Milepæler i mitt liv

Møtet med far ga meg ro

For fem år siden reiste Nadia Hasnaoui til Marokko for å møte en far hun ikke hadde sett på 35 år. Nå forstår hun hvor viktig hendelsen var for henne som menneske. – Det høres som en klisjé, men brikkene falt på plass. Etter det har jeg følt ro, forteller hun.

- Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor opptatt vi mennesker er av opphavet vårt, sier Nadia Hasnaoui, som føler en indre ro etter at hun fikk treffe faren sin igjen.
- Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor opptatt vi mennesker er av opphavet vårt, sier Nadia Hasnaoui, som føler en indre ro etter at hun fikk treffe faren sin igjen. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert
MØTTE FAREN: –Reisen til Marokko ble et vendepunkt for meg som menneske. Det at jeg endelig fikk møte faren min igjen, har gitt meg ro, sier Nadia. Her sammen med faren Hamid.
MØTTE FAREN: –Reisen til Marokko ble et vendepunkt for meg som menneske. Det at jeg endelig fikk møte faren min igjen, har gitt meg ro, sier Nadia. Her sammen med faren Hamid. Foto: Foto: privat

Fakta

Navn: Nadia Hasnaoui

Alder: 47

Sivilstatus: Gift med skuespiller Kim Haugen, mor til Jesper (18), Adrian (16) og Fanny (11).

Yrke: Programleder i NRK

Aktuell med: Programserien "Litt av et liv" på NRK1 lørdager fremover. Der møter hun kjente mennesker som forteller om sitt liv og ukjente sider av seg selv. Gjestene er Linn Skåber, Lars Monsen, Mona Halvorsen, Harald Zwart, Lene Nystrøm, Petter Stordalen, Alex Rosén og Hans Wilhelm Steinfeldt.

I programmet "Litt av et liv" får Nadia Hasnaoui kjente mennesker til å avdekke ukjente sider av seg selv. Hun er kjent for å være en programleder, som får folk til å åpne seg. Vi bad henne fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv.

Viktig å møte pappa

- Da foreldrene mine skilte seg flyttet moren min og jeg fra Marokko til Norge. Det betydde at jeg mistet kontakten med faren min. Årene gikk og jeg ble voksen. I mange år tenkte jeg at jeg kanskje ikke ville få til å møte ham, og jeg slo meg til ro med at jeg ikke ville få se ham igjen. Når jeg tenkte på det fikk jeg en vond klump i magen. Så, endelig: For fem år siden reiste Kim, barna og jeg til Marokko for å møte pappa, som jeg ikke hadde sett på 35 år. Da hadde barna mine fått kontakt med barna hans gjennom internett. Nå i ettertid forstår jeg hvor viktig denne reisen var for meg. Han er en flott mann, med mye energi, og tempoet hans kjente jeg igjen fra meg selv. Vi var i Marokko i en uke, og ble kjent med både ham og mine halvsøsken. Da jeg kom hjem, var det som om brikkene hadde falt på plass. Jeg følte ro.

Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor opptatt vi mennesker er av opphavet vårt. I mange år forsøkte jeg å minimalisere min egen trang til å møte faren min, men det lå og gnagde i systemet. Nå som jeg har fått svar på spørsmålene mine, er det ikke så viktig å ha hyppig kontakt, men en dag har jeg lyst til å besøke ham igjen.

Jeg følte meg verdsatt

- Eurovision Song Contest på Telenor Arena i mai i fjor er en hendelse jeg aldri kommer til å glemme. Å vite at jeg snakket engelsk og fransk til 100 millioner tv-seere var fantastisk. For meg var det det å få denne jobben, som var stort. Det var en formidabel tillitserklæring som fikk meg til å føle meg verdsatt. Når den internasjonale finalen går av stabelen jobber 1000 mennesker mot samme mål. Bare det føltes enormt flott.

- Når jeg nå lager en tv-serie med mange forskjellige personligheter, er det med stor takknemlighet. Jeg synes det er mye mer spennende å gå inn i andres liv enn å fortelle om meg selv. Jeg blir beriket av å høre andres historier.

TOK MED FAMILIEN: –Kim og barna var med, og det  var fint for dem å bli kjent med mitt opphav, sier Nadia.  Barna heter (f.v.) Jesper, Fanny og Adrian.
TOK MED FAMILIEN: –Kim og barna var med, og det var fint for dem å bli kjent med mitt opphav, sier Nadia. Barna heter (f.v.) Jesper, Fanny og Adrian. Foto: Foto: privat

Skummelt å føde barn

- Å få vår eldste sønn Jesper i oktober 1992 var en enorm lykkehendelse. Tre år tidligere, i januar 1990, hadde vi mistet vårt første barn rett etter fødselen på grunn av en streptokokkinfeksjon. Da jeg gikk gravid med Jesper var derfor både Kim og jeg veldig engstelige. Men jeg fikk flott oppfølging av legen Babill Stray Pedersen, som hadde planlagt å sette i gang fødselen tidlig en morgen før termin. Problemet var at alt gikk tregere enn forventet. Kim skulle spille Hamlet på Oslo Nye Teater og måtte løpe av gårde. I hans sted kom en nær venninne av meg.

- Jeg fødte Jesper med venninnen min som fødselshjelper, og alt gikk bra. Kim sa før han gikk at han ikke ville vite noe mens han sto på scenen, og da han kom etter endt forestilling lå jeg i en stor vannseng med et glass saft og et flagg. Vi hadde ventet med å bade den nyfødte sønnen vår, så det fikk Kim gjøre. Jesper gråt ikke engang, og alt var bare lykke. Nå er eldstegutten vår blitt 18 år. Vi fikk Adrian to år senere og fem år etter kom datteren vår, Fanny. Å føde barn er like skummelt hver gang. Når jeg tenker på at jeg har tre friske barn, er det nesten så jeg må klype meg i armen, så utrolig fint er det.

På hytta til filosofen Arne Næss

- Da jeg som ung programleder i TV2 laget programserien "Jakten på det gode liv", var jeg så heldig å få bli med filosofen Arne Næss senior på hytta hans Tvergastein på Hallingskarvet. Han var en spennende mann å snakke med. Vi satt inne i den kalde hytta og snakket om livet i filosofiske vendinger. Hans nærvær og lekne innfallsvinkel besnæret meg.

- Inne i hytta var det bare 14 grader, men Arne Næss ville ikke fyre. Han mente det var varmt nok. Han var en nøktern mann, som ikke unnet seg luksus. Sjokoladen jeg hadde med som turgodt, la han i skapet som nødproviant. Jeg glemmer aldri dette møtet, og minnes ham som en helt spesiell mann.

Låst inne i et skap

- Som barn opplevde jeg at en venninne låste meg inne i et skap hjemme hos henne. Opplevelsen er sannsynligvis årsaken til at jeg senere utviklet klaustrofobi. I mange år tok jeg ikke heis, og hver gang jeg gikk inn på et offentlig toalett lot jeg være å låse. Det er blitt bedre nå. Før vi dro på familietur til New York sa Kim at jeg måtte øve på å ta heis noen etasjer, men det gjorde jeg ikke, og likevel klarte jeg å beseire frykten og ta heis høyt, høyt opp.

Møte med sterke kvinner

- En av de fineste og vanskelige jobbene jeg har hatt var da jeg for TV2 skulle lede støttekonserten for "Stine Sofies stiftelse". En del av jobben var å intervjue Ada Sofie Austegard, som hadde mistet datteren på verst tenkelige måte i Baneheia i Kristiansand. Ada var så utrolig flott og ubegripelig sterk. Jeg er full av beundring for kvinner som henne. Det får meg til å tenke på Benjamin Hermansen, som ble drept av rasister på Holmlia i Oslo. Jeg har tenkt mye på moren hans og det hun har gått gjennom. Begge disse mødrene mobiliserte da de ble rammet av tragedien, og deres styrke imponerer meg.

20 ÅRS EKTESKAP: –I august er det 20 år siden Kim og jeg giftet oss. Jeg er glad for at han har holdt ut  i alle disse årene, sier Nadia Hasnaoui med et smil.
20 ÅRS EKTESKAP: –I august er det 20 år siden Kim og jeg giftet oss. Jeg er glad for at han har holdt ut i alle disse årene, sier Nadia Hasnaoui med et smil. Foto: Foto: Siri Walen Simensen

Han valgte meg

- Å ha vært gift i 20 år kan ikke kalles en hendelse, men det at Kim valgte meg, er noe jeg er takknemlig og lykkelig for fremdeles. Vi er heldige som får være sammen, og jeg er glad for at han holder ut med meg. Det står helt klart for meg at kjærligheten og helsen er det viktigste i livet.

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også