Arja Saijonmaa med avslørende bok

Sannheten om Mikis og meg

Fem år tok det Arja Saijonmaa (65) å skrive boken om mannen i sitt liv, den greske komponisten og frihetskjempen Mikis Theodorakis (86). Musikken hans bærer Arja med seg så lenge hun lever, men mannen fikk hun aldri. For Arja har det vært sårt.

Arja Saijonmaa møtte  Mikis Theodorakis på 1970-tallet, og har siden elsket både mannen og hans musikk. Her er Arja og Mikis fra en konsert  på 1980-tallet.
Arja Saijonmaa møtte Mikis Theodorakis på 1970-tallet, og har siden elsket både mannen og hans musikk. Her er Arja og Mikis fra en konsert på 1980-tallet. Foto: Foto: Privat
Sist oppdatert
Sveriges Jazzband  og Arja skapte fin stemning om bord på det gamle motorskipet «Gustafsberg VII».
Sveriges Jazzband og Arja skapte fin stemning om bord på det gamle motorskipet «Gustafsberg VII». Foto: Brimi, Svein

Det gamle, svenske motorskipet «Gustafsberg VII» er lastet med passasjerer som skal nyte noen timer med mat og musikk mens de sakte cruises rundt i Stockholms skjærgård. Praten går dempet over stetteglass med vin og seidler med øl. En høy, slank kvinne i linkjole entrer podiet, og folk slutter å snakke. Arja Saijonmaa har gjort entré.

- Vilken kvinna! utbryter en kar på Arjas eget finlandssvensk.

Arja smiler bredt, så er hun i gang. På fjellstø stiletthæler mot gyngende dekk veksler hun mellom viser og jazz, Taube og Theodorakis. Og endelig, helt til slutt: «Jag vill tacka livet». Arja synger den slik hun har sunget den siden 1970-tallet. Da hun lar siste strofe tone ut i solnedgangen, er det blikkstilt blant publikum. «Och allas sånger som är samma sånger»

Et par lange sekunder henger stillheten i, så braker applausen løs. Noen minutter senere møter vi Arja under dekk. Hun er overraskende lettet.

- Jeg tror publikum likte det! Det virket da sånn, gjorde det ikke? Å, jeg er så glad for at dette gikk bra. Jeg har vært nervøs for denne forestillingen lenge, siden den måtte improviseres.

Etter 40 plateutgivelser, og like mange år som artist, liker Arja fortsatt ikke å ta ting på sparket. Da Arja bestemte seg for å skrive bok om sitt forhold til Mikis Theodorakis, gjorde hun grundig arbeid der også. Fem år tok det. Først i disse dager er «Ung naken kvinne» klar for utgivelse i Norge. Så har da også Arjas forhold til den legendariske frihetskjempen og komponisten til tider vært komplisert.

- Mitt liv er kantet med Mikis Theodorakis. Han ble som en skjebne for meg. Fortsatt spør folk: «Var det noe mellom deg og han derre Theodorakis?» Så banalt! Vår kjærlighet var basert på musikk. Men samtidig elsket jeg ham. Jeg gjorde jo det! Det var komplisert.

Hele historien om Arja og Mikis Theodorakis finner du i boken «En ung naken kvinne - historien om Mikis og meg» (Gyldendal).
Hele historien om Arja og Mikis Theodorakis finner du i boken «En ung naken kvinne - historien om Mikis og meg» (Gyldendal). Foto: Foto: forlaget

Selvfølgelig skjønte han

Da Arja møtte Mikis, var året 1970. På den tiden holdt studentene seg med politiske ideologier, og Arja var radikal. Hun studerte musikk og var glødende opptatt av solidaritetsarbeid og politisk teater.

- Det var ikke i mine tanker å synge annet enn på badet. Men under en teateroppsetning var det noe som måtte synges, og da viste det seg at stemmen min funket. Plutselig var jeg politisk kabaretsanger.

Allerede før hun møtte ham, hadde Arja festet seg ved tekstene til Theodorakis, mannen bak musikken til den kjente Zorba-filmen. Hans musikk var forbudt av juntaen i Hellas, og komponisten levde på flukt fra diktatur og fengsel i hjemlandet. En kveld Theodorakis var i Helsingborg, overvar han en forestilling der Arja fremførte hans sanger. Verdensstjernen ble så begeistret at han gikk opp på scenen og sang sammen med henne. «Arja skal være med meg på verdensturné,» erklærte han. Et par år senere ble det en realitet. Da var Arja forelsket i mannen også, og ikke bare musikken hans.

- Han var så sterk og så blendende - selvfølgelig ble jeg forelsket. Som artist er det ingen som har kommet ham nærmere enn jeg, men utover det torde jeg ikke vise hva jeg følte. Det kjentes sårt mange ganger, for kunstnerisk var vi så nær hverandre. Først for et par år siden fortalte jeg ham hva jeg følte. Da var han blitt en gammel mann, men det var viktig for meg at han skulle få vite det. Det hadde ligget over meg lenge.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

Mikis Theodorakis var da 84 år og bodde i Athen, der han fordrev dagene med å mate fugler og lytte til musikk. I boken forteller Arja ordrett hva hun sa til ham:

Arja Saijonmaa og Mikis Theodorakis på turné i Nord-Norge på slutten av 1980-tallet. Her er de på fisketur utenfor Tromsø.
Arja Saijonmaa og Mikis Theodorakis på turné i Nord-Norge på slutten av 1980-tallet. Her er de på fisketur utenfor Tromsø. Foto: Foto: Privat

«- Vet du at på verdensturneen vår, men egentlig helt siden vi traff hverandre, har jeg vært utrolig forelsket i deg. Virkelig alvorlig. Jeg merket at du prøvde å få kontakt med meg, men torde ikke, og det vokste til et traume som har gnaget og gnaget. Nå må jeg bare få det ut. Bare så du vet det. Jeg har alltid hatt sterke følelser for deg, i ulike blandinger, også negative, men du har vært min - hva skal jeg si - kjærlighet. Eller et drømmebilde av kjærligheten. Jeg har elsket deg. Og kommer til å elske deg for alltid.

Mikis sa fortsatt ingen ting. Han dampet på sigaren. Jeg holdt på å dø, men nå var det sagt. Hjertet banket. Jeg følte meg som en trettenåring. Men samtidig utrolig lettet. En skikkelig katarsis!

- Og jeg som ikke merket noe, sa han etter en lang stund.

- For en idiot jeg er. For en idiot jeg var, la han til og gliste. Og dampet på sigaren fra Fidel igjen.

Selvfølgelig hadde han merket det. Det skjønte jeg. Jeg smilte med. Vi smilte begge to.»

Føler seg likt i Norge

Arja og Mikis turnerte verden rundt både på 1970-tallet og senere. Gjennom årene har Arja utgitt flere plater med Theodorakis-musikk, både med og uten mesteren ved sin side.

- «Kommer du aldri til å synge noe annet enn Theodorakis?» spør folk meg. Da svarer jeg at jeg kommer til å ha hans musikk med meg så lenge jeg lever. Den passer meg og min stemme perfekt, men det utelukker ikke at jeg kan gjøre andre ting også.

Finske Arja slo igjennom på 1970-tallet, og har fortsatt et stort  publikum også i Norge  og Sverige.
Finske Arja slo igjennom på 1970-tallet, og har fortsatt et stort publikum også i Norge og Sverige. Foto: Foto: Svein Brimi

Så lenge Arja har kjent Theodorakis, har han vært gift med Myrthi, en gresk kvinne på hans egen alder. Fru Theodorakis var sjalu på de fleste kvinner som kom i ektemannens vei - og ikke alltid uten grunn.

Selv har Arja bak seg 15 års samboerskap med den nå avdøde, svenske filmprodusenten Lars Egler. Senere var hun forlovet med William Nygaard, tidligere forlagssjef og administrerende direktør i Aschehoug Forlag. Da de møttes i 1994, var Nygaard fremdeles preget av å ha blitt skutt og livstruende skadet i sammenheng med Aschehougs utgivelse av Salman Rushdies roman «Sataniske vers».

- Jeg skulle møte noen folk fra Aschehoug i Oslo, og på vei til Bristol fikk jeg øye på en blek mann som sto utenfor inngangsdøren og kikket på meg og smilte. «Hvem er det der - et bud?» spurte jeg.

Nok en erklært frihetskjempe vant nå Arjas hjerte.

- Men han var under politibevoktning hele tiden, og det samme måtte jeg være når vi skulle møtes. Det ble voldsomt mye hemmelighold og smyging hit og dit med politifolk på slep.

Etter to år ble forlovelsen brutt, men kjærligheten til Norge har Arja bevart.

- Min gode venn Erik Bye fikk øynene mine opp for Norge. «Kom til Norge, Arja!» sa han. «Nordmenn vil forstå deg og like deg.» Det stemte. I Norge føler jeg meg relaxed og godt likt. Folk er høflige. Og Hardangerfjorden og Ulvik - finnes det noe vakrere?

Gjorde hun noe dumt?

Artistoppdrag sender Arja på stadig reisefot mellom ulike land og hennes tre hjem. En leilighet i Helsingfors, et innspillingsstudio med overnattingsmuligheter i Stockholm og et krypinn fra 1600-tallet i latinerkvarteret i Paris.

- Først og fremst har jeg bosted i meg selv. Men jeg føler en egen ro når jeg er i sommerhuset mitt i Mikkeli. Venner holder jeg kontakt med på telefon. Jeg fortrekker stemmer og ikke e-post, for da hører man hvordan folk egentlig har det.

(Teksten fortsetter nedenfor bildet.)

Hvor Arja reiser neste gang, er hun litt usikker på. Det hun vet, er at det blir dobbeltalbum og Norgesturné snart: «40 år med Mikis Theodorakis».

- Jeg er spent på hvordan Mikis vil reagere på boken. Jeg har vært i kontakt med ham mange ganger underveis, men han har ikke lest den. Jeg håper han ikke blir støtt.

En eneste gang gjorde Mikis fysisk tilnærmelse til Arja. Det skjedde på et hotellrom i Paris i 1972. Arja hadde falt i slalåmbakken og hadde benet i gips. Det var første gang de to var alene sammen:

Arja pendler mellom sine tre hjem i Helsingfors, Stockholm og Paris, men søker roen ved sitt sommersted i Mikkeli  i Øst-Finland.
Arja pendler mellom sine tre hjem i Helsingfors, Stockholm og Paris, men søker roen ved sitt sommersted i Mikkeli i Øst-Finland. Foto: Foto: Privat

«Han kom helt bort til meg. En to meter høy kjempe med kullsvart, rufsete hår. Jeg kjente lukten av ham. Han sa noe på gresk. Plutselig bøyde han seg frem og prøvde å kysse meg, først på kinnet og så på munnen. Han begynte å presse meg ned mot sengen. Gipsen bøyde seg som en tykk bjørkestamme, jeg falt ned på sengen som en sekk. Fikk vridd meg opp i stående stilling. Hjertet hamret som besatt. Overrumplet. Flau. Litt av begge deler. Hvordan skulle jeg reagere? Og hvor skulle dette ende? Det var ikke dette jeg var kommet til Paris for.»

- Hjertet sa ja, men fornuften nei. Dette var helt i startfasen av vårt samarbeid, og jeg var redd vi skulle komme skjevt ut. Jeg skulle ønske jeg hadde taklet situasjonen på en mer moden måte, men jeg var ung og sjenert. Jeg har ofte lurt på hvordan ting ville blitt hvis jeg hadde gitt etter den gangen. Men det svaret får jeg aldri!

Denne saken ble første gang publisert 30/09 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også