Anne Grete Lindvik på Langedrag
Mamma og bestemor – til to elger!
Da den nyfødte elg-babyen ble forlatt av moren, tok Anne Grete Lindvik (33) på seg foreldreansvaret. Nå kvitterer Svea (2) med å gjøre adoptivmoren til "elgbestemor".
-¿Her er familien min, sier Anne Grete Lindvik og presenterer schæferen Chika (8), elgen Svea (2) og den lille elgkalven Svevin, som ble født på 17. mai.
Vi står i krattskogen i Langedrag Naturpark, mellom Hallingdal og Numedal. Svevin har myk og deilig kalvepels, og han blir tydelig glad da Anne Grete og Chika kommer. Han begynner å hoppe rundt hunden og vil leke. Kanskje han egentlig er en hund?
Elgmamma Svea tar alt med knusende ro. Hun er en stor, voksen elg som rager høyt over sin egen "mamma", Anne Grete. Svea gir henne en vennlig slikk midt i fjeset med en diger tunge.
-¿Det er jeg som er Sveas mamma. Hun har aldri hatt noen ekte elgmamma. Hun ble forlatt før hun hadde fått råmelk eller var blitt slikket ren, kanskje fordi moren ble skremt av en hund. Kalven ble funnet av et jaktlag. De holdt vakt og tittet etter moren i halvannet døgn, for de skjønte at kalven ville dø hvis den ikke fikk mat snart. Da moren ikke dukket opp, tok de kontakt med oss på Langedrag. Det var meg hun fikk mat av helt fra begynnelsen. Dermed knyttet hun seg til meg, som om jeg var mammaen hennes. Hun var ikke rare elgen til å begynne med, men en liten, vaklende kalv som måtte mates med flaske hver fjerde time, hele døgnet. Mamma er jeg fortsatt, sier Anne Grete og serverer en banan.
Hører ulvehyl
-¿Det er ingen hverdagslig opplevelse å være så tett innpå et så stort villdyr som en elg. Det er derfor jeg elsker dette stedet og ikke kan tenke meg å bo noe annet sted. Når jeg våkner om morgenen av ulvehyl og ulende vind, tenker jeg ofte på hvor privilegert jeg er, sier Anne Grete.
Barnevakt
Hovedoppgaven som elgmamma i starten var å sørge for at kalven holdt seg varm og tok til seg næring. Men selv med sovepose ble det i kaldeste laget for den nybakte «moren» nede i elginnhegningen i mai, i 1000 meters høyde over havet. Det var hyggeligere hjemme foran peisen, så hun tok med elgkalven dit. Hunden Chika bare snuste på nykommeren og la seg etter en stund inntil den.
Etter noen dager ruslet elgkalv og hund på tunet for å ta seg en luftetur sammen. Chika var en flink barnepike. Dermed ble Svea først stueelg, så kontorelg, og så en venn og turkamerat både sommer og vinter. Hun var med overalt, og hun likte seg innendørs. Etter hvert ble hun jo altfor stor for vanlige hus, men fremdeles går hun inn i kafeteriaen og i peisestua i hovedhuset hvis hun får anledning.
Annerledes med kalv?
Svea fikk tidlig bli kjent med de andre elgene på Langedrag. Nå bor hun sammen med dem. Men hver gang Anne Grete kommer og roper, løper Svea til for å få kos og klapp. Med et lite rop av lutter glede, slikker hun Anne Grete over hele ansiktet og stryker seg vennlig mot henne for å bli klappet.
I vinter merket Anne Grete en liten forandring i Sveas væremåte. Kunne hun være drektig? Det er ikke så lett å se på en elg, og vanligvis venter de et år til før de får kalv. Men hun hadde jo tilbrakt mye tid sammen med hannelgen Elgvin...
Anne Gretes anelse viste seg å være riktig. I løpet av natt til selveste 17. mai kom en ny, liten kalv til verden. En nybakt elgmor med kalv er svært sårbar. Ville hun plutselig oppleve Anne Grete og Chika som truende? Og ville hun bli en god mamma, siden hun ikke selv hadde hatt noen ordentlig elgmor?
Varsomt gikk Anne Grete og Chika bort til mor og kalv. Nykomlingen hadde reist seg og begynt å suge melk. Svea var på ingen måte skeptisk, men ropte sitt lille rop for å vise Anne Grete at hun hadde noe å være stolt av! Chika snuste på kalven, og kalven snuste tilbake. Kanskje trodde de at de var søsken?
-¿Nå er alt bra. Svevin er frisk og fin, og jeg håper han blir like tam og vennlig som mammaen, sier "bestemor" Anne Grete.
Denne saken ble første gang publisert 23/08 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.