Hele Norge fulgte kampen hennes mot kreften:
Regine viste oss hvor skjørt livet er
"Jeg har levd alt jeg kan. Jeg har gjort mitt beste. For å leve. Likevel får jeg ingenting tilbake. Alt er blitt tatt ifra meg. Snart har jeg ingenting igjen." Regine Stokke (18) grep leserne med dagboken sin, som hun la ut på Internett i form av en blogg. Den kreftsyke jenta minnet alle på at livet er verdifullt.
Hun fortsatte: "Mindre og mindre for hver dag. Snart er jeg ingenting. Jeg vil eksistere, men denne kroppen vil ikke bære meg lengre. Alene faller jeg sammen. Ingen andre enn jeg kan kjenne smerten. Desperasjon. Frustrasjon. Jeg kan ikke gjøre noe. Det er ikke opp til meg. Ingenting er opp til meg. Jeg kan ikke føle ansiktet mitt lenger. Jeg antar at jeg døde for ett år siden. Noe har tatt del i meg, noe jeg ikke vil skal være der. Det vil fortsette å spise meg opp til jeg er borte. Jeg vil aldri bli løslatt." Teksten er illustrert med et dystert fotografi av en porselensmaske. Den unge jenta berørte alle som besøkte bloggen hennes.
Skrev om sykdommen
Torsdag 3. desember 2009 sovnet Regine inn i sengen sin, mens mamma, pappa, lillesøster og katten hennes var sammen med henne.
Da hadde hun på det meste samlet en halv million lesere på én og samme dag på nettet. Hun hadde fått flere til å bli blodgivere. Og hun hadde bidratt til et større beløp til kreftforskning. I bloggen skrev hun om ensomhet, redsler, vennskap og varme. Samtidig opplyste hun om kreftsaken og gav den et ansikt.
Det var som 17-åring hun fikk blodkreft. Det skulle føre til en intens kamp, ispedd gode opplevelser det siste året hun levde.
I dag er ikke Regine her lenger. Hun ble bare 18 år gammel. Hjemme i Kristiansund står det lilla og sorte jenterommet tomt.
Lillesøster Elise Stokke (15) og Regines bestevenninne Eli Ann Ommedal (19) forteller om sykdomsperioden.
- Da hun ble syk, tok det ikke lang tid før Regine begynte å blogge. Nå merker alle at det er en som ikke er her mer. Hjemme merkes det godt, det er blitt tomt og stille i huset og alt er annerledes. Det var en stor person som gikk bort. Vi vokste opp sammen, og har alltid vært der for hverandre, og jeg savner henne kjempemye, sier Elise.
Fanget det vakre
Se Regines egne bilder
Klikk på bildet helt øverst for å få frem Regines egne bilder. Når du holder musemarkøren over et bilde, får du frem bildeteksten med flere opplysninger om gjenstandene. Legg også merke til pauseknappen som kommer til syne til høyre under bildet.
Regine ble i løpet av sitt korte liv en kjent person på flere arenaer. Innen fotografi med flere kritikerroste utstillinger, gjennom bloggen "Face your fear" og i media med fokus på kreftsaken. På sykehuset var hun også flink til å snakke med legestudenter om sykdommen. Hun talte hele tiden på vegne av seg selv og andre med kreft. Med sine store, mørke øyne, vevre skikkelse og ærlige budskap krøp hun inn i folkets hjerter.
- Hun var veldig sterk og reflektert. Hun hadde sterke meninger og synspunkter. En smart jente, sier bestevenninnen Eli Ann. De to ble kjent på ungdomsskolen da de havnet i samme vennegjeng. Senere hang de sammen som erteris. Også gjennom hele kampen mot sykdommen. De bakte sjokoladekaker, fulgte TV-serier, og feiret Regines 18-årsdag, med felles venner, en dag hun ikke var forespeilet å oppleve. De reiste også på rockekonsert hvor Regine fikk komme bak scenen. En stor opplevelse. De fløy i helikopter over Trollstigen på vei til musikkfestival, mens på flyet til Kristiansand satt de en seterygg unna den verdenskjente gitaristen, Slash.
Sammen skapte bestevenninnene minner for livet.
- Vi opplevde så mye. I folkemengden under konsertene på Quartfestivalen så jeg hvordan øynene hennes strålte av glede. Om dagen satte vi oss med hver vår is på bryggen. Solen skinte, og Regine knipset bilder av en svane som duppet rundt båtene i kaien. Regine hadde alltid vært glad i å ta bilder. Bildene hun tok var så nydelige. Hun hadde en måte å fange et motiv på som var utrolig spesiell. Det kunne være et blad på skoen eller noe annet smått. Likevel klarte hun å få noe vakkert ut av det, forteller bestevenninnen og fortsetter: Regine var en veldig god venn. Hun var åpen og kunne prate om det meste. Vi hadde det artig sammen. Selv etter at hun ble syk klarte hun å skyve det vonde unna.
Kontakten endret henne
Det var foruten hennes historie, de reflekterte tekstene sammen med de unike bildene hun tok, som trakk lesere. En periode var bloggen Norges mest leste.
- Det var veldig mange som fant hjelp i det hun skrev. Da hun ble syk fikk hun et helt nytt perspektiv på livet. Også kontakten med bloggleserne var med på å endre henne. Hun vokste som person. Men hun forble alltid seg selv innerst inne, sier Elise, Regines lillesøster.
Til sammen ble det skrevet mer enn 42 000 kommentarer til innleggene hennes. Alt fra unge jenter, naboer, andre kreftpasienter, helsepersonell og voksne fulgte ordene til den unge jenta som levde midt i kampen mot kreften. Særlig ektheten blir ofte trukket fram i beskrivelsen av Regines formidling.
Bloggen oppdaterte hun jevnlig - hun skrev om lag to nye innlegg i uken. Det siste innlegget kom bare to dager før hun døde. Leserne fikk følge henne tett, hele den tunge veien. Hun hadde helt til det siste et ønske om å hjelpe andre syke, samtidig som hun kjempet sin egen kamp.
Den siste kvelden hun levde samlet Regine krefter for å ta avskjed med sine nærmeste. Hun overrasket alle da hun sa hun ville stå opp. Hun ville gi et inngravert smykke til bestevenninnen. Det ble en fin stund. Venninnene pratet litt før Eli Ann sa "det er ikke sikkert jeg får se deg mer nå, da" og så gav de hverandre en god klem. Deretter fulgte familien henne på den siste reisen.
- Vennskapssmykket er den fineste gaven jeg noen gang har fått. Hun var en enestående venn. Inskripsjonen i smykket oppsummerer det kort; "Takk. Regine".
Ble kreftsyk
Regines blodkreft utviklet seg fra blodsykdommen MDS.
- Det startet med svimmelhet, hodepine, slapphet og øresus Dette hadde hun en lang stund, men legene fant ikke ut hva som feilte henne. Senere kom blå flekker på beina, hjertebank og at hun blødde når hun pusset tennene. I august 2008 fikk hun diagnosen, sier Elise.
Regines sykdom
Myelodysplastisk syndrom, MDS, er et samlebegrep for flere kroniske sykdommer hvor blodproduksjonen ikke fungerer som normalt, fordi stamcellene i benmargen ikke klarer å produsere modne blodceller. En stor andel av pasientene utvikler leukemi (blodkreft), og MDS kalles derfor ofte "preleukemi".
I januar året etter ble hun transplantert. Det reddet livet hennes, men likevel, etter bare tre måneder kom kreften tilbake. Og denne gangen viste det seg at det skulle bli vanskeligere å redde livet til Regine. Kreften var nådeløs. Med åpent blikk gikk hun i møte med det uunngåelige. Bloggen holdt henne oppe. Hun var derfor ofte å se foran datamaskinen i andreetasje hvor hun satt og skrev. Den var hennes ansikt ut mot verden.
Håpet beholdt hun i det lengste, selv om hun visste det var marginalt. Tidlig i desember det samme året var kampen over. En ung begavet jente var ikke mer. Begravelsen fylte Kristiansunds storstue, Festiviteten, til randen. Ved siden av en pent pyntet kiste, spilte yndlingsbandet til Regine, Wardruna. Sangen "Laukr" åpnet kraftfullt med lyden av fossende vann.
- Det var helt tilfeldig at hun ble rammet av sykdommen. Og det gikk så fort. Vi som hadde så mange planer. Vi skulle reise sammen, få barn samtidig, bli gamle sammen. Men sånn blir ikke livet nå. Hun hadde en fin barndom, det sa hun selv også. Jeg har mange gode minner fra oss sammen. Blant annet lagde vi en gang hytte under bordet med dynene våre og kalte hverandre med baklengsnavn, smiler søsteren og legger til: hun stilte alltid opp som en storesøster gjør, og så hadde hun en så bra humor. Og vi har vært med på alt sammen av ferieturer til Italia, England, Syden, Danmark, og campingferier.
Fin barndom
Som barn var Regine en blid og humørfylt jente. Hun klatret gjerne opp på innsiden av dørkarmene til kjøkkenet, med beina på hver sin side av døråpningen. Eller hun lekte at hun leste opp værmeldingen, ikledd rosa boblejakke, frøkenbriller på nesetippen og en grønn hatt. På videregående skole ble familiens englebarn litt mer "rampete" og var sent ute med venner. En stund hadde hun også en kjæreste hun var mye med. Hun elsket å shoppe klær, og da damene i familien dro på jentetur til London i 2008, var hun i sitt ess. Men hun var også svært glad i å fotografere. Noe hun begynte med tidlig.
Fra familiens brune hus er det utsikt mot sjøen hvor de to søsknene gjerne tok seg båtturer om sommeren. Rundt det ruvende huset ligger en stor hage, og bak det befinner det seg en skog. Der pleide Regine å gå turer og avbilde naturens små kreasjoner. Også mens hun var syk. Skogen sammenliknet hun med sitt eget følelsesliv. Og at den ble rasert til fordel for utbygging av hus mislikte hun sterkt. Utbyggingen var for henne som kreften som herjet i kroppen. På lik linje tok den over naturen og livet. Natur og dyr betød mye for 18-åringen. Budskapet til Regine var tydelig: Ta vare på livet! Ved å gi ut bloggen som bok også etter sin død har hun overvunnet noe av det som tok bolig i henne.
- Regine var så snill og omtenksom. Når hun så på musikkvideoer eller serier på TV, lå hun gjerne i pysjen og koste med pusen. At hun ville gi ut bloggen som bok, viser også hennes omsorg. Det er så godt å ha fulgt hennes siste ønske, sier Elise.
Denne saken ble første gang publisert 06/07 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.