Lykken gapskrattet til Barbro!



Vant i både Lotto og livets lykkespill

Askeskyen i 2009 gjorde Barbro (45) og Pål (47) Lund til kjærester. Så giftet de seg. Så vant Barbro 4,8 millioner i Lotto. Så kom lille Bernhard Theodor, etter at de helt hadde gitt opp å få barn sammen.



 



Bernhard smiler over hele fjeset, gurgler, og veiver med armene når han ser et nytt fjes og får ekstra oppmerksomhet.
- Ja han er en kjempeblid unge, la oss håpe at det fortsetter, sier mamma Barbro. Hun er ganske kjempeblid selv også, for det er endelig sommer på Finnsnes i Troms. Og snart skal de av gårde på en skikkelig ferie med cruise i Karibia, og opplevelser på land i Florida etterpå. Hun selv, ektemannen Pål, hans sønn Erlend (16), og Bernhard så klart.
- Klart det er stas å ha penger i banken og kunne slå seg litt løs. Men egentlig er pengene det minst viktige av alt det flotte som har skjedd meg. Jeg har nok ikke akkurat oppført meg som en sånn Lotto-millionær som man ser i reklamen. Pengene er i banken, livet er her og nå og så mye mer enn økonomi, sier Barbro.

Askefast


Mange ble rammet av askeskyen fra vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull på Island april 2009. Den 16. april ble så å si alle norske flyavganger innstilt. Problemene varte i nærmere 14 dager.
Barbro, som den gangen bodde og arbeidet i Tromsø, hadde vært på et møte sammen med to kolleger i Oslo dagen før. Hun var kledd i skikkelig vinterkåpe og svettet, for det var en fin og solfylt dag da de dro til Gardermoen og fikk vite at alle fly var innstilt. Barbro hadde bare pakket en overnattingsbag og hadde ikke andre klær. I tillegg hadde hun brukket armen. Men det mest irriterende av alt var at hun ikke hadde mobillader en gang. For ikke å snakke om hvor vanskelig det ble da kollegene insisterte på å spise på en hamburgerrestaurant. Å spise burger med én hånd var ikke lett. Barbro var ikke blid den dagen.

På Gardermoen var også Pål Lund fra Finnsnes. Han jobbet for Forsvaret og trengte også å komme seg nordover. Barbro visste ikke hvem han var, men kjente faren hans gjennom jobben.
Ingen leiebiler var å oppdrive, kanskje de skulle kjøpe en bil? Heldigvis ordnet det seg ved at en av kollegene fikk fikset en bil fra et utleieselskap på Hamar. Den skulle kjøres tilbake til Narvik. Ikke helt til Tromsø, men nært nok. De hadde dessuten plass til en ekstra, og spurte Pål om han ville bli med.
Veien hjem ble lang. Først tog til Hamar, så mange timer i baksetet på leiebilen, der hun ble plassert sammen med Pål.
- Et sted på veien oppdaget jeg at han faktisk var en hyggelig mann, vi hadde mye å prate om og humøret mitt steg. Da vi var fremme, ga jeg ham telefonnummeret mitt, forteller Barbro.
- Og jeg gjorde alt for å muntre opp den sure dama jeg hadde fått til selskap. Det funket til slutt, sier Pål.
 - Det funket så bra at jeg begynte å vente på at du skulle ringe eller sende meg en SMS allerede dagen etter. Men det gjorde du jo ikke, og mobilnummeret ditt var hemmelig, det sjekket jeg fort ut, sier Barbro,
- Men så sendte jeg jo en SMS etter et par dager, sier han og ser lur ut. Jeg syntes jo du var en flott dame.
- Ja, jeg hadde nesten gitt opp håpet, og ble kjempeglad, sier Barbro.

 

Ekte kjærlighet


Det ble mange turer frem og tilbake de 15 milene mellom Tromsø og Finnsnes utover våren og sommeren.
Pål er fra Finnsnes og har familie der. Han har sønnen Erlend (16) fra tidligere, og han bor tidvis sammen med dem nå. Pål eide og drev Tippekiosken, en kiosk med filmleie, pølsemeny, smågodt, kaffekrok og spill av mange slag. Den egentlige jobben hans er i Forsvaret. Der begynte han da han var 17, og han er ofte ute i verden på oppdrag. Huset, som ligger rett ved havet, har han arvet etter besteforeldrene, og der er det rikelig med plass. Like nedenfor bor foreldrene i huset der han vokste opp.
Barbro kommer opprinnelig fra Årdalstangen i Sogn. Men hun flyttet tidlig hjemmefra og begynte i hotellbransjen. 21 år gammel var hun resepsjonssjef. Veien gikk via Hammerfest, Narvik og Hamar til Tromsø. Der ble hun i mange år, før hun en dag i 2001 var utslitt, sa takk for seg og fant en mindre stressende jobb.
- Det var ingen som snakket om utbrenthet den gangen, men jeg visste at jeg ikke ville kaste bort livet mitt på bare å jobbe, så jeg fant meg en annen jobb, men ble i Tromsø. Jeg har hatt tidligere forhold, men har ingen barn fra før. Det trodde jeg ikke jeg kunne få, sier hun.
Ettersom turene mellom Finnsnes og Tromsø ble hyppigere, begynte de to å tenke på å flytte sammen hos Pål på Finnsnes. Men huset hans var gammelt og trengte modernisering. Jeg sa at hvis kjøkkenet ble fikset, ville jeg flytte inn, forteller Barbro.


Nytt liv og ny jobb


Siden hun ikke likte å vente, tok hun like godt saken i egne hender. Mens Pål var på forsvarsoppdrag i utlandet, pusset hun opp kjøkkenet hans. Kjærligheten smilte, så hvorfor kaste bort tiden? De begynte å planlegge sitt sommerbryllup neste sommer.
- Jeg hadde jo bakgrunn fra servicebransjen og selv om det er en viss forskjell på kiosk og hotell, er jo kioskdrift også et serviceyrke. Da jeg flyttet til Finnsnes, hadde jeg egentlig alt. En flott mann, ny familie å bli kjent med, koselig hus - som riktignok trengte litt fornying, men lå flott til - og ny jobb i en trivelig kiosk der jeg også hadde sjansen til å bli bedre kjent med mange av stedets innbyggere. Jeg var lykkelig, og livet smilte, forteller Barbro.
Så kom 2011, året da livet ikke bare smilte, men nærmest gapskrattet¿
Det begynte med bryllupet. 9. juli deltok 60 gjester på bryllupsfesten. Solen skinte og begge visste at dette skulle bli bra, for de hadde ventet lenge på hverandre. Den aller største og mest velkomne overraskelsen hadde bruden og brudgommen fått noen uker tidligere.
For så lang hadde ventetiden på å finne den rette vært, at Barbro trodde at det var overgangsalderen som plaget henne da hun bestilte legetime. Hun var jo fylt 40. Overraskelsen legen hadde til henne, var overveldende. Hun var gravid! Alt var skjønneste orden, og den lille skulle komme på nyåret.


Flaks og mer flaks


Pål måtte av gårde igjen på nytt oppdrag og var i Afghanistan lørdag 16. august, mens Barbro var på jobb i kiosken og bestemte seg for å gjøre det hun og ektemannen av og til gjør for å sprite opp arbeidsdagen bak kioskdisken. 
- Vi pleier å spille litt, Lotto og V-75. Vi har direkteoverføring av resultatene i kiosken, så det er jo ganske spennende. Og jammen vant jeg! Drøyt 50 000 kroner på V-75.
Barbro var selvsagt i kjempehumør da hun ruslet hjem fra kiosken litt senere.
Da ringte mobilen hennes. Det var fra Norsk Tipping på Hamar.
- Jeg har jo akkurat vunnet 50 000 på V-75, sa Barbro.
- Men har du sjekket Lotto-kupongen? spurte personen i andre enden.
V-75-gevinsten hadde bare vært forretten. Lotto-premien var på 4,8 millioner kroner.
Barbro måtte fortelle nyheten til noen. Hun prøvde å nå Pål på telefonen, men han svarte ikke, så hun gikk til svigerforeldrene i stedet. Der begynte hun å fortelle om den flotte gevinsten på V-75, og før hun kom til den store sensasjonen ringte endelig Pål tilbake. Hun begynte på nytt med V-75-premien, og først da Pål og trodde hun var ferdig med historien, sa hun: "Og ikke nok med det: De ringte fra Norsk Tipping også...!"

 

Livet som lottomillionær


- Det første jeg gjorde som nybakt lottomillionær var å kjøpe nytt blandebatteri på kjøkkenet, enda det ikke trengtes. Så slo vi oss løs med en forsinket bryllupsreise til New York. Den største gevinsten er likevel han her. Han meldte sin ankomst tre uker før tiden, og det ble litt dramatisk, sier Barbro.
For det viste seg mot slutten av svangerskapet at Bernhard hadde sluttet å vokse og måtte tas i all hast med keisersnitt. Tredje januar i år ble han født. Og selv om han var liten, under to kilo, var han velskapt, og helt ferdig utviklet slik at han ikke trengte å ligge i kuvøse.
- Jeg var den første som fikk ham i armene mine, forteller Pål. - De 2-3 timene jeg fikk holde min bitte lille, sprell levende sønn i armene for første gang, før Barbro våknet etter operasjonen, var en kvalitetstid jeg aldri har opplevd før. Nå prøver jeg å være mer hjemme, og tar helst bare korte jobbturer, for jeg vil ikke gå glipp av utviklingen hans. Vi deler på permisjonstiden slik at vi begge kan bli skikkelig godt kjent med gutten vår, sier Pål, og forklarer at Bernhard Theodor er oppkalt etter tippoldefaren sin.
- Vi syntes at han som var så liten, skulle ha et staselig navn.
- Litt nattevåk og utfordringer har det vært, og vi er nok kommet ned på jorden igjen nå, sier Barbro.
Som forresten har gjort en ting verdig en ekte lottomillionær: I sommer arrangerte hun konsert for alle på havneterminalen på Finnsnes. Dit inviterte hun like godt Tromsø Brass, korpset hun hadde spilt i før, til å feire 25-årsjubileet sitt. Det ble en skikkelig fest.
- Vårt flaksår var kjempemorsomt, det. Men heretter har vi tenkt å være en helt vanlig familie, er Barbro og Pål enige om.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!