Han skapte norske Hjemmet for 100 år siden

Ole Sundø (1874–1953) regnes som norske Hjemmets grunnlegger, for 100 år siden.

Sist oppdatert
Historisk hører ikke 1911 til de mest minnerike årene her i landet, men det skjedde ting da også: "Mauretania" krysset Atlanteren på 110 timer. Den første kvinnen fikk plass i Stortinget. Hushjelpene forlangte sommerferie og fri annenhver søndag.

 

Importert fra Danmark



10 øre kostet Hjemmet i løssalg dette året. 1911 var året da dette bladet ble norsk. Til tross for at det var redigert og trykket i Danmark, hadde "Ugebladet Hjemmet - Damernes Blad" vært en fast, ukentlig gjest i mange norske hjem siden 1909.
Dansk innflytelse på norske bøker og blader var stor for 100 år siden, og ikke alle var like fornøyd med det. Så kom nordlendingen Ole Sundø på banen. Det måtte en lossønn fra Helgelandskysten til for å hale i land det danskeide Hjemmet til Norge. Følgelig har Ole Sundø fortjent mye av æren for en av de største bladsuksessene vårt land har hatt.

Slo seg sammen



Ole Sundø ble født et sted mellom Bodø og Mo i Rana i 1874. 25 år gammel slo han seg ned i København. Etter å ha tatt Gruners Handelsakademi jobbet han som bokholder en tid, før han ble annonseselger for det norske bladet "Illustreret Familieblad". Da bladet ble trukket fra det danske markedet, startet Ole like godt sitt eget blad, "Ugebladet Land og Folk". Etter et par år solgte det hele 34000 eksemplarer i uken. Med det var Ole Sundø blitt en merkbar konkurrent til en annen av datidens lovende bladutgivere; nemlig dansken Egmont H. Petersen. Egmonts blad het "Ugebladet Hjemmet - Damernes Blad".
De to bladfykene ble gode venner, og de ble enige om å forene krefter - eller rettere sagt: Egmont kjøpte opp både Ole og bladet hans. De to bladene ble til ett, og Ole Sundø ble bladets disponent og forretningsfører.


Fraktet med hest og slede


I romjulen 1909 ble de første kassene med "Hjemmet - Damernes Blad" sendt sjøveien fra København til Kristiania. Fra Akershus brygge ble de fraktet med hest og slede til en gårdsplass i Keysers gate. Der sto "bestyreren", frøken Signe Dannevig, Sundøs høyre hånd, ved et langbord og fordelte blader til bud og transportører. Da året 1910 ebbet ut, hadde frøken Dannevig hele 25000 eksemplarer hun måtte ekspedere videre.
 

Endelig norsk


23. november 1911 ble det norske "Aktieselskapet Hjemmet" etablert. Formålet var bladutgivelser og forlagsvirksomhet i Norge. Slik ble det norske ukebladet Hjemmet født.
Etter 100 år i tetsjiktet er det tradisjonsrike familiebladet blitt en del av norsk hverdagsliv, på linje med Kvikk Lunsj, geitost og kringle. I hovedtrekk er grunntonen i bladet den samme som for 100 år siden: Beskrive livet slik det er. Møte høy og lav der de er. Gi råd til dem som ønsker det.
Hjemmet for 100 år siden var fylt med artikler om dristige menn i "flyvemaskiner", streiker ute og hjemme, konger og fyrstehus, legespalte, humorside, mote og blomster. Romaner og noveller hørte også med. Hva de handlet om den gang? Glede og sorg, kjærlighet og hat, det samme som nå og til alle tider, ettersom "vårt arme, lille hjerte" - som forfatteren Pearl S. Buck sa - "alltid og overalt er og forblir det samme". Derfor er Hjemmet blitt 100 år.

Denne saken ble første gang publisert 21/11 2011, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også