Hva gir deg en god julestemning?

Hilde:

Det MÅ være snø. Også sper vi på med levende lys, lukten av granbar og lyden av kirkeklokker.

Hans Olav:

Jeg er jo alltid livredd for å gå glipp av julestemningen. Noen ganger kommer den for tidlig. Ett år kom den ikke før natt til førstedag jul. Jeg lå i sengen og hørte på radio og vips kom Mahalia Jackson med "Silent Night".
 

Hvilken julegave glemmer du aldri?

Hilde:

Jeg var ni og hadde gått til innkjøp av et redselsfullt, blytungt askebeger i spraglete glass som jeg ga til mor. Jeg syntes det var det vakreste jeg noensinne hadde sett. Mor ble like glad som hun pleide å bli hver jul når hun fikk askebeger av meg. Det var vel først jula etterpå at det slo meg at jeg kanskje skulle finne på noe annet, siden ingen av mine foreldre noen gang hadde røkt¿

Hans Olav:

Jeg fikk en mintgrønn sakkosekk av mamma og pappa, som jeg hadde ønsket meg, men jeg mistet troen på at jeg skulle få den siden den ikke lå under juletreet. Men så viste det seg at den var gjemt på loftet hos bestemor frem til gaveutdelingen.

 

Hva er din julemiddag?

Hilde:

Det er kalkun med rosenkål, rødkål og en herlig saus.

Hans Olav:

Ribbe og surkål. Karamellpudding og riskrem.

 

Største gaveskuffelse?

Hilde:

En brun regnfrakk uten hette og med svarte knapper og belte. Jeg var syv år og forsto at jeg hadde fått et kjempeproblem: Det måtte ikke regne før den regnfrakken ble for liten.

Hans Olav:

Ett år fikk jeg fem etterbarberingsvann av typen "Axe". Det ble litt voldsomt. "Don't use it if you don't mean it", sang i ørene.

 

Trodde du på julenissen da du var liten?

Hilde:

Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg hatt et anstrengt forhold til den karen. Jeg tror min inngrodde skepsis skyldes et vagt minne om noe som skjedde på en juletrefest da jeg var bitte liten.
En stor mann i rød frakk satte meg på fanget sitt, og da jeg tittet opp hadde han ikke ansikt sånn som andre. Det var et uttrykksløst skall uten mimikk, med hull der øynene skulle vært og med et merkelig skjegg som mest lignet bomull. Jeg fikk fullstendig panikk, og hverken rosiner eller melkesjokolade hjalp - det var bare å få meg hjem.

Hans Olav:

Nei, det har jeg lurt på selv også, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke trodde på nissen, og at jeg lo litt i skjegget av de andre barna som fortsatt levde i villfarelsen.  

 

Hva likte du best med julen som liten?

Hilde:

Det var vel forventningen og stemningen som var i huset julaften formiddag: Lukten av juletre og ribbe, den fine julepynten, juleheftene som lå på bordet og ventet på å bli lest, Disney på TV og forventningen om å få mandelen i grøten etterpå, sånn at marsipangrisen kunne bli min!

Hans Olav:

Å være sammen med familie. Mine tre besteforeldre som fortsatt var i live, og alle tanter, onkler og søskenbarn som alle befant seg innenfor en radius på en halvtimes kjøretur.

 

Hvilken julesang er du mest glad i?

Hilde:

Det er så mange, men "Det kimer nu til julefest" kommer høyt på lista.

Hans Olav:

Romjulsdrøm. Alf Prøysen er en stor favoritt, og her finnes det noen utrolige øyeblikksbilder.

 

Kunstig eller ekte juletre?

Hilde:

Den dagen jeg ikke orker å sette opp ett skikkelig juletre, er jeg heller uten!

Hans Olav:

Oj, er det i det hele tatt en problemstilling? Pappa og jeg blinket ut juletre om høsten og hentet det rett før jul. Ekte vare.

 

Hvem pynter juletreet hos dere?

Hilde:

Det er vel som oftest meg og datteren min, og jeg synes bitte lille julaften er en fin dag å pynte på. Jeg kan ikke fordra å ha det travelt lille julaften. Og hvis juletrelysene ikke virker, eller juletrefoten har forsvunnet, så har jeg tid til å fikse det i ro og mak. Julepynten tas ned fra loftet, og jeg synes det er SÅ hyggelig å se igjen alt sammen - særlig noen skeive nisser på ispinner (ski) som ungene har laget.

Hans Olav:

Min kone og jeg gjør det sammen på lille julaften. I år må vi tenke nytt om tidspunktet pga. "Kvelden før kvelden".

 

Hvilken julepynt må alltid frem?

Hilde:

Det er en julekrybbe jeg kjøpte da vi bodde i England. En skikkelig fin en, som settes opp en uke før jul. Alle figurene finner plassen sin, bortsett fra Jesusbarnet for han kommer først på julaften. En gang ble det krise fordi jeg ikke kunne huske hvor jeg hadde lagt Jesus i påvente at det skulle bli jul. Jeg visste at ungene ville ta det tungt dersom han ikke var på plass, og satte i gang tidenes leteaksjon. Til slutt fant jeg Jesusbarnet. Det viste seg at jeg hadde lagt ham - nei, ikke i en krybbe, men i en kaffekopp innerst inne i skapet. Dermed ble det jul det året også!

Hans Olav:

En juletrefot må man ha, og det overrasker meg hvert eneste år at jeg ikke kjøpte en ny i fjor som kunne erstatte den skjeve, umulige som det viser seg at jeg må streve med enda et år.
I

ngen jul uten¿

Hilde:

At juleevangeliet blir lest høyt under middagen. Aller helst av faren min.

Hans Olav:

Snø. Ideelt sett.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!