Jeg skulle så gjerne sett barna våre

Tore Henriksen virker som en hvilken som helst mann. Helt til man oppdager at han også har på solbrillene innendørs. Sittende ved hagebordet, vender han ansiktet mot den han snakker med. Det er ikke lett å gjette at han ikke ser så mye som et lysglimt fremfor seg.

- Jeg følger lyden. Synes det er fint når jeg prater med noen. Det er mange som ikke tror at jeg er blind, og noen ganger må jeg ta av brillene for å bevise det. Men for meg er alt svart. Jeg ser ingenting, understreker han.

Tore var nylig blitt blind da han møtte kona Eldbjørg Arntsen Henriksen (45) for første gang i 1989, 31 år gammel. Litt etter kom synet noe tilbake, for så å forsvinne for godt. Det var senkomplikasjoner av type 1-diabetes som hadde forårsaket blindheten.

- Da jeg hørte at det skulle komme en blind mann til et bryllup jeg skulle i, trodde jeg at dette ville være en stille og rolig fyr. Men der tok jeg grundig feil. Han ankom med et brøl: «Er det noen her?» Det viste seg at han både hadde snakketøyet i orden og humoren på plass, så der fikk jeg meg en lærepenge, forteller Eldbjørg.

På denne tiden var Tore gift, og Eldbjørg hadde også en kavaler. Men da begges forhold tok slutt, ba Tore henne med på en Sydentur sammen med felles venner. «Ta med pass og bikini!» lød beskjeden.

- Da ble vi bedre kjent. Han imponerte meg så. Hans positive holdning til livet er beundringsverdig, sier hun.

Kulest av alle fedre

Tore var 29 år da han fikk vite at han kom til å bli blind. Selv om håpet fortsatt var der. Men den dagen han skjønte at han kom til å bli helt blind, kikket han seg i speilet og sa: «Dette her - dette skal jeg greie».

I løpet av et drøyt år ble han skilt, blind og mistet både jobben og huset.

- Det var en tøff tid. Om du lukker øynene og tenker at det skal være mørkt resten av livet, får du noe å tenke på, sier han alvorlig.

Like etter at kjærligheten til Elbjørg begynte å blomstre, fikk han synet tilbake en kort periode, men så ble han blind for godt, 32 år gammel. Men han rakk i hvert fall å se jenta han skulle gifte seg med.

- Jeg så at hun hadde lyst hår, og fikk sett ansiktet hennes. Jeg så ganske bra en stund da, minnes han.

Barna Kristiane (18) og Håvard (14) har han derimot aldri sett, men han har en viss formening om hvordan de ser ut.

- Jeg har jo fått forklaring på hvordan de ser ut, så jeg har en anelse. Det blir som å snakke i telefonen med noen. Du kan gjette deg til hvordan noen ser ut, men det stemmer jo aldri helt. Jeg skulle gjerne ha sett barna mine. Men det er det ikke noe å gjøre med, sier han.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

Kristiane og Håvard synes faren fungerer som bare det.

- Det eneste vi merker, er at det er mamma som kjører oss i bilen og sånn. Men alle vennene våre synes pappa er kulest av alle fedre, sier de med et smil.

For Eldbjørg går det fint å ha en mann som ikke kan gi komplimenter for det ytre på samme måte som andre seende kan.

- Har jeg pyntet meg, spør han hva jeg har tatt på meg av farger, kjenner på smykkene og hvordan jeg har håret. Jeg føler at jeg får oppmerksomhet, sier hun.

- Vi tilbringer mye tid sammen og blir derfor godt sammensveiset som ektepar, tilføyer Eldbjørg.

De demonstrerer hvordan han diskré holder et tak i albuen hennes når de ferdes ute i butikker eller på dans. Begge er glade i å danse swing. Men når Tore ikke danser med kona, er det idrett som står i hodet på ham.

Syklet «Birken» i blinde

I 2008 gjennomførte tøffe Tore et karsstykke uten like. Han syklet «Birken» solo som første blinde mann.

Birkebeinerrittet, som er verdens største terrengsykkelritt og går fra Rena til Lillehammer, er ikke beregnet på blinde. Men Tore og ledsageren stilte til start. Ikke på tandem, men på hver sin sykkel. Ledsageren foran med musikkanlegg på bagasjebrettet, og Tore fulgte lyden. Etter åtte og en halv time passerte han målstreken. Han så den ikke, men hørte alle jubelropene. Hendene i været. Champagne. Og kona møtte ham med stor seiersklem.

- Å sykle ni mil solo over fjellet i blinde - den er rå! utbryter Tore stolt. Ingen har klart det han gjorde.

Før han ble blind, jobbet Tore som galopptrener på Øvrevoll galoppbane i Bærum og som stallmester i Lier. Han arbeidet med hester i 17 år og syntes det var utrolig spennende. Særlig å ri inn nye hester.

Etter at han ble blind, drømmer han fortsatt om hester i sprang over hindre.

- Jeg kan fortsatt ri, men ikke over hindre. Det er rart, men jeg drømmer bare om det jeg så før jeg ble blind. Og det er stort sett om hester, forteller han.

Utrolig upraktisk

Selv om synet har sviktet, er «det indre øyet» - fantasien - god å ha. Blant annet ser han mye på film sammen med kona. Lyden, i tillegg til konas forklaringer, er nok til at han ser for seg filmen. På samme måten har han memorert hele huset de bor i.

- Å være blind er utrolig upraktisk. I begynnelsen snublet jeg i støvsugeren på let etter moppen. Man blir forferdelig sliten av hele tiden å skulle lære seg ting. Bare det å skulle finne frem til det man trenger. Heldigvis har det gått

seg til. Men det tar litt lang tid å få noe gjort. Men man klarer utrolig mye også som blind, sier han.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

Overgangen var stor for Tore da han ble uføretrygdet. Han følte seg unyttig. Men i dag er han husfar i hjemmet og ordner i stand alt mens Eldbjørg er på jobb som arealplanlegger i hjemkommunen.

- Å miste jobben var nesten verre enn å bli blind. Men jeg har vent meg til det nå. Jeg får gjort mer i dag enn jeg gjorde før. Nå har jeg tid til å trene så mye jeg vil. Jeg har reist alene til USA og deltatt i maraton på rulleskøyter som eneste blinde i verden. Ikke noe problem, sier han med sin sedvanlige munterhet. For kona har det heller ikke vært noe hinder at mannen mistet synet.

- Jeg var ikke så opptatt av at han måtte se. Jeg har alltid kunnet ta et tak selv. Det aller viktigste er at han er positiv og ser muligheter fremfor hindringer, sier hun.

For familien Henriksen er livet godt, de er en aktiv familie som er mye ute på tur sammen.

- Best av alt er at vi lever et helt vanlig familieliv, sier de.

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.