Anne-Lise har levd med hjerteflimmer i 35 år

Når hjertet løper løpsk

– De verste anfallene er like utmattende som et maratonløp, sier Anne-Lise Johansen (48) fra Åsgårdstrand. Hun var bare 12 år da hun fikk sitt første hjerteflimmerattakk. Siden har hun hatt utallige.

Anne-Lise Johansen var bare 12 år gammel da hun opplevde hjerteflimmer for første gang.
Anne-Lise Johansen var bare 12 år gammel da hun opplevde hjerteflimmer for første gang. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

Hjerteflimmer

Atrieflimmer (forkammerflimmer) er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse og rammer ca. 65 000 nordmenn. I aldersgruppen over 80 år er om lag 10 prosent rammet. Det ventes at tallet på personer med atrieflimmer kommer til å øke i årene fremover. Ubehandlet kan hjerteflimmer føre til hjerneslag. Hjerteflimmer i seg selv øker derimot ikke faren for hjerteinfarkt.

Når Petter Northug gir alt han har og spurter forbi konkurrentene, er pulsen hans oppe i 190 slag i minuttet. Når Anne-Lise Johansen får et anfall av hjerteflimmer, kan pulsen hennes komme opp i 220 slag i minuttet - selv om hun sitter helt stille. Og slik kan hjertet hennes hamre i vei i opptil en time.

- Slike anfall er så utmattende at jeg må legge meg etterpå. Jeg har aldri besvimt under de verste anfallene, men det er helt fryktelig mens det står på. Kommer det et anfall mens jeg kjører bil, for eksempel, må jeg stoppe, ellers er jeg redd jeg kan skade andre. Det er heller ikke særlig behagelig å våkne av at hjertet raser av gårde, sier Anne-Lise.

Fælt å ikke vite

Hun var ikke mer enn 12 år første gang hun opplevde hjerteflimmer.

- Jeg var på vei hjem fra et arrangement da hjertet - helt plutselig - begynte å galoppere i brystet mitt. Det gjorde ikke vondt, men var veldig ubehagelig, og jeg ble naturligvis fryktelig redd. Foreldrene mine ringte legevakten, men det var ikke noe de kunne gjøre, sier Anne- Lise. Etter det første attakket fortsatte anfallene å komme med ujevne mellomrom. Hun kunne få to anfall på samme dag, eller det kunne gå en måned mellom hver gang det skjedde.

- Aktiv eller passiv, natt eller dag - det var ingenting jeg selv kunne gjøre for å forhindre anfallene. Det å ikke vite når neste anfall ville komme, har nesten vært det verste, sier hun.

- Det å ikke vite når neste anfall ville komme, har nesten vært det verste, sier Anne-Lise.
- Det å ikke vite når neste anfall ville komme, har nesten vært det verste, sier Anne-Lise. Foto: Foto: Jørn Grønlund

Utslitt av piller

Til tross for den uvanlige hjerteaktiviteten har Anne-Lise alltid forsøkt å leve et normalt liv.

- De rundt meg var nok mer engstelig enn meg, sier hun, og forteller at hun spilte håndball og var like aktiv som sine jevnaldrende. Da hun fikk barn, sto hun også på like mye som enhver annen mor.

- De to sønnene mine skulle ikke vokse opp med en mor som ikke orket noe, sier hun.

Anne-Lise var hos lege flere ganger i oppveksten, men følte aldri at noen tok ordentlig tak i tilstanden hennes. I en periode ble det prøvd å minske flimmerattakkene ved hjelp av betablokkere.

- Det hjalp noe, men pillene hadde også den bivirkningen at de gjorde meg dønn sliten. Da jeg var i 20-årene, fant jeg ut at jeg ikke orket å ha det sånn, og sluttet derfor med medisinen, sier hun.

Fikk hjerteinfarkt

Anne-Lise fikk aldri noen forståelse for at hjerteflimmer kunne være farlig.

- Kunnskapen om hva hjerteflimmer er, var nok begrenset da jeg vokste opp. Jeg har helt frem til for et par år siden ikke visst at dette er noe man har forsket mye på. Men jeg er glad for at man har mye større kunnskap og innsikt i dag, og at det nå finnes måter å behandle tilstanden på, for i dag vet man jo at alvorlig hjerteflimmer øker faren for slag, sier hun.

Selv har Anne-Lise heldigvis unngått å få hjerneslag, men i fjor sommer fikk hun hjerteinfarkt. Noen år tidligere fikk hun påvist for høyt blodtrykk, som hun fikk medisiner for.

- Det utrolige er at jeg ikke ante at jeg hadde hatt infarkt. Jeg ble bare så fryktelig sliten. Jeg var helt gåen bare jeg gjorde litt hagearbeid eller gikk raskt over gulvet på jobben. Jeg slet også med magesmerter. At det kunne være noe galt med hjertet, tenkte jeg ikke på før jeg en dag i juli i fjor våknet av at jeg ikke fikk puste. Da kontaktet jeg lege. Han sendte meg videre til spesialist, som etter å ha undersøkt meg kunne konstatere at jeg hadde hatt minst ett infarkt, og at jeg måtte utredes nærmere. I mellomtiden måtte jeg ta piller for å avlaste hjertet. Da ble jeg redd, sier Anne-Lise.

Sist november ble hun operert, og fikk skiftet ut to årer til hjertet.

Vellykket operasjon

- Ventetiden var fryktelig. Det ble tenkt mange mørke tanker da, sier hun, og forteller at hun også er arvelig belastet med hjertesykdom. Moren, som også hadde hjerteflimmer, døde av hjerteinfarkt for fem år siden.

Nye medisiner hjelper

- Hjerteflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som gir uregelmessig puls. Stadig flere opplever å få forstyrrelsen, som gir økt risiko for hjerneslag. Heldigvis kommer det også stadig nye medikamenter som kan hjelpe dem som er hardest rammet, sier professor og avdelingsleder Dan Atar ved Hjertemedisinsk avdeling B ved Ullevål universitetssykehus.

- Det er mange årsaker til hjerteflimmer. Høyt blodtrykk, klaffefeil og hjertesvikt er blant de vanligste. Når vi nå opplever at hjerteflimmer øker veldig i befolkningen, skyldes det at mange flere overlever hjertesykdom, for eksempel et infarkt, at vi stadig blir eldre, og at mange eldre går rundt med et dårlig behandlet høyt blodtrykk, sier Atar.

- Når bør man søke lege?

- Hvis man har vedvarende uregelmessig puls, bør man be fastlegen om å få foretatt et EKG av hjertet. Mange pasienter vil oppfatte flimmeret som uro i brystet og kan kjenne seg svimmel og ustø og få tung pust som følge av rytmeforstyrrelsen.

- Hva slags behandling finnes?

- Vi kan i dag behandle med ulike opplegg. Ved hjelp av et operativt inngrep, såkalt ablasjon, kan forstyrrelsen kureres. Men det er lang ventetid på denne operasjonen, og den er heller ikke førstevalget, for et inngrep i hjertet er ikke uten risiko. Men det er kommet nye, rytmeregulerende medikamenter, og disse er milepæler i behandlingen av hjerteflimmer, sier Atar.

- Hjerteflimmer i seg selv skal ikke være en risikofaktor for hjerteinfarkt, så i min familie er vi tydeligvis "angrepet" fra mange kanter, sier Anne-Lise.

Operasjonen gikk imidlertid bra. I dag er formen god igjen, og Anne-Lise er i full jobb i et bilfirma i Tønsberg. Hun må bare ta piller som holder blodtrykk og kolesterol nede, samt blodfortynnende.

- Kostholdet var bra fra før, så der hadde jeg ikke så mye å hente. Men jeg har begynte å trene mer, og prioriterer meg selv litt mer enn før, sier Anne-Lise.

Hun har ikke hatt flimmerattakk etter den store hjerteoperasjonen, men tør ikke helt å tro at hun er kvitt hjerteflimmeret.

- Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har hatt noen anfall etter operasjonen, og vet heller ikke om det plutselig kommer tilbake igjen. Jeg har en underliggende redsel for at det skal skje. Ironisk nok er det nå kommet en helt ny type piller som hjelper mot hjerteflimmer, men på grunn av infarktet kan hun ikke ta disse.

- Men jeg krysser fingrene, og håper at pulsen heretter bare blir høy når jeg trener, sier Anne-Lise.

Denne saken ble første gang publisert 26/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også