Trude Mostue er Hjemmets dyreekspert
Å leve uten dyr er utenkelig
Trude Mostue (41) har alltid elsket dyr . – Men med tre barn å følge opp og et nytt på vei ble jeg nødt til å redusere antall firbente familiemedlemmer. Nå har vi bare katten vår, Dudley (10), forteller hele Norges dyrlege.
Skriv til Trude
I Hjemmet nr. 35/2010 starter vår nye dyrespalte "Trudes dyreverden". Her kommer veterinær Trude Mostue til å ta opp mange ulike temaer for våre dyreinteresserte lesere. Dersom det er et spesielt tema du skulle ønske hun tok opp, kan du sende henne innspill og forslag.
- Jeg håper Hjemmets lesere tar kontakt med meg, enten de har kjerringråd å dele, eller om de har spesielle historier om dyr. Er det noe du ønsker å ta opp, et problem eller et tema, så send meg noen ord, oppfordrer Trude.
Har du spørsmål til veterinæren, kan du sende en e-post til [email protected] . Du kan også skrive et postkort til Trudes dyreverden, Hjemmet, 0441 Oslo. Trude velger ut hvilke temaer som blir omtalt i bladet.
Ønsker du personlig konsultasjon over nettet, kan du stille spørsmål til Trude Mostue her: www.spordyrlegen.no
Se også klinikken Mostue Lutro Dyreklinikks hjemmesider på adressen www.molu.no
LESERNES EGNE DYREBILDER!
Har du et flott bilde av deg selv sammen med din fjærkledte eller firbente venn? Her kan du sende inn bilder som blir synlige på vår nettside, og du kan se bilder som andre har sendt inn. Utvalgte bilder vil dessuten bli satt på trykk i bladet Hjemmet senere. Klikk her for å komme til side: Min dyrevenn
Trude ble rikskjendis både i Storbritannia og Norge da hun i studietiden ble en av yndlingene i BBC-serien "Veterinærer i praksis". Det var som om den blonde, humoristiske og spill levende norske jenta kom rett ut av fjernsynsruten, og siden det har hun utvilsomt vært Norges mest populære dyrlege.
- Jeg gleder meg til å få kontakt med Hjemmets lesere. Jeg håper at dyreeiere fra hele landet tar kontakt, enten de vil spørre om noe, eller om de bare ønsker å fortelle om sitt spesielle dyr, sier den aktive trebarnsmoren, som nå går med sitt fjerde barn i magen. I tillegg til å bli Hjemmets nye spaltist er hun også aktiv deleier i klinikken "Mostue og Lutro Dyreklinikk" i Bærum, og dessuten har hun sin egen TV-serie på TV2, "Dyrlegene", hvis siste del sendes denne høsten.
- Faste sider i Norges viktigste ukeblad er en fantastisk mulighet til å kommunisere min kjærlighet til hund, katt, marsvin, fugler og alle de andre to- og firbente dyr som finnes. Hjertebarnet mitt er omplassering, sier hun engasjert.
Vi er hjemme hos Trude, i et hus hun er på vei ut av, og midt på kjøkkengulvet ligger en velfødd, gammel katt som matmor helst ønsker at vi bare viser hodet til. Han er nemlig litt i overkant stor. Dudley er familiens overspiser, og han er så morsom når han får mat at matfar Cato Sælid, Trudes samboer, stadig vekk henter frem godsakene.
- Som veterinær fortviler jeg faktisk, for katter får de samme livsstilssykdommene som mennesker, og Dudley står i fare for å utvikle diabetes. Vi må ta et grep, sukker hun, men ler når katten myser mot henne med dovne øyne, som om han vil si: Er det meg du snakker om?
Hund hjalp mot mobbing
Hun er glad hun fikk vokse opp i et dyrekjært hjem på landet. Familien Mostue hadde katter og hund. Den første hunden hun husker var Lady.
- Da jeg var ni år gammel fikk jeg min første hund, golden retrieveren Sara. Som så mange andre barn, opplevde jeg den betingelsesløse kjærligheten gjennom det å ha en trofast og glad firbent venn. Det betydde ekstremt mye for meg, sier Trude.
Den solgule, logrende bamsen kom inn i livet hennes i en periode da hun sårt trengte en å være nær. Hun ble nemlig mobbet på skolen fordi hun gikk i hjemmesydde klær.
- Sara ble som terapi for meg. Samme hvor vanskelig jeg hadde det, så var jeg aldri alene, og alltid var det en som var glad for å se meg. Takket være den kjærligheten tålte jeg å bli mobbet, poengterer hun.
Som veterinær er Trude opptatt av dyrs betydning for folks mentale helse. Hun ser hver dag at dyr gjør ensomhet lettere å bære, og at rare ting dyr gjør, skaper samhørighet og magiske øyeblikk mellom mennesker.
- Riktig dyr til riktig menneske er en setning jeg har hengt meg opp i. Når man bestemmer seg for å få en hund eller katt, er det viktig at det er gjennomtenkt. Altfor mange dyr må omplasseres fordi eierne ikke var klar over hvilken jobb det medførte å få dem. Å se på sin egen livssituasjon er nødvendig før man utvider familien med et mjauende, bjeffende eller pipende vesen, mener hun.
Dyrenes beste
Trude ønsker å bruke sin dyrlegegjerning til å jobbe med dyrs helse og velferd, og hun vil også arbeide forebyggende.
- Alltid må det være dyrenes beste som avgjør hva som bør gjøres. I mine øyne er begrepet "innekatter" helt feil. Katter er dyr som bør få gå ut og jakte og leke, argumenterer hun.
Da hun bodde i England og hadde praksis der, hadde familien flere hunder, to katter, gris og sauer. Da hun flyttet tilbake til Norge innså hun at det var dårlig gjort å beholde dem. De kunne jo få det mye bedre hos andre.
- Jeg omplasserte alle unntatt Dudley. Heldigvis sa foreldrene mine ja til å overta Stanley, den ene hunden, så ham ser jeg ofte. Nå har jeg lyst på hund, men innser at det ville vært dårlig gjort. Katt er perfekt i en hesblesende familiesituasjon som vår. Den lever sitt eget liv og har det supert, understreker den travle dyrlegen.
Samboeren Cato er kommet inn i kjøkkenet nå, og han har hentet en boks kattemat i kjøleskapet. Dudley danser samba og mjauer hest og intenst. De tobente ler høyt og hjertelig. Nei, nei, nei, ikke nå igjen, forsøker matmor seg, men det er for sent, og den kastrerte hannkatten jafser glupsk i seg det han har fått.
- Når vi flytter inn i nytt hus har jeg lovet barna at de skal få hvert sitt marsvin. Da skal de lære å ta ansvar for sitt eget dyr, sier mammaen til Frøya (8), Erik (6) og Hilda (5).
- Og da skal Dudley på slanker'n!
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.