Fargene gjør meg glad

Helt fra oppveksten på Vega på Helgelandskysten har Randi hatt interesse for farger, klær og sko. Da hun gradvis mistet synet frem til hun var 12-13 år, var det fargesynet som gikk til sist.

- Mamma sa at jeg allerede som barn hadde en spesiell interesse for klær og sko. Favorittfargene mine var skarp rosa og skarp blå, for de var tydelige for meg lengst, forteller Randi.

Hun var bare syv år gammel da en jernplate løsnet og falt med flatsiden ned og traff hodet hennes. Det var sterk vind og hun lekte med noen andre barn utenfor bestemors jordkjeller da ulykken skjedde.

- Jeg løp hjem og ble bandasjert av mamma etter alle kunstens regler. Det var ikke bare å gå til lege den gangen, minnes Randi.

Blind som tenåring

Hun tror denne hendelsen påvirket synet hennes. For ca. tre år siden fikk hun bekreftet at hun led av en sjelden, arvelig bindevevsdefekt, PXE (Grønblad-Strandberg syndrom). Da hun fikk slaget mot hodet i barndommen, takket bindevevet i øynenes blodårer for seg.

- Etter ulykken ble jeg brått dårlig med sterk hodepine og lysømfintlighet. Og da jeg begynte i førsteklasse ble jeg mer og mer svaksynt. I andreklasse begynte jeg på blindeskolen i Trondheim. Jeg så lenge farger, men til slutt så jeg bare lys og skygger. I begynnelsen av tenårene var alt synet borte.

Randi har valgt ikke å få egen familie. Men hun har god kontakt med sine seks yngre søsken. De mange vennene og interessene har også gjort livet meningsfylt. Hun interesserer seg for alt fra massasje og astrologi til hypnose og sunt kosthold. For ikke å snakke om farger og stil, samt yoga og annen trening. Som barn og ungdom var hun aktiv i flere idrettsgrener. Det var naturlig at hennes første utdanning gjorde henne til treningsleder. Senere utdannet hun seg til naturmedisinsk aromaterapeut.

- Jeg har erfart mye på godt og vondt med egen helse, og dette har blitt en ballast av erfaringer. I dag driver jeg for meg selv med firmaet Helsejuvelen, og hjelper andre med å finne løsninger på helse og livsspørsmål, forteller Randi.

Hun bruker teknikker som tankefeltterapi, urteterapi, hypnose, coaching, og lysakupunktur.

Blind, men visuell

Randi er visuell selv om hun er blind. Fortsatt ser hun farger i fantasien og i drømmene. Før hang hun opp matchende antrekk på kleshengere merket med blindeskrift. Men nå bruker hun en fargeindikator, et apparat som måler fargebølger.

Hun er svært nøye med fargesammensetningen når hun kler seg. Ikke bare fordi hun vil se bra ut, men også fordi fargene påvirker en selv og omgivelsene. Hun er opptatt av fargelære og fargeteorier, og forteller at farger rett og slett er bølger - raske eller langsomme frekvenser. Disse frekvensene kan påvirke folks psykiske helse.

- Som blind skiller du deg ut på grunn av den hvite stokken eller førerhunden. Ved å være bevisst på hvordan du kler deg, kan du gjøre oppmerksomheten fra omgivelsene mer positiv. Hvordan du kler deg forteller hvem du er, hva du tenker og hvordan du har det både fysisk og psykisk, forklarer hun.

Gikk mannekeng

Da Randi var 14 år gammel, flyttet hun til Oslo for å fortsette på blindeskolen på Huseby. Som ungdom begynte hun å gå mannekeng. Randi var Norges første blinde mannekeng, og med det fulgte en del oppmerksomhet.

- Jeg ville vise at vi blinde også kan. Funksjonshemningen behøver ikke å være et hinder i arbeidslivet. Det ble en del ståhei.

En gang Randi gikk over podiet hørte hun et lite barn si: "Hvorfor faller hun ikke ned, mamma? Du sa at hun kom til å gjøre det!"

- Så hørte jeg moren hysje på barnet sitt, ler Randi og fortsetter: - Det var nok mange som dro dit bare fordi jeg var blind. Jeg gikk ned til barnet, og lot det ta på øynene mine for å kjenne. Så fikk barnet en opplevelse den dagen likevel.

Randi understreker at også blinde bryr seg om utseendet.

- Det er like viktig for oss å føle at en ser bra ut, sier hun.

Selv fikk hun tatovert makeup for flere år siden, både på bryn, øyne og munn. Dersom hun skal sminke seg litt ekstra til fest, bruker Randi en enkel teknikk. Hun lar sminkekosten med et kort skaft hvile litt på kinnet før hun koster kinnbenet med rouge. Så er hun sikker på at hun treffer riktig.

Høye hæler går hun alltid med. Hælene avgir ekko slik at hun lettere hører hvordan omgivelsene er rundt. Også er det jo veldig stilig.

Yoga og pilates lærer hun bort til andre blinde gjennom Blindeforbundet.

- Blinde har lett for å bli stive siden de gjerne går litt anspent for ikke å støte på noe. Det hjelper ikke å kle seg pent om en har holdning som en sekk. Det er fint for blinde å gjøre yoga. Da har de et begrenset område å trene på, nemlig matten.

Stor fargeglede

I motsetning til hva mange skulle trodd, gir farger fortsatt mye glede for Randi.

- Akkurat som seende som tenker på farger og blir glad, ser jeg dem for meg når jeg for eksempel pynter et bord. Stemning kan du skape i farger. Det er veldig moro. Fargene følger årstidene. Rød duk hører julen til. Sommeren har pasteller, mens høsten har gultoner som bladene på trærne.

Før hadde hvert rom hjemme hos Randi forskjellige farger på veggene. Kjøkkenet kunne være blått, og soverommet lilla. Forskjellige farger på veggene ga ulik tilbakemelding.

- Fargene gir oss energi. De blå har langsomme bølger, mens de røde har raske. Nå er det mote med hvitt, så jeg har malt til det. Men hvitt avgir ingenting.

Randi savner ikke å se. Men innimellom kan hun synes det er upraktisk.

- Jeg er glad jeg ikke ser alt det rare også. Og tilbudsskilt påvirker ikke meg. Vi får alle våre prøvelser. Og dette ble min. Blindheten har jeg akseptert. Det er viktig å finne det som gjør deg glad. Det kan være redningsplanken dersom alt tipper. For meg er det farger, sier Randi.

Denne saken ble første gang publisert 08/07 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.