Benedicte Adrian fikk hjelp til å lete fram sine forfedre

Nå vet jeg bedre hvem jeg er

– Jeg har en arv å videreføre. Benedicte Adrian Mouton (47) smiler og fastslår at det neppe er tilfeldig at hun har søkt ut i verden. Forfedrene hennes på farssiden var vågale og tøffe menn som reiste til arktiske strøk og var venn med polfarerne Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.

FANT RØTTENE: - Jeg har fått vite masse om mine forfedre, og det har gitt megen større forståelse av hvem jeg selv er, sier Benedicte Adrian. Søndag 16. januar kan du følge  med på NRK-programmet "Hvem tror du at du er?" og lære mer om hennes opphav.
FANT RØTTENE: - Jeg har fått vite masse om mine forfedre, og det har gitt megen større forståelse av hvem jeg selv er, sier Benedicte Adrian. Søndag 16. januar kan du følge med på NRK-programmet "Hvem tror du at du er?" og lære mer om hennes opphav. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

Kjendis-slekt på NRK

Seks søndager fremover kan du se på NRK1serie "Hvem tror du at du er?" Flere kjent personer har i samarbeid med slektsforskere gått tilbake flere generasjoner for å se nærmere på hvem og hvor de stammer fra. Blant dem er Bjarne Brøndbo, Christian Ringnes, Unni Lindell og Benedicte Adrian.

- Egentlig burde alle familier ha hatt en bok som fulgte slekters gang. Å gå tilbake til røttene sine og få svar på hvem forfedrene var, er utrolig spennende!

Benedicte Adrian Mouton sitter på en kaffebar i Oslo, og er over middels engasjert. Hun forteller om to særdeles barske forfedre. Gjennom NRK-programmet "Hvem tror du at du er?" har hun fått et mye bedre innblikk i sin egen familiehistorie.

- Det mest imponerende er historien om da min fars bestefar var på jakt i isødet og sovnet etter tre slitsomme døgn uten søvn. Han skulle holde vakt, slik at de andre fikk sove, men duppet av. Han våknet av lyden av et dyr, som snuste, og da han slo opp øynene stod det ikke bare en isbjørn foran ham, men tre, og rifla lå igjen oppi båten. Min oldefar la på sprang og hentet våpenet med tre sultne rovdyr i hælene. Han fikk kastet seg om bord og skjøt alle dyrene. Det hører med til historien at han i mange år senere slet med mareritt, sier artisten.

Benedicte er datter av Hans Christian Adrian fra Sandnessjøen i Nordland og Liv Adrian fra Sandnes i Rogaland. En solid miks av ramsalt humor, heftig temperament og gudfryktig forsiktighet og tålmodighet.

- Mine foreldre møttes i Oslo som akademikere. Begge hadde flyttet fra hjembyen, forteller hun, og minnes en fargerik og til tider heftig familiekonstellasjon.

(Saken fortsetter under bildet)

FIKK HISTORIER: - Allerede som barn fikk jeg høre om bestefaren og oldefaren min, som reiste til Polhavet og kjempet mot isbjørner og naturkrefter, minnes Benedicte. Her sammen med foredlrene Liv og Hans Christian, storebror Cato og lillebror Alexander i en forstad til Oslo.
FIKK HISTORIER: - Allerede som barn fikk jeg høre om bestefaren og oldefaren min, som reiste til Polhavet og kjempet mot isbjørner og naturkrefter, minnes Benedicte. Her sammen med foredlrene Liv og Hans Christian, storebror Cato og lillebror Alexander i en forstad til Oslo. Foto: Foto: privat

- Jeg minnes julaftenene, da pappa etter et glass vin begynte å fortelle om slekten sin. Johan Adrian (1815-1889) ble referert til som den store Johan Adrian. Han var oppdagelsesreisende og utforsket kalde strøk. Han fikk sønnen Hans Christian Adrian (1846-1920), som endret navn til Johannesen. Han ble ishavsskipper, og var kjent som en utmerket kjenner av Polhavet. Hans Christian ble spurt til råds av vitenskapsmenn før seilas, også av Fridtjof Nansen før hans ferd med Fram, forteller Benedicte. Hun legger til at onkelen hennes ble oppkalt etter Amundsen; han het Roald.

EVENTYREREN JOHAN: Benedictes bestefar, Birger, døde ung. Han snakket 12 språk flytende og reiste rundt i verden som guide. Her på tur med et knippe engelskmenn.
EVENTYREREN JOHAN: Benedictes bestefar, Birger, døde ung. Han snakket 12 språk flytende og reiste rundt i verden som guide. Her på tur med et knippe engelskmenn. Foto: Foto: privat

Jeg er stolt

I familien har det gjennom generasjoner gått gjetord om forfedrenes nærkamper med isbjørner, og utfordrende etapper i en ubarmhjertig og nådeløs natur.

- Jeg må få lov til å si at jeg er stolt av å ha et opphav som er sentrale i norsk polarhistorie. Er det ikke barskt? Adrian-slekten har hatt mange ekstraordinære menn. Min bestefar førte arven videre. Det sies at han snakket tolv språk flytende, og reiste rundt i verden og guidet folk i en tid da det virkelig tok tid å bevege seg over landegrensene.

Selv har Benedicte også vært tøff. Hun forlot Norge og satset på London. Der ble hun i mer enn tre år. Nå har hun bodd i Frankrike i 12 år.

- Men jeg har nok også fått mye av forsiktigheten fra min mors familie. I tv-programmet følger vi også mennene fra den siden, og de har en helt annen historie, opplyser hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Kort fortalt: Forfedrene på morssiden vokste opp i fattigslige kår på et småbruk. Mens Johan Adrian og hans slekt satt godt i det, var situasjonen helt motsatt i morens slekt.

ISHAVSSKIPPER: Hans Christian Johannesen med kone og syv barn. Han var en anerkjent ishavsskipper og polfarer.
ISHAVSSKIPPER: Hans Christian Johannesen med kone og syv barn. Han var en anerkjent ishavsskipper og polfarer. Foto: Foto: privat

- Johan Adrian og hans etterkommere levde av fiske og fangst, og var så rike at de eide flere hus. Han og kona bodde eksempelvis i hver sin bolig. Noe av dette hadde jeg hørt før, men i slektsgranskingen ble det funnet flere gamle brev fra slektning til slektning, og det var faktisk utrolig rørende. De skrev så anstendig og la ikke ut i det vide og brede om ting. Likevel var det tydelig hva de siktet til. Mye lå mellom linjene, forteller Benedicte.

Nå ønsker Benedicte at barna skal få lære om den norske slekten, for det er viktig å kjenne til sin egen familiehistorie.
Nå ønsker Benedicte at barna skal få lære om den norske slekten, for det er viktig å kjenne til sin egen familiehistorie. Foto: Foto: Jørn Grønlund

"Du vet hvordan far er". En setning som ikke røper noe, men som likevel forteller mye. Hun nevner den som et eksempel.

- Å se den sirlige, gamle skriften og lese tankene deres, var veldig sterkt. Jeg kjenner at det har gjort noe med meg. Pappa døde julen 2001 og jeg fikk ikke spurt ham nok om alt han visste. Å få historien på plass føles bra, sier hun.

Ser ting med nye øyne

På Polarinstituttet i Tromsø henger det fremdeles bilder av forfedrene til Benedicte Adrian. Både Johan Adrian og Hans Christian Johannesen er behørig nevnt.

- Selv om pappa elsket å fortelle historier om disse mennene, var det en overraskelse for meg at de var så vel ansett. Det gjør meg stolt å vite at jeg er etterkommer av dem. Og faktisk er jeg like stolt av familien min på morssiden fra Vatsendvik i Ryfylke. De kom fra karrige kår. Som en del av arbeidet med programmet om slekten reiste vil til hjemgården, som jeg har hørt så mye om. Min bestefar Lars Vatsendvik kom derfra, og han ble ordfører for storkommunen da Sandnes og nabokommunene slo seg sammen på begynnelsen av 60-tallet. Han gjorde ære på familien ved å kjempe seg ut av små kår, sier Benedicte.

Å se gården var et sjokk, for den holdt på å ramle sammen.

(Saken fortsetter under bildet)

- Men nevøen til min bestefar, Arne, bor der alene. Han fisker sin egen fisk og klarer seg selv, slik generasjoner har gjort der ute. Det er imponerende, understreker hun.

Å fortelle om hele Benedictes slekt i én artikkel, blir nesten umulig, for det er et hav av historier å ta av. Benedicte forteller at hennes bestefar på farssiden, Birger Adrian, rømte til England under andre verdenskrig. Han døde i 1945, ikke lenge etter at han kom hjem til Norge, og det gjorde at hennes far, Hans Christian Johan Adrian, vokste opp uten en tilstedeværende farsfigur.

FRA MORSSIDEN: Benedictes morfar, Lars Vatsendvik, kjempet seg fra små kår og ble ordfører for en storkommune. Her er han i sin 50-årsdag sammen med kona Karen og barna Liv (Benedictes mor, ytterst til venstre), Kjellaug, Kari og Tone. Familietragedien var at sønnen Leiv døde i en trafikkulykke tre år gammel.
FRA MORSSIDEN: Benedictes morfar, Lars Vatsendvik, kjempet seg fra små kår og ble ordfører for en storkommune. Her er han i sin 50-årsdag sammen med kona Karen og barna Liv (Benedictes mor, ytterst til venstre), Kjellaug, Kari og Tone. Familietragedien var at sønnen Leiv døde i en trafikkulykke tre år gammel. Foto: privat

- Jeg ser på alt i min familie med nye øyne etter å ha fått all denne kunnskapen om våre forfedres liv. Ikke minst ser jeg hvor min far hadde temperamentet, viljen, humøret og pågangsmotet fra. Pappa var ustyrtelig morsom når han satte i gang. Stakkars, han hadde det ikke lett i vår lille familie. Han ønsket å kjøpe og kjøre båt, men da han ville vise oss sjølivet, satt vi om bord og bare lengtet etter å komme på land, erindrer hun.

FARMOR RUTH: - Her er farmoren min, Ruth, utenfor frisørsalongen sin med min far Hans Christian (til høyre) og onkel Roald til venstre. De ble oppkalt etter Hans Christian Johannesen og Roald Amundsen, forteller Benedicte.
FARMOR RUTH: - Her er farmoren min, Ruth, utenfor frisørsalongen sin med min far Hans Christian (til høyre) og onkel Roald til venstre. De ble oppkalt etter Hans Christian Johannesen og Roald Amundsen, forteller Benedicte. Foto: Foto: privat

Benedicte sier at hun er takknemlig overfor NRK fordi hun fikk hjelp til å se på familiehistorien.

- Er det noe jeg er blitt minnet om, så er det at tiden vi lever i, preger oss. Min mor drømte om å bli designer, men turte ikke. Når hun satt oppe natt til søndag og sydde klær, fikk hun skjenn av sin far fordi hun ikke holdt hviledagen hellig. Så hun ble tannlege i stedet og drømmen ble aldri virkelighet. Men hun sydde nydelige drakter til seg selv, fortsetter hun.

Barna til Benedicte skal få lære om den norske slekten. Hun innser at det er viktig å kjenne til sin egen familiehistorie.

- Jeg skal plante dem foran fjernsynet og vise dem hva vi fant. Det gjør noe med deg å vite hvor og hvem du kommer fra, konstaterer hun.

Denne saken ble første gang publisert 14/01 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også