Det var klokker Leif Andenes i Bryne kyrkje som først la merke til den menneskekjære katten, som han kaller Lasarus, men som andre har gitt navnet Pusur, etter magemålet og den brungule fargen.
-?Man kan godt si at vi er gamle venner, smiler 79-åringen, og forteller at han og katten har kjent hverandre i fire- fem år.
-?Jeg skulle hente noen gjester på hotellet og ta dem med på en omvisning på Bryne Mølle, som ligger like ved. Katten ledet an, nærmest som en stolt veiviser, og snudde ikke før den hadde sett alle vel frem. En av deltagerne spurte om det var noe den gjorde fast. Siden la jeg merke til at han dukket opp på gudstjeneste om søndagene, og ofte ellers også når kirkeklokkene kimer. Det er åpenbart en søkende katt. Han går ikke inn i kirken, men sitter utenfor og venter og stryker seg langs bena på kirkefolket og håper på litt klapp og kos.
Hvor han bor, har det hverken lykkes prest eller klokker å finne ut av. Men han får helt klart godt med mat der han bor.
-?Nei, katten lider ingen nød, ler Andenes' kollega, sogneprest Stein Ødegård, og legger ekstra trykk på «ingen». -? Den er i godt hold.

 

Hotellvakt


Selv om Pusur åpenbart setter pris på de åndelige aspektene ved tilværelsen så er han heller ikke fremmed for de mer håndfaste goder livet byr på. Hotelldirektør Gudveig Elin Undheim på Jæren hotell er nærmeste nabo til Bryne kyrkje. Hun trodde nærmest at hotellet holdt seg med egen katt da hun begynte å jobbe der for to år siden. Mid t på den røde løperen foran inngangsdøren lå katten, og rikket seg ikke.
-?Jeg tenkte at dette var da sannelig et ærverdig vakthold, minnes Undheim.

-?Han har nok lyst til å komme inn for han ser lengselsfullt på oss, men han har aldri vært innenfor. Vi tror det kan ha noe å gjøre med skyvedørene, at han er redd for dem. Det er i grunnen like bra også. Det er jo mange som er allergiske.
-?Om han liker å bli kjælt med? Han elsker det! Den katten er ikke redd for folk. Om sommeren, når vi har mange sommergjester, er han rene lekedukken for ungene. De tar katten under armen, og den ser bare ut til å kose seg.

Heller ikke hotelldirektøren vet hvem som eier Pusur, og er derfor nøye på at han ikke skal ha mat.
-?Da ville han jo tro at han bodde her, og det ville ikke være rett ovenfor eieren - hvem det nå er, sier Undheim.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!