ERKEHERTUGPAR: Charlotte og Maximilian som nygifte. Hun var 17 år gammel, og han var 25.

ERKEHERTUGPAR: Charlotte og Maximilian som nygifte. Hun var 17 år gammel, og han var 25.

Keiserinne Carlota

  • Prinsesse Marie Charlotte Amélie Augustine Victoire Clémentine Léopoldine av Belgia
  • Født 7. juni 1840 i Brüssel
  • Gift i 1857 med sin tremening, erkehertug Maximilian av Østerrike
  • Keiserinne av Mexico fra 10. april 1864-15. mai 1867
  • Død i Brüssel 19. januar 1927

"Keiserdømme, keiser, keiserinne, trone, krone", det var den søteste musikk i erkehertug Maximilian av Østerrike og hans kone Charlottes ører. De var mer enn begeistret da de ble tilbudt en keisertrone i Mexico. Endelig en meningsfull oppgave. Maximilian var yngre bror av den østerrikske keiseren. Sammen med Charlotte var de visekongepar i Nord-Italia, men det var ikke så mange oppgaver forbundet med det. De fordrev stort sett dagene på lystslottet Miramar utenfor Trieste i Nord-Italia. Paret hadde ingen barn.

Det merkelige tilbudet om en keisertrone i Den nye verden hadde sitt utgangspunkt i en finanskrise. I 1861 sluttet den meksikanske presidenten å betale renter på landets enorme lån. Dette hadde ikke lånegiverne tenkt å finne seg i, og ettersom långiverne var Frankrike, Storbritannia og Spania, kunne de sette makt bak kravene.

Tidlig i 1862 okkuperte marinen fra de tre landene havnebyen Veracruz på Mexicos østkyst. Planen var å ta tollinntektene, og så fikk Mexico betale gjelden sin enten de ville eller ikke.

Men Frankrike hadde større planer. Landets keiser, Napoleon 3. (nevø av Napoleon) ville ha kontroll på hele landet, og ikke minst dets rikdommer. Og skulle han skape om republikanske Mexico til Frankrike-vennlig monarki, var det nå eller aldri. I nord var nemlig Mexicos mektige nabo USA opptatt med sin egen borgerkrig og hadde ikke krefter til å bry seg om annet.

Sterk lengsel

Som en passende katolsk monark så Napoleon seg ut erkehertug Maximilian. Kunne ikke han og hans belgiskfødte kone tenke seg en keisertrone? Jo, det kunne de godt.

Som keiserinne av Mexico så Charlotte for seg et rikt og aktivt liv med plikter og ansvar, og til og med vanskeligheter som måtte takles. Dette var hennes oppgave i livet. Charlotte gledet seg så mye at hun tok navnet Carlota, den spanskspråklige versjonen av Charlotte.

PRINSESSE: Charlotte som liten pike.

PRINSESSE: Charlotte som liten pike.

Maximilian var mer forbeholden, i all fall tilsynelatende. Han måtte føle seg trygg på at folket virkelig ville ha ham. Han ønsket ikke å være keiser i et land som ikke ville ha ham, sa Maximilian og forlangte at det skulle holdes en folkeavstemning.

Det var fint tenkt, men ikke særlig dypt. Den franske okkupasjonsregjeringen gjennomførte et valg som selvfølgelig ga et overveldende flertall for å innføre monarkiet og at Maximilian skulle blir deres keiser. 10. april 1864 ble han proklamert keiser Maximilano 1. av Mexico og den nye keiser gjorde seg straks klar for å dra og møte et folk han trodde ville ha ham.

Råtten trone

21. mai 1864 ankommer Maximiliano og hans kone Veracruz. Det tok ikke mange dagene før den nye keiseren innså at store deler av det politiske livet nektet å anerkjenne ham, og at republikanerne og de franske styrkene var i kontinuerlig krigføring.

I 1864 kom også borgerkrigen i USA til sin ende, og dermed hadde Maximilianos keiserdømme i praksis ikke en sjanse. USA var svært negative til å ha en europeisk vasallstat som nærmeste nabo. Nå som krigen var over hadde USA igjen krefter, midler og ikke minst trente soldater til å støtte de meksikanske republikanerne. Maximilianos trone eksisterte utlukkende takket være alle de franske soldatene. Men i 1866 var også det slutt. Napoleon ville ha sine styrker hjem igjen, for krig truet i Europa.

Maximiliano har selv lyst til å gi opp. Det har knapt vært en lykkelig dag i de to årene han og Carlota har vært i Mexico, men Carlota vil ikke vite av noen resignasjon. Hun tok sin mann fast og forlangte at han måtte oppføre seg slik det sømmet seg for hans edle slekt. Nederlag kunne ikke aksepteres. Han får holde seg på tronen, mente Carlota, så skulle hun dra til Europa for å få hjelp til flere soldater.

Det rakner

Overfarten tok omtrent to uker, og den første hun besøkte da hun ankom Europa, var selvfølgelig keiser Napoleon 3. Carlota forklarte ham planen for å redde Det meksikanske keiserdømmet, men franskmannen var urokkelig. De franske troppene skulle ut.

VAKKER: Carlota var svært opptatt av utseendet sitt. Selv etter at hun ble gal, var hun nøye med hvordan hun tok seg ut.

VAKKER: Carlota var svært opptatt av utseendet sitt. Selv etter at hun ble gal, var hun nøye med hvordan hun tok seg ut.

Det ble for mye for Carlota, som kollapset helt. Hun begynte å diskutere høylydt med seg selv og trodde folk ville drepe henne. På vei fra Paris til Trieste i Italia pekte hun på en bonde som jobbet ute på åkeren, og mente han var leiemorder. Hun ga ordre til vognmannen om at han måtte kjøre fortere, og selv dekket hun ansiktet sitt med et lommetørkle resten av turen.

Tilbake i Miramar ventet det et brev til henne fra Maximilian. Det ble stadig vanskeligere for ham, og han ba henne å dra til Paven for å få hjelp. Carlota dro til Vatikanet. En morgen raste hun inn i Pavens private leilighet, knelte for ham mens hun skrek at personalet forsøkte å forgifte henne. - All maten de gir meg inneholder gift, og jeg sulter, sa hun - og stakk en finger i Pavens kopp med varm sjokolade, og slikket av den.

Hun insisterte på å tilbringe natten i Vatikanet, og en sjokkert pave fikk redd opp en seng til henne i biblioteket. Hun ble dermed den første og eneste kvinnen som har overnattet i Vatikanet, i alle fall offisielt.

På rommet sitt hadde hun levende høner bundet til bordbena, og når tjenerne skulle slakte og tilberede en, måtte de gjøre det mens Carlota var til stede. Når hun var tørst, tok hun Pavens glass og fylte det i en offentlig fontene. Det gikk ikke lange tiden før slektningene hennes ble varslet og hun ble fraktet tilbake til Miramar. Da hun kom dit, var hun langt inne i et psykotisk sammenbrudd.

AMBISJONER: Carlota kunne ikke motstå fristelsen til å få en krone på sitt hode. Dessverre hadde hun ikke den nødvendige mentale styrken til å tåle den dramatikken det valget skulle få.

AMBISJONER: Carlota kunne ikke motstå fristelsen til å få en krone på sitt hode. Dessverre hadde hun ikke den nødvendige mentale styrken til å tåle den dramatikken det valget skulle få.

Den lange slutten

I Mexico ble Maximiliano til slutt omringet, fanget og henrettet. Republikanerne ville sikre seg at de europeiske statene ikke forsøkte å blande seg inn deres anliggende én gang til. Maximiliano ble 34 år og hadde vært keiser i tre år og 35 dager.

I Miramar fikk Carlota beskjed om hva som var skjedd med mannen hennes. Historien forteller at hun så utover Adriaterhavet og sa: Jeg skal vente på ham i 60 år. Det var i alle fall det hun gjorde, på sitt vis.

Etter hvert som Carlotas lidelse utviklet seg, forsvant paranoiaen, men hun var ofte svært forvirret. Hun lo, gråt, holdt monologer og snakket usammenhengende. Av og til hadde hun klare perioder da hun snakket normalt, leste bøker og spilte piano. Samtidig ble raserianfallene hyppigere. Hun knuste møbler og vaser, rev i stykker bøker og kuttet opp malerier. Men hun ødela aldri gjenstander som minnet henne om Maximiliano, og hun forble dypt forelsket i sin mann og forgudet alle tingene de hadde hatt sammen.

Carlota gjenvant aldri sin mentale helse, og da hun døde i Brüssel i januar 1927, 86 år gammel, trodde hun fortsatt at hun var keiserinnen av Mexico.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!