Hva er viktigst for deg nå?


- Jeg flyttet tilbake til Norge med barna mine for noen måneder siden, og fokuserer på den nye hverdagen her. Fordi vi i hele deres barndom har bodd langt borte fra min familie er familierelasjonene viktig å pleie. Jeg ivrer også etter å vise barna mine norsk natur og norsk levesett. Derfor drar vi til Tryvann og Norefjell for å stå på ski.
Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg flyttet fra Frankrike, og har nå fokus på hvordan jeg kan fornye og forbedre hverdagen vår. Optimisme og nye ideer er gode stikkord. Jeg tok en stor avgjørelse da jeg tok barna med meg til Oslo, og merker at det har resultert i en mindre frykt for andre forandringer også. Jeg føler at ting fungerer, og har en god følelse av å mestre.

 



Din største drøm?


- I alle år har jeg båret på drømmer om å opptre sammen med andre artister. De drømmene er ikke så fremtredende lenger. Nå drømmer jeg om å bli litt som Anne-Cath Vestly. Alle, som skriver for barn, tenker nok som jeg der. Hun var fantastisk. For øvrig er det min drøm ikke å ende opp som pensjonist i ordets forstand. Jeg vil fortsette å skrive, også etter at jeg blir 67...

 



Hvilken bok vil du anbefale andre?


- "Millennium" av Stieg Larsson er en tøff og nesten uutholdelig spennende trilogi, som nærmest leser seg selv. Jeg klarte ikke å legge den fra meg - ble revet med. Slikt elsker jeg. Når det er sagt, så likte jeg Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling fantastisk godt. Jeg ble "starstruck" da jeg satt bak Per Chr. Ellefsen på flyet fra Frankrike en gang. Han var så flott i rollen som Elling.

 



Hvilken historie elsker din mor å fortelle fra da du var liten?


- En julaften foreldrene mine, brødrene mine og jeg var hos besteforeldrene mine i Sandnes, våknet jeg med store, store kinn og tykk hals. Jeg hadde fått kusma. Den kvelden fikk jeg en samelue i presang, og jeg ble fotografert med den på. Bollekinnene er enorme på de bildene, og de er fremdeles morsomme å se på. At jeg var tykk og "blubben" som baby, er også noe som har vært et tema opp gjennom årene. Jeg ble fetet opp med vestlandsk gomme av mormor, har jeg fått høre.

 



Hva gjør du for å holde deg i form?


- En-to ganger i uken trener jeg på en såkalt "powerplate", en vibrerende metallplate. Den største treningen er likevel å fyke hit og dit mellom ulike gjøremål. Jeg bor i fjerde etasje uten heis, følger barna til deres aktiviteter og sitter ikke mye stille.

 



Beskriv deg selv


- Jeg er kronisk forsinket, dessverre ingen morgenfugl. Jeg er et skikkelig B-menneske, som er kreativ om natten. Derfor er livet en kamp. Men heldigvis har jeg selvdisiplin. Jeg bekymrer meg mye, men er flink til å tenke positivt. Stort sett går jeg ikke for de enkle løsningene, men de optimale.

 



Hvordan tror du at vennene dine vil beskrive deg?


- Ingrid (Bjørnov) sa en gang noe sånt som: "Du er så god i krigen." Jeg tror at hun og mange andre vil si at jeg er blid. Men de vil også si at jeg er konfliktsky. Jeg prøver å bøte på det ved å være mer direkte, slik at jeg tydelig viser hvor jeg står og hvem jeg er.

 



Hva er din favorittoppskrift?


-Hver morgen lager jeg pannekaker til barna mine. Når andre sier at jeg har så snille barn, sier jeg at det er fordi de får pannekaker hver dag. Men vi lager påskevafler også, etter oppskrift fra min kusine Karianne:

2 egg vispes sammen med 3 ss sukker. Ha i 3 dl hvetemel og ½ ts salt, pluss 5-7 ss smeltet smør. Bland i 4 dl skummet kulturmelk, blandet med 1 ts natron.

 



Et ordtak som har betydd mye for deg?


- "Det blir som det blir," er en god setning for meg. Man kan håpe på stor suksess, og så blir det kanskje ikke det likevel. Det handler om å gjøre så godt man kan. Det blir som det blir. Uansett hvordan ting går, er du "stuck" med deg selv. Om du lykkes handler ikke bare om flinkhet, men også om både timing, flaks og uflaks. Husker du det, blir ikke nedturen så stor.

 

Hvordan tror du at livet ditt ser ut om ti år?


- Da begynner barna mine å bli voksne, og jeg har en annen hverdag. Jeg føler at jeg blir yngre og yngre jo eldre og mer selvhjulpne de blir. Kanskje vipper jeg inn i tenårene igjen. Ti år frem i tid kan det hende at jeg fremdeles er alene. Å finne en ny mann har jeg så langt ikke fokusert på. Jeg har innsett at ting ikke nødvendigvis blir lettere med årene. Vi voksne bærer alle med oss våre historier, så mye skal klaffe. Men når det er sagt, så er det ikke et mål å forbli alene. Det som skjer, det skjer.
Om ti år er jeg fremdeles i Oslo, og kanskje skriver jeg på et manus til en såpeserie. Jeg er snart 50 nå, hvilket betyr at jeg da er snart 60 år. Heldigvis finnes det utrolig mange spreke damer i den alderen. Det gjør at tanken ikke er skremmende.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!