Anna og Bjarne har vært kjærester i over 80 år

Anna (94) og Bjarne (95) Figenschau fra Tromsø ble kjærester allerede som 14-åringer, i 1930.

Foto: Ingun A. Mæhlum
Sist oppdatert
- Vi ble vel sånn ordentlig sammen da vi var 14, men kjente jo til hverandre både fra lek og skole fra vi var små. Eller hva mor? sier Bjarne og kaster et kjærlig blikk på kona.
Barndommen tilbrakte de i den lille bygda Finnkroken på Reinøya utenfor Tromsø. Her gikk de på søndagsskole og vanlig skole sammen.
Men det var først i tenårene at bekjentskapet utviklet seg til noe mer, og da var det Bjarnes guttestreker som gjorde at Anna så ham i et annet lys.
- Han hadde fått nye sko med rågummisåle, og en gang jeg var hjemme hos ham gikk han på taket med dem. Det imponerte meg, smiler hun.
De to veksler blikk og ler som nyforelskede tenåringer. Åtti år etter ungdomsforelskelsen er de fremdeles sammen.
 

Tunge krigsår


Men det var først i midten av 20-årene at Anna og Bjarne giftet seg.
Viet ble de høsten 1940 i Tromsøysund kirke, like etter at krigen brøt ut. Med en usikker tid fremfor seg, ville de ikke utsette giftermålet mer enn de hadde gjort.
- Vi måtte jo holde bryllup mens det fremdeles var mat i butikkene. Og da krigen brøt ut, visste vi jo ikke hvordan det ville bli, sier Bjarne.
Etter vielsen i Tromsø gikk ferden tilbake til hjemplassen i en fiskeskøyte. Og da paret skulle feires ble like godt hele bygda invitert. På menyen var fårikål - tilberedt av sauen som Anna og Bjarne fikk i bryllupsgave.


Så kom de tunge krigsårene. Heldigvis hadde Bjarnes familie et småbruk som sørget for kjøtt og melk, og som nygifte bosatte de seg derfor i hjembygda Finnkroken, der de tilbrakte krigsårene.
 

Hjemmeværende mamma


Da freden ble erklært, flyttet de til Tromsø. Om vinteren underviste Bjarne i folkeskolen, blant annet i musikk og om sommeren dro han på fiske langs norskekysten.
Mens Bjarne jobbet, var Anna hjemmeværende med ungene, som begynte å komme på den tiden. Først tre jenter, og så en gutt.
Etter hvert begynte Bjarne i administrasjonen på det gamle sykehuset i Tromsø. Og da Anna var ferdig med barneoppdragelsen i en alder av 50 år, begynte hun også i helsevesenet, som syerske og deretter husøkonom på Åsgård sykehus.
- Men da jeg var yngre ville jeg egentlig bli jordmor, røper Anna.
To av døtrene ble senere lærere, mens yngstemann Yngve (55) er lege og førsteamanuensis, og bor i dag et steinkast fra foreldrene, i samme nabolag. Fem barnebarn er det også blitt.
På spørsmål om hva som er oppskriften på et langt ekteskap og et lykkelig samliv, har Anna og Bjarne ikke noen fasit. Men noen råd drister de seg likevel å gi.
- En må være tålmodig, det er viktig å ta hensyn til hverandres meninger. Også må man helst overveie hva man beskylder den andre for, ler Anna.
 

En hjerteknuser


Noen kompromiss i hverdagen er det derfor blitt underveis. Som mennesker flest, er heller ikke Anna og Bjarne helt like.
- Jeg er av typen som vil få ting gjort kjapt, mens Anna er mer grundig, smiler Bjarne og kaster et blikk i Annas retning.
Men motsetningene til tross, vet de å sette pris på hverandre. På spørsmål om hva det beste ved Anna er, svarer Bjarne kontant:
- Hun er flink på kjøkkenet. Hun kan knuse et hjerte med sin matlaging.
Også er hun jo pålitelig.
Om sin ektemann sier Anna, kanskje ikke så overraskende:
- Han er alltid i godt humør. Og skulle han bli sint, varer det aldri mer enn et øyeblikk.
Da Annas helse ble dårlig, var det jo nettopp Bjarne som sørget for å stelle huset og holde humøret oppe. I en ledig stund kan han også sette seg bak orgelet i stua og spille en munter vise eller to.
(Saken fortsetter etter bildet.)
Familiebildene i bakgrunnen er reneste anegalleriet.
MUSIKALSK: I sine yngre dager underviste Bjarne i musikk i folkeskolen. I dag spiller han gjerne en munter vise eller to på orgelet i stua.

 

Stueveggen bak instrumentet er rene slektstavlen. Her henger både den eldre og den yngre generasjonen, som fortsatt lever i beste velgående, side om side.
- Jeg har aldri vært opptatt av bilder, så oss to finner du kanskje ikke der, sier Bjarne.

 

Velstelt hage

Ellers har ektefellene alltid vært glade i friluftsliv. Og det er nettopp en aktiv livsstil og et kosthold med mye fisk, som ifølge Bjarne er årsaken til at de har levd lenge, og vært forholdsvis friske hele tiden.
Og selv om de ikke er like spreke i dag som i sine yngre dager, vet ekteparet fortsatt å sette pris på vakre nordnorske omgivelser.
Utsikten fra husets veranda på toppen av Tromsøya, som de har kalt sitt hjem de siste 30 årene, er nemlig av de sjeldne: Fjelltopper som ruver hundrevis av meter over havet så langt blikket rekker.
Dessuten er de velstelte blomstene på balkongen en perle for øyet. Og i hagen like under, holdes tradisjonene fra oppveksten i Finnkroken i hevd.
- I år har jeg høstet jordbær, men det er også mye annet der, forteller Bjarne, før han gir Anna en varm klem.
På vei tilbake inn i stua, støtter Anna seg på ham. Bjarne hjelper henne så godt han kan.
- Så mye som hun har støttet meg opp gjennom årene, skulle det bare mangle. Hun har jo gitt meg alle de flotte ungene. Ikke sant mor, sier Bjarne, med et bredt smil om munnen.
Anna kan ikke gjøre annet enn å smile tilbake - med et blikk som sier mer enn tusen ord: En oppriktig takk til en mann som har vært ved hennes side gjennom tykt og tynt.

Denne saken ble første gang publisert 03/10 2011, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også