Maria reddet sin kreftsyke tvillingbror

Jeg er så glad for at jeg fant Pedro igjen

11 år gammel ble Maria Kristiansen (34) adoptert av en familie i Vestfossen. Men hun fant aldri roen — ikke før hun fikk vite at hun hadde en tvillingbror. I en sykeseng i Colombia lå broren Pedro, kreftsyk og alene og uten penger til behandling.

SAMMEN IGJEN: I løpet av livet har tvillingene Maria og Pedro mistet hverandre og funnet hverandre igjen to ganger. Nå slipper de ikke taket!
SAMMEN IGJEN: I løpet av livet har tvillingene Maria og Pedro mistet hverandre og funnet hverandre igjen to ganger. Nå slipper de ikke taket! Foto: Brimi, Svein
Sist oppdatert
HARD BARNDOM: Maria vokste opp i et barnehjem der hun hadde mange plikter. Her står Maria med stripet sokker og kjole foran fostermor.
HARD BARNDOM: Maria vokste opp i et barnehjem der hun hadde mange plikter. Her står Maria med stripet sokker og kjole foran fostermor. Foto: Privat bilde

Historien til Maria Kristiansen og Pedro Rincon Arango er spesiell. Tvillingene har aldri vokst opp sammen, men når de er sammen føles det som om de har kjent hverandre hele livet. Pedro og Maria gir hverandre en klem. Øynene stråler. I løpet av livet har de mistet hverandre to ganger. Nå har de funnet tilbake til hverandre for andre gang.

Maria er stolt over å komme fra det vakre landet Colombia. Hun var elleve år da hun ble adoptert til Norge, og forsøkte så godt hun kunne å tilpasse seg et nytt liv i et nytt land. At hun kunne ha familie igjen i fødelandet, hadde hun ingen anelse om. Hun ante ikke at hun kom fra en søskenflokk på åtte. Hun ante ikke engang at hun hadde en tvillingbror. Derfor visste hun heller ikke at han var kreftsyk og trengte hjelp.

Maria og tvillingbroren Pedro var bare to år gamle da storesøsteren rømte med småsøsknene fra gården de bodde på. Mens de eldste barna klarte seg selv, vokste de yngste opp i ulike barnehjem. Selv vokste Maria opp i et hjem i byen Villavicencio helt til den norske adoptivfamilien kom og hentet henne.

- Det var en tøff overgang. Dagene mine hadde bestått av plikter som matlaging, bleieskift og renhold. Jeg samlet inn mat til husets griser og strøk skjorter til mannfolkene i gaten. Å gå fra å ta selvstendige avgjørelser til å bli passet på, føltes som et fengsel, forteller Maria.

Hun kjente hele tiden en indre uro. Og som tenåring følte hun et sterkt behov for å oppsøke sine røtter. Derfor kontaktet hun Adopsjonsforum for hjelp.

Ble kreftsyk

FOSTERHJEM: Her er Pedro på besøk i fosterhjemmet han vokste opp i. Året var 1994, og kreftsyke Pedro var svært dårlig.
FOSTERHJEM: Her er Pedro på besøk i fosterhjemmet han vokste opp i. Året var 1994, og kreftsyke Pedro var svært dårlig. Foto: Privat bilde

Pedro vokste opp uten egen familie. En stund hadde han kontakt med den yngste broren og fikk derfor vite mer om familiehistorien enn Maria. I dag er denne broren trolig soldat hos den beryktede FARC-geriljaen. Pedro fikk vite at han hadde en tvillingsøster som var bortadoptert, og oppsøkte stadig Adopsjonsforums avdeling i Colombia. Her gjorde han forefallende arbeid i håp om nye opplysninger om tvillingsøsteren.

Men i 1990 ble han syk med lymfekreft, 14 år gammel. Ett år var han så dårlig at han lå på sykehus hele året. Penger til rullestol hadde han ikke. Han fikk bare se dagslys de gangene noen rullet sengen hans ut. Det var en tid preget av tunge tanker, tårer, bønner og håp.

Tidligere hadde han vært en rampete gategutt. Nå fikk han et nytt syn på livet. Adventistkirken han var med i, sørget etter hvert for en rullestol. Men han trengte fortsatt penger til behandlinger med cellegift. Pedro hadde vært syk i fire år da Maria kom ham til unnsetning. Takket være Adopsjonsforum hadde Maria med penger til behandling.

Gjensyn for annen gang

Da Maria fikk vite at hun hadde en tvillingbror, falt brikkene på plass. Uroen hun hadde følt, skyldtes at hun hadde en tvilling som trengte hennes hjelp, tenkte hun.

Mai 1994 landet flyet hennes Bogotá. Det ble et hjertelig møte med den til da ukjente tvillingbroren. De to 18-åringene dro med småfly til barndommens by der de gjenopplevde kjente gater og møtte gamle venner fra barnehjemmene.

- Det var en utrolig opplevelse. Jeg var helt i ekstase. Men det var så fælt å se Pedro så syk og tynn i rullestolen. Og å reise fra ham var enda verre. Jeg visste ikke om han ville bli frisk igjen, sier Maria.

Tilbake i Norge klarte hun ikke å opprettholde kontakten med broren, til tross for mange brev. - Brevene ble stjålet. Colombianere tenker lett at de inneholder penger når de kommer fra Norge, forklarer hun.

I Norge utdannet Maria seg til hjelpepleier, og i Colombia kom Pedro gradvis til hektene. Pengene han hadde fått rakk til kreftbehandling i to år, og i 1996 ble han benmargstransplantert. Året etter var han frisk. Gudstroen holdt ham oppe. Med hjelp fra Adventistkirken ble også han hjelpepleier.

Det gikk 10 år etter at de traff hverandre. En dag søkte Maria på Facebook for å se om Pedro var der. Og der var han!

GJENSYN: Ti år etter det første møtet i Colombia fant Maria tvillingbroren Pedro igjen på Facebook.
GJENSYN: Ti år etter det første møtet i Colombia fant Maria tvillingbroren Pedro igjen på Facebook. Foto: Brimi, Svein

- Jeg kunne ikke tro det da navnet hans og bilde av en med rød genser dukket opp. Jeg måtte sammenligne med gamle bilder for å bli sikker på at det var ham, og det var det!

Tenker likt

Først etter flere måneder fikk hun svar fra broren: "Jeg kommer til Norge!"

Siden den gang har Maria jobbet for å få råd til å få broren til Norge. Særlig når barna er hos eksmannen har hun stått på for fullt. Og i mai i år var det nok en gang duket for gledestårer. Etter dette har de brukt tiden til å bli bedre kjent, og de nyter hvert sekund de har sammen. De andre søsknene har de liten tro på å finne.

Mens Maria fikk en adoptivfamilie i Norge, har Pedro vokst opp uten familie. Han har hele livet følt at en bit av ham mangler.

- Da jeg traff Maria igjen følte jeg meg komplett, sier han mens han sitter ute i hagen til Maria. Solen skinner. Han tar seg til brystet mens han forteller.

Siden Pedro har hatt kreft, kan han ikke få barn. Men han hadde alltid tenkt at hans første barn skulle hete Natalie. Det samme har tydeligvis også tvillingsøsteren tenkt. Maria er trebarnsmor til Natalie (14), Niklas (8) og Nikolay (6).

- Vi er så like. Tenker så likt. Det var helt spesielt å møte Maria. Hun er hjelpepleier som meg, og vi har mange like interesser. Vi føler begge på oss når den andre ikke har det bra. Det kjennes som jeg har levd hele livet sammen med henne, sier han.

MOTTAGELSEN: Da Pedro landet på Gardermoen løp Maria forbi sikkerhetssperringene i pur glede med denne plakaten "Velkommen Pedro".
MOTTAGELSEN: Da Pedro landet på Gardermoen løp Maria forbi sikkerhetssperringene i pur glede med denne plakaten "Velkommen Pedro". Foto: Brimi, Svein

- Pedro er huslig som meg, og irriterer seg over akkurat det samme, ler Maria.

Pedro er på besøk på turistvisum. Men han håper å få varig opphold slik at han kan være sammen med tvillingsøsteren for godt. Det er stort for Maria å kunne vise sine barn at hun har egen familie. Og Pedro kan fortelle om familielikheter med øvrig familie i Colombia.

- Det er så godt å kjenne sine røtter. Med Pedro og barna mine her i Norge, savner jeg ingenting. Nå har jeg noe som er mitt, sier Maria.

DETTE ER ADOPSJONSFORUM

Adopsjonsforum er en humanitær forening som har internasjonal adopsjon som sitt hovedarbeidsfelt. Gjennom arbeidet med "Bistand for barn" støtter de også foreldreløse og forlatte barn som ikke er aktuelle for adopsjon. Les mer på www.adopsjonsforum.org

Denne saken ble første gang publisert 25/08 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også