Jeg har det godt
-På mange måter kan jeg ikke ønske meg noe mer i livet, sier Inger Lise Rypdal. Nå er hun klar med nytt show der hun har hentet frem sangskatter som "Fru Johnsen" og "Det var en spennende dag for Josefine".
- Det føles rart, men også fint, å hente frem alt det gamle, sier Inger Lise Rypdal.
Vi er hjemme hos den tilsynelatende evigunge artisten i hennes lyse, flotte leilighet i en grønn lunge i Oslo. Hun serverer grønn te, og er tilstedeværende og imøtekommende. Damen, som sang "Det var en spennende dag for Josefine", "Fru Johnsen", "Romeo og Julie" og mange flere slagere, ser ikke en dag eldre ut enn førti.
- Jeg har det godt. Endelig var tiden inne til å ta et tilbakeblikk på karrieren min, smiler hun.
Inger Lise vokste opp i en musikalsk familie på Lena i Toten. Farfaren spilte og sang, og faren var musiker på fritiden, men hadde ordentlig arbeid ved siden av - slik det var den gangen.
- Han spilte på Grand Hotel på Gjøvik, og jeg var ofte med. Etter hvert fikk jeg synge litt, og da jeg ble tenåring begynte jeg å synge i "Mosquitos", et band på Gjøvik. Vi øvde i et gammelt trykkeri, og det var en fantastisk tid. Ennå har jeg et spesielt forhold til de luktene det er i et lokale der det trykkes bøker, forteller hun.
Inger Lise vant en talentkonkurranse. "These boots are made for walking", sang hun, og så ble hun med i soulbandet Wentzel.
- Jeg visste tidlig at jeg ville leve av musikken, men i begynnelsen trodde jeg at jeg skulle bli friserdame. Det slo jeg fort fra meg da vi fikk gitt ut platen "Get Closer", og var med i et pop-program på fjernsynet. Foreldrene mine hadde ikke så mye de skulle ha sagt, minnes hun.
Heldigvis var hun en jordnær jente fra landsbygda, med mye fornuft i bagasjen hjemmefra. Karrieren skjøt fart. Inger Lise sang på Club 7 i Oslo og ble oppdaget av Arve Sigvaldsen, som fikk henne i platestudio. Der laget de "Romeo og Julie", som ble en landeplage både i Norge og Sverige.
- Jeg dro på haiketur rett etter at vi var ferdig med innspillingen, og var på reise da låten gikk inn på 1.plass på VG-listen. Da jeg kom hjem var jeg popstjerne, og det var i grunnen ganske så surrealistisk. Jeg var så vidt fylt 18 år og skjønte lite av det som skjedde, forteller hun.
Stjerne over natten
Inger Lise var en ung kvinne, en jente fremdeles, og hun ble stjerne omtrent over natten. Hun klarte ikke helt å ta det inn over seg.
- Jeg var en hippietype, som var vant til å gjøre og si det jeg ville. Brått ville andre ta regi over mitt liv, og jeg måtte forholde meg til regler på hva jeg kunne si. Det likte jeg ikke, erindrer hun.
Oppdragelsen hun hadde fått hjemme ga henne trygghet. Foreldrene hadde vært flinke til å gi henne ansvaret for egne valg og det fungerte bra. Uredd, seriøs og nysgjerrig gikk hun inn i nye ting.
I 1967 forelsket hun seg i Terje Rypdal, som også var musiker, popstjerne han også, i bandet Dream.
- Det var den store kjærligheten. Vi giftet oss i 1969, sier Inger Lise. 110 gjester feiret paret i tre dager i det som den gangen var det store kjendisbryllupet, på en stor gård på Toten. Avisene kastet seg over - det var en stor begivenhet at to popstjerner slo seg sammen og lovet hverandre evig troskap.
Jobbet sammen
I mange år jobbet ekteparet Rypdal sammen. De første årene bodde de i Oslo, men da de fikk barn, førstemann i 1970, flyttet de etter hvert til Toten.
Ingen, som var stor nok til å høre på radio og se på fjernsynet kan ha unngått å få med seg hvem Inger Lise Rypdal var på 70-tallet. Hun ble dronningen av Norsktoppen. I tillegg til egne bestselgere var hun også med i "Treff" -serien, med Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen.
Vi jobbet hardt og reiste mye, sier hun.
Jenta fra Toten viste seg å ha flere talenter. Hun fikk store roller i filmer som "Ungen" og "Kjære Maren". Inger Lise var småbarnsmor, skuespiller og popstjerne.
- Terje og jeg reiste mye også. Mine foreldre stilte opp og passet sønnen vår når vi var på turné. I 1977 fikk vi en gutt til. Vi hadde ikke klart oss uten hjelp fra foreldrene våre. Jeg hadde nesten alltid med meg Terje på mine plater - og vice versa, sier Inger Lise.
Å ramse opp alt det hun har gjort og hatt suksess med, er umulig. Listen er alt for lang, men det som må nevnes, er at ektemannen skrev tre av hennes Grand prix-låter, blant annet "Voodoo" og "Tanker". I mange år ble de sett på som et superpar, et bilde på lykkelig kjærlighet. Så brast boblen.
Et nederlag
Hun har alltid vernet om sitt privatliv, og det gjør Inger Lise Rypdal fremdeles. Når hun nå snakker om skilsmissen fra ektemannen i 1985, tenker hun seg godt om.
- Det var et nederlag. En skilsmisse er aldri enkel, sier hun, og minnes at avisene skrev om bruddet før de hadde rukket å informere vennene om det. På store plakater, som var hengt opp overalt, var det et bilde av henne og Terje og over det, skrevet med fet skrift: SKILLES.
- Barna våre følte seg rammet. Det var ikke pent. Vi trøstet oss med at det ville komme andre nyheter etter hvert, som overskygget vårt personlige drama, sier hun.
Inger Lise gikk løs på hverdagen som fraskilt og det var en stor overgang å bli alene. Hun måtte gjøre ting på en annen måte enn før.
- Det var trist, og på ingen måte ideelt fordi vi har to barn sammen, men slik ble det. I kjølvannet av slikt føler du alltid en sorg, reflekterer hun i dag. Mer ønsker hun i grunnen ikke å si. Det blir for personlig.
Ville slutte
I de første årene etter skilsmissen fortsatte Inger Lise å gi ut plater og spille i filmer, både i Sverige og Norge, og det ble gitt ut samlealbum med hennes sanger og slagere.
- Så kom jeg til et punkt da jeg tenkte at jeg måtte slutte, at jeg ikke hadde mer å gi. Jeg syntes ikke lenger at jobbene jeg fikk var morsomme. Da ble jeg tilbudt rollen som Edith Piaf, og jeg klarte ikke å si nei. Karrieren min tok en ny vending. I dag tør jeg å si at denne rollen er den som har betydd mest for meg, sier hun.
Hun fikk strålende kritikker for sin tolkning av Piaf og spilte for fulle hus. Inger Lise tok materialet og laget en kabaretversjon. I flere år reiste hun rundt med forestillingen til stor glede for publikum.
- Jeg har vært heldig, men flink også, medgir hun. Hun er alltid nøye på at det hun leverer fra seg er det beste hun kan der og da.
- Å gå på scenen uten å vite at jeg gir publikum noe spesielt, er utelukket - det klarer jeg ikke, understreker hun.
Tror på Gud
Inger Lise har gått løs på mange prosjekter, som ikke umiddelbart har sett ut som publikumsmagneter. "Kvinnen ved brønnen" er et eksempel. Stykket handler om en kvinne, som møter Jesus, og tar for seg historier fra Det Nye Testamentet.
- I flere år nå har jeg reist rundt til kirker og andre lokaler med denne forestillingen, og den har vært et trygt og fint prosjekt for meg som skuespiller og artist. Jeg får drive med det jeg elsker å gjøre, sier hun.
Hun vokste opp i et kristent hjem. Familien på Toten var med i menigheten Filadelfia.
- Jeg er et kristent menneske. Min tro har hjulpet meg gjennom mange vanskelige situasjoner. Væremåten til Jesus er forbilledlig; jeg har ingen ting til overs for fordømmende holdninger, sier hun.
Hun er blitt bestemor til tre små barn, og hun elsker å være sammen med dem. Så ofte hun kan passer hun på dem i leiligheten i Oslo.
- Å få barnebarn har vært fantastisk. Det er en av livets største gaver, sier Inger Lise. På spørsmål om hvordan hun klarer å holde seg så ung, kvitterer hun med et smil.
- Det er gode gener, først og fremst, men jeg er også opptatt av å få nok søvn og lever sunt.
Lykkelig nå
7. oktober er det ingen vei tilbake. Da står Inger Lise på scenen og gir publikum alle de gamle slagerne fra 70-tallet.
- "Det var en spennende dag for Josefine" er selvsagt med. Den ble skrevet av Benny Borg til meg i sin tid, og teksten er sterk den dag i dag. Dessverre er den også aktuell nå. Jeg gleder meg til å hente materialet frem igjen, sier hun.
Før nå har hun rett og slett ikke vært klar til å mimre offentlig.
- Med en karriere, som er så lang som min, er det viktig å gjøre tilbakeblikket på riktig tidspunkt, mener hun.
- Og hvordan er livet ditt nå?
- Det er fullkomment. På mange måter kan jeg ikke ønske meg noe mer. Jeg har fine barn og barnebarn, og en kjæreste, som jeg er glad i. Sorgen er at mine foreldre er borte. Far døde for åtte år siden og mor nå 17. mai. Det er så ferskt at jeg ikke vet helt ennå hvordan sorgen vil slå ut. Jeg satt hos henne da hun døde. Det siste døgnet kunne hun ikke si noe, men jeg så på henne at overgangen til himmelriket var fin. Både hun og jeg så fysisk at lyset kom. Det var vakkert. Men selv om jeg vet at hun har det bra nå, er savnet stort. Lykkeligvis for meg har jeg tre søsken, sier Inger Lise.
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.