Tove Røssnes med souvernirer fra Vanuatu; hjemmelagede armbånd og flettede kurver fra Namalene.

Tove Røssnes med souvernirer fra Vanuatu; hjemmelagede armbånd og flettede kurver fra Namalene. © Jørn Grønlund

- Ronja var 16 år da vi dro, og ganske jålete. Hun hadde pakket ned fire maskaraer og gjemt dem på fire forskjellige steder, selv om hun visste at de ville bli tatt fra henne. Vi hadde fått en liste over det man fikk ha med seg av klær. Alt annet ble tatt vekk: Toalettsaker, kamera, mobiltelefon - alt som knyttet oss til vår verden. Nå skulle vi virkelig kjenne hvordan det føles å leve uten. NRK-folkene fant bare tre av Ronjas maskaraer, så hun klarte å få med seg en bitte liten en. Da var hun fornøyd. Selv om hun ikke engang hadde speil og ikke fikk brukt den, var det en liten seier. Og faktisk så var det den jålete tenåringsjenta vår som fant seg best til rette og hadde minst problemer med å tilpasse seg, forteller mamma Tove.

I et helt år har Tove og Rune holdt på sin hemmelighet om hvor de var på lang ferie i fjor sommer. Det er i grunnen ganske rart endelig å kunne snakke om det.

De ble tatt ut som én av tre familier som ble sendt for å leve sammen med et stammefolk et sted i verden i tre uker.

- Det var det eneste vi visste, at det ville bli primitivt. Så man kan jo si at vi var bitte litte grann mer forberedt enn de som dro i første sesong av programmet, sier Rune.

Datteren Ronja er ikke til stede og kan ikke forsvare seg mot maskarahistorien, for hun har reist til Santa Cruz i California som utvekslingsstudent.

- Hun skal gå andre året på videregående der, og har byttet små forhold her på Hvasser hvor alle kjenner hverandre, med en smak av den store verden. Det trengte hun, tror pappa Rune.

- Jeg tror hun var litt lei av oss alle sammen, og i USA slipper hun nok å spise ekle ting, sier lillebror Brage lurt.

- Derfor kan vi jo prate mye om henne, sier Rune blidt, og Tove er enig. Men sannheten er nok at de allerede savner eldstejenta si litt.

Godt å være hjemme igjen, men Tove, Brage og Rune ville ikke vært opplevelsene fra

Godt å være hjemme igjen, men Tove, Brage og Rune ville ikke vært opplevelsene fra "Den store reisen" foruten. © Jørn Grønlund

Midt i jungelen

Vi er på besøk hos en familie der selvhøytideligheten er lav og sansen for humor høy. Og det har de jammen hatt bruk for, for NRK sendte denne øyfamilien som er vant til sjøsprøyt og saltvann i Vestfold, til en øy i et helt annet hav. M

en havet så de ikke noe til. Vanuatu er riktignok et land som består av en gruppe øyer i det sørlige Stillehavet, nordøst for Australia. Her finnes nydelige strender og turisme, men folket de skulle bo sammen med - Namalene - bodde langt inne i regnskogen. Her var hverken hav eller veier. Bare jungel med høye trær. Det var bare så vidt de fikk et glimt av himmelen av og til.

- Det begynte en dag det var skikkelige kaldt i februar for halvannet år siden. Huset var iskaldt, det blåste inn, vannet var nesten frosset og jeg hadde laget middag for fire timer siden - til en mann som aldri kom hjem fra jobben. Jeg var skikkelig sur, sier Tove.

Da han endelig kom, satte hun seg til for å se på TV. Hun fulgte med på en invitasjon om å bli med på «Den store reisen». Halvt for spøk sa hun til Rune: «Det der kan vi søke på, da får vi en skikkelig spennende og billig ferie».

Rune er sivilarkitekt, og Tove er kunstner og hjemmearbeidende. De to traff hverandre da Tove gikk på Kunst- og håndverkskolen, og Rune på Arkitekthøgskolen.

- Et par minutter tittet vi på hverandre, det var det som skulle til, minnes Rune. De bodde noen år i Oslo etter studiene, før de flyttet hit til øya hvor Tove er oppvokst. I 15 år har de bodd i det gamle hvite huset fra 1820 med mye sjel og stort vedlikeholdsbehov. Nå holder de på å bygge et nytt hus nærmere havet, som Rune har tegnet.

IKKE STRÅHYTTE: Tove, Rune og Brage bor i et gammelt hus fra 1820. Datteren Ronja er for tiden utvekslingstudent i USA.

IKKE STRÅHYTTE: Tove, Rune og Brage bor i et gammelt hus fra 1820. Datteren Ronja er for tiden utvekslingstudent i USA. © Jørn Grønlund

Kommuniserte med blyant

Tilbake til det med den billige ferien. Et par dager etter kom Rune hjem og sa at nå hadde han gjort det. Tove, som hadde glemt hele greia, lurte på hva han hadde gjort. Og barna, som ikke hadde hørt noe om det, sa: "Uff, det vil vi ikke være med på".

- Men da vi hadde snakket ordentlig om det alle sammen, bestemte vi oss for å prøve. Det var en lang prosess for å bli plukket ut. Vi har vært på turer sammen hele familien før, og man kan få mange utfordringer selv på greske øyer, hvis man gjør noe annet enn å ligge på stranden. Så vi tenkte at det kunne bli en opplevelse, sier Tove.

- Dessuten fikk vi jo etter hvert forståelsen for at selv om vi måtte leve primitivt, hadde NRK laget et proft opplegg slik at vi var trygge alle sammen. Det ble virkelig en "pakketur" som man ikke kan kjøpe seg eller lage på egen hånd. Vi følte oss trygge selv om enkelte opplevelser ble litt i meste laget, sier Rune.

Familien kom til et lite folk som bor og lever midt i en jungel. De var vennlige mennesker som bare ville dem vel. Namalene har ingen av våre moderne bekvemmeligheter, men de har likevel alt det de trenger rundt seg i skogen.

- Man kan kommunisere med armer og ben selv om man ikke kan snakke sammen, og i tillegg hadde vi blyant og papir. Selv om ikke alle kunne lese og skrive, så kunne vi tegne litt og bli enige, forklarer Rune.

KONTRASTER: Ytterst på Hvasser er det ikke mye som minner om tett, tropisk jungel. Her er det bare hav så langt man kan se.

KONTRASTER: Ytterst på Hvasser er det ikke mye som minner om tett, tropisk jungel. Her er det bare hav så langt man kan se. © Jørn Grønlund

Fortsatt litt hemmelig

Familien er fortsatt forsiktig med å fortelle hvordan de hadde det på reisen.

- Vi fikk mye rart å spise, og opplevde både regn og kaldt vær. Og vi møtte flotte mennesker som det var lett å bli glad i. Akkurat nå kan vi ikke si så mye mer, men dere må følge med på TV i ukene som kommer. I hvert fall er det sikkert at dette har vært en opplevelse for livet, og jeg er glad for at vi fikk dele den med barna våre.

- Jeg tror de er siste generasjon som kan få oppleve noe slikt. Om noen år vil det ikke lenger finnes mennesker som lever slik. Den moderne verden er i ferd med å nærme seg også de små stillehavsøyene, det så vi. Nede på stranden på øya vår, fantes det shorts, mobiltelefoner og noen turister, det så vi da vi kom og da vi dro igjen, sier Rune.

- Ja det var ganske kult. Men uansett var det deiligste å komme hjem til norsk mat og dyna mi, sier Brage.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!