historie elsker din mor å fortelle fra da du var liten?


I vår familie er det jeg som forteller historier fra min barndom. Jeg elsker å fortelle og kanskje overdriver jeg litt. "Vi husker det ikke, men det var en god historie", sier foreldrene mine da, som for å stikke meg litt i ryggen. Når det er sagt, finnes det en historie moren min har minnet om mange ganger. Jeg gikk i tredje klasse og vi skulle ha et julespill. Jeg husket ikke alle replikkene, og læreren, som sto ved siden av som suffløse hvisket hva jeg skulle si. "Du Gerd, hva var det du sa", spurte jeg høyt fra scenen. Alle lo. Opplevelsen av å få folk til å le husker jeg godt - jeg likte å være morsom. Resten av forestillingen spurte jeg flere ganger om det samme, og folk lo like godt hver eneste gang.


Hva gjør du for å holde deg i form?


Huff, det er altfor lite! Jeg har en mann som pendler til Danmark, to barn og både formiddags- og kveldsjobb. Det er ikke så mye tid igjen til å pleie kroppen. Men jeg liker å svømme, og kanskje får jeg til to svømmetimer i måneden - det er da noe. For øvrig forsøker jeg å få nok søvn, og er flink til å drikke champagne.

Hvordan vil du beskrive deg selv?


Jeg er en blanding av et velmenende menneske og et selvopptatt, gammeldags "rævhøl".
Hvordan tror du at vennene dine vil beskrive deg?
"Herborg, hvem er det?", vil de sannsynligvis si nå, for jeg har ikke tid til å være sammen med dem. Hvis jeg er heldig, sier de at jeg er sjenerøs.


Ditt mest ekstravagante kjøp?


Hvor skal jeg begynne? Før i tiden, før jeg fikk barn, skjedde det stadig at jeg unte meg noe dyrt. Nå skjer det ikke. Jeg tror jeg må svare huset i Skagen, som jeg kjøpte for mange år siden. "Hva skal du med et hus der - du kjenner ingen andre der", sa folk til meg. Jeg slo til nærmest i affekt, og egentlig var det ufornuftig, men i dag er jeg så utrolig glad for at jeg turte. Noen år senere møtte jeg en danske, giftet meg og flyttet til Danmark. Huset mitt ble vårt høyst tilgjengelige landsted.


Har du et ordtak som har betydd noe spesielt for deg?


"Alt er en overgang", sa reven da han ble flådd. Det er faren min som alltid sier det, og vi synes det er morsomt.


Hvordan tror du at livet ditt ser ut som ti år?


Med fare for å høre ut som en gammel dame: Jeg håper at det er litt roligere enn nå, at jeg er her fremdeles - og at jeg er frisk. Jeg vil og kan ikke ta ting for gitt. Ingen vet hva livet bringer.
Når det gjelder barna mine, håper jeg at de er glade og harmoniske ti år frem i tid også - at de ikke har fått senskader av å ha en hyperaktiv mor.
 

Denne saken ble første gang publisert 02/04 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også