TIPS FRA LESERNE

For å laste opp egne bilder og tips til gode helgeturer, eller for å se hva andre Hjemmet-lesere skriver, kan du klikke her:

Hjemmets ferietips

Alle bilder og all tekst som lastes opp her, blir synlige på nettsiden. Noen utvalgte bilder vil dessuten komme på trykk i Hjemmet senere.

Det lange, smale landet vårt har knallgode muligheter for friluftsliv både til lands, vanns og på høyfjellet. Og det er gratis! Vi trenger ikke betale inngangspenger for å oppleve norsk natur. Allemannsretten gir oss rett til å ferdes fritt til fots og på ski i utmark, og vi kan bevege oss på vann og i vassdrag med båt uten motor, og på dyrket mark når bakken er snødekt eller frosset, fra 15. oktober til 29. april. I utgangspunktet kan vi også ri eller sykle langs stier og veier i utmark, med unntak av de tilfellene der enkelte kommuner kan ha forbud mot dette i hele eller deler av året.

Allemannsretten gir oss tilgang til å overnatte, for eksempel i telt, i to døgn på samme sted uten grunneierens tillatelse. Men husk: ikke nærmere bebodd hus eller hytte enn 150 meter. På høyfjellet er dette sjelden noe problem, da det er langt mellom husene. Vi kan plukke ville bær, sopp og blomster, bare vi husker at enkelte arter kan være fredet og at det finnes lokale unntak.

Selv om allemannsretten gir oss store rettigheter, innebærer den også et ansvar. Vi bør forlate plassene slik vi selv ønsker å finne dem - og ta søppelet med oss hjem sammen med de gode turminnene.

NOE FOR ALLE: Naturen i Norge er gratis og for alle, og DNT (Den norske turistforening) har hytter i fjellheimen som kan benyttes av alle som vil.

NOE FOR ALLE: Naturen i Norge er gratis og for alle, og DNT (Den norske turistforening) har hytter i fjellheimen som kan benyttes av alle som vil. © Foto: Per Roger Lauritzen, fra boken "Norges beste helgeturer"

Norske turisthytter

Den Norske Turistforening har 470 turisthytter som er tilgjengelige for almennheten over hele landet. 430 av disse er betjente, selvbetjente og ubetjente overnattingshytter, resten er serveringssteder, rastebuer og nødlosji.

De betjente hyttene har gjerne aggregatstrøm og dusj og serverer frokost og middag. Selvbetjeningshyttene er utstyrt med proviant og alt utstyr du trenger til matlaging og opphold. Ubetjente hytter har samme utstyr som de selvbetjente, men mangler proviant.

På de aller fleste hyttene overlates det til turistene selv å ordne opp etter seg, og betale. Så langt har det vist seg at de besøkende vet å ta godt vare på dette unike tilbudet. For nærmere opplysninger om åpningstider og adgang til hyttene, se www.turistforeningen.no

Blant hvitveis og rullestein

Den som har opplevd hvitveisblomstringen på Jomfruland, glemmer den aldri.

Rullesteinsøya Jomfruland ligger i skjærgården utenfor Kragerø i Telemark - 15 meter over havet, drøye syv kilometer lang og snaut en kilometer på det bredeste.

TO TÅRN: Det eldste fyrtårnet på Jomfruland er åpent om sommeren.

TO TÅRN: Det eldste fyrtårnet på Jomfruland er åpent om sommeren. © Foto: Per Roger Lauritzen, fra boken "Norges beste helgeturer"

Hvert år i begynnelsen av mai skjer et lite under på Jomfruland: da brer hvitveisen sitt hvite teppe i hele den mektige eikeskogen der. Hvitveis-engene på Jomfruland er viden kjent, og var innspillingssted for den norske filmen om Kristin Lavransdatter.

Jomfruland har et yrende fugleliv, med over 300 observerte arter. Karakteristiske er også de lange steingjerdene som øyas beboere har stablet opp gjennom generasjoner. Midt på øya ligger to hvite fyrtårn; et gammelt og et nytt. Det eldste er åpent om sommeren, og de som tør og orker å klatre til topps blir belønnet med en fabelaktig utsikt.

Gjennom årtusener har bølgene slipt steinene på Jomfruland, og bare det å rusle langs strendene er en opplevelse. Særlig er rullesteinsstranden på yttersiden av øya et fantastisk skue.

Det bor ca. 60 fastboende på Jomfruland, og fire-fem gårdsbruk er fortsatt i drift. Bare de fastboende har lov å kjøre på de få kilometerne med vei som fins der. Øya har gjestehavn dit man kan komme med taxibåt, ferje eller egen båt. Bryggeanlegget har restaurant og kiosk.

På innsiden av øya er det skjermet farvann med fine padlemuligheter, og øya har flere merkede turløyper. Mange tar med seg sykkel og tråkker seg frem på fredelige veier under svale eikekroner. Andre soler seg på svabergene eller tilbringer dagen på de langgrunne og barnevennlige sandstrendene.

De fleste turistene bor på campingplassen, men det er også mulig å overnatte på Jomfruland Hovedgård hvis man bestiller på forhånd via www.visitkragero.no . Flere opplysninger om og nyheter fra Jomfruland finner du på www.jomfruland.net .

FINNETORP: Den såkalte

FINNETORP: Den såkalte "Sjutorpsvandringen" starter og ender opp i finnetorpet Lebiko. © Foto: Per Roger Lauritzen, fra boken "Norges beste helgeturer"

Fra finnetorp til finnetorp

Finnskogen er full av sagn og myter, og egner seg godt for både korte og lange turer.

Finnskogen er et 6000 kvadratmeter stort område som strekker seg langs begge sider av riksgrensen, mellom Hedmark fylke i Norge og Värmlands län i Sverige. Navnet stammer fra de finske innvandrerne som slo seg ned i området på 1500- og 1600-tallet.

Tvers igjennom dette området går den såkalte "Finnskogleden", en 24 mil lang tur-rute som går dels på norsk og dels på svensk side. Turen er delt inn i 13 etapper, med mange overnattingssteder underveis. Du kan legge opp korte dagsturer eller lage dine egne rundturer på opptil 4-5 dager uten å måtte tråkke i egne spor. Den syv kilometer lange rundturen "Sjutorpsvandringen" starter på finneplassen Lebiko, som nås via skogsbilvei fra Kongsvinger til Øyermoen. Etter å ha vært innom seks gamle finnetorp underveis kommer du tilbake til det syvende - Lebiko - igjen.

De mange skogsbilveiene på Finnskogen egner seg godt for sykkelturer. For eksempel går det an å starte ved Varaldsjøen en fredag ettermiddag og sykle til Lebiko, der du overnatter. På lørdag kan du sykle nordover mot innsjøen Store Emten, og kanskje ta en avstikker til Særgilampi, der du kan se hvordan området må ha sett ut før finnene begynte å rydde og brenne skog for å drive sitt sine spesielle svedjebruk; en type jordbruk som gikk ut på å at de brente skogen og dyrket i asken. Her ligger også Morttjernet, der det ikke finnes en enste mort - bare abbor og ørret. Sagnet forteller at en gammel finne trollet bort all morten i vannet da han kom i krangel med noen om fisket. Fortsetter du videre nordover, kan du avslutte dagen på Nedre Øyeren gård. På søndag er det greit å følge riksvei 200 cirka en halv mil til sørenden av Søndre Øyersjøen. Derfra går det flere sykkelruter tilbake til utgangspunktet, Varaldsjøen. Uansett hvilken av dem du velger, får du sett mye Finnskogen-natur i løpet av en slik helg.

Nærmere informasjon om Finnskogleden og overnattingsmuligheter på Finnskogen får du på www.finnskogen-turistforening.no

POPULÆR: Ruta fra parkeringsplassen ved Preikestolen Turisthytte og selve Preikestolen er den mest gåtte av alle merkede fjellruter i Norge.

POPULÆR: Ruta fra parkeringsplassen ved Preikestolen Turisthytte og selve Preikestolen er den mest gåtte av alle merkede fjellruter i Norge. © Foto: Per Roger Lauritzen, fra boken"Norges beste helgeturer"

Norges mest populære fjellhylle

På nordsiden av Lysefjorden ligger den verdensberømte Preikestolen - litt skummel og helt fantastisk.

Foran steder som Venezia, Pompei og Den kinesiske mur har det det amerikanske reisemagasinet National Geographic Traveler kåret det norske fjellandskapet til det beste reisemålet i verden. En av de mest spektakulære fjordene er den 35 kilometer lange Lysefjorden, som skjærer seg inn i terrenget et stykke øst for Stavanger. Langs nordsiden av denne fjorden finner vi Preikestolen.

Utsikten fra dette verdenskjente utsiktspunktet er enorm. Og vissheten om at det er en sprekk tvers over hylla som gjør at den en eller annen gang kommer til å falle i fjorden, gjør det ekstra pirrende å våge seg utpå.

De første turistene som fant veien dit i 1905, skrev begeistrede reisebrev om hvordan det var å bevege seg på den 25 ganger 25 meter nesten vannrette flaten loddrett over Lysefjorden. Dette tiltrakk seg raskt andre turister. I dag besøkes Prekestolen av rundt 120 000 mennesker årlig.

Fotturen dit tar rundt to timer. De fleste starter fra parkeringsplassen ved Preikestolen turisthytte. Stien er godt merket og opparbeidet, med broer og kavledekke over myrer og våte partier. Den siste biten deler stien seg, slik at det er går an å gå deler av turen som en rundtur.

Et annet alternativ er å ta den gamle ruten til Preikestolen, fra før det ble vei i området. Den går fra Revsåna ved Lysefjorden, opp til Revsvatnet og videre frem til Preikestolhytta.

Preikestolhytta er også en attraksjon. Den særpregede bygningen fikk Byggeskikkprisen da den sto klar i 2009. I området rundt er det etablert spesielle leire for barn og ungdom - såkalte basecamper. En er rigget til oppe i trær, en annen ved et vann og en tredje i en fjellvegg. Å overnatte i en av disse kan godt kombineres med en tur til Preikestolen.

I det hele tatt fins det et vell av korte og lange turmuligheter rundt Lysefjorden og Preikestolen. Man kan velge mellom merkede ruter i alt fra frodig skogsterreng til toppturer med vide utsyn. Som ellers i fjellet er det viktig å ha med med skikkelige fjellstøvler og ordentlig fjellutstyr.

Nærmere informasjon om Preikestolen og hytter og ruter rundt Lysefjorden får du på www.stavanger-turistforening.no

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!